Overvannshåndtering – vi trenger mer enn penger
På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet gjennomført en høring om forslag til endringer i vann- og avløpsanleggsloven samt forurensningsforskriften om etablering av et mulig overvannsgebyr. Men det trengs langt mer enn penger fra et nytt gebyr for å etablere forsvarlig overvannshåndtering – bedre samspill, blant annet.
Overvannshåndtering – vi trenger mer enn penger
På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet gjennomført en høring om forslag til endringer i vann- og avløpsanleggsloven samt forurensningsforskriften om etablering av et mulig overvannsgebyr. Men det trengs langt mer enn penger fra et nytt gebyr for å etablere forsvarlig overvannshåndtering – bedre samspill, blant annet.
Naturbasert overvannshåndtering – erfaringer fra 2016
Naturbasert overvannsdisponering, eller lokal overvannsdisponering (LOD), oppleves fortsatt tidvis som noe nytt og utfordrende å bygge. Bli med til prosjektet Brueland gård i Sandnes, hvor Aros arkitekter var landskapsarkitekt for sitt første prosjekt med LOD i 2016.
Naturbasert overvannshåndtering – erfaringer fra 2016
Naturbasert overvannsdisponering, eller lokal overvannsdisponering (LOD), oppleves fortsatt tidvis som noe nytt og utfordrende å bygge. Bli med til prosjektet Brueland gård i Sandnes, hvor Aros arkitekter var landskapsarkitekt for sitt første prosjekt med LOD i 2016.
Fra milliardutgift til kinderegg: Start med overvannet!
Det kommunale investeringsbehovet innen vann og avløp for perioden 2025–2045 anslås å være mellom 411 og 535 milliarder kroner, ifølge en rapport fra Norsk Vann. En vesentlig årsak til at kostnadsestimatet har så stort sprik, er at kommunene har stor påvirkningskraft på det endelige kostnadsnivået – det handler om hvordan vi velger å innrette og gjennomføre investeringene.
Milliardvalg og VA-journalistikk med hull
Like sikkert som at Norsk Vann publiserer en (ny) rapport som bekrefter at vann- og avløpsavgiften vil øke betydelig i nær fremtid, er det at beløp og behov presenteres med krigstyper i landsdekkende og lokal presse. Like sikkert er det også at muligheten for å gjøre ting bedre, når en likevel må investere formidable beløp, får tilnærmet null oppmerksomhet.
Nytt NMBU-kurs: Modellering av overvann
Som følge av klimaendringer, utdatert ledningsnett samt ny kunnskap og krav, må overvannet håndteres bedre. Det fordrer mennesker med kompetanse på beregninger og modellering. Derfor tilbyr NMBU et kurs for ingeniører og andre med noe erfaring med (eller stor interesse for) modellering av overvann.
Sirkulærdisponering av vann til snøproduksjon
Ljan Alpinklubb, en dugnadsdrevet klubb i Oslo, er tildelt et betydelig beløp fra Oslo kommune. Pengene skal gå til å oppgradere anlegget og bidra til en mer bærekraftig drift, blant annet ved å gå over til å bruke elvevann, fremfor drikkevann, til snøproduksjon.
Målrettet kortkurs innen overvannshåndtering
På NMBU på Ås har 24 studenter akkurat gjennomført den første av to samlinger av kurset Håndtering av overvann. Om noen uker følger samling to, før en frivillig hjemmeeksamen. Pensumet er omfangsrikt og konkret, og undervisningen er praktisk rettet, med flere engasjerende øvelser.
VERBENA – verktøy for bedre klimaløsninger
Klimatilpasning gjennom naturbaserte løsninger er ikke lengre nytt, det er heller ikke valgfritt, verken for utbyggere eller administrasjon. Likevel er det fortsatt ubrukt og ukjent landskap i alt for mange kommuner. Økt kunnskap om hva, hvordan og hvorfor er nøkkelen for at verktøyene skal tas i bruk og bli trygge.
OGSÅ PÅ VANNFAKTA:
KS advarer: Kommuner kan stå uten lovhjemmel for VA-gebyrer
Norske kommuner med gebyrforskrifter fra før 2012 kan ved årsskiftet miste retten til å kreve inn vann- og avløpsgebyrer. Hvor mange kommuner dette gjelder er uklart, men i et brev fra KS til Klima- og miljødepartementet beskrives faren for at minst 33 kommuner, men med stor sannsynlighet flere, vil måtte dekke VA-kostnadene over kommunekassen.
Norske boliger trues av dårlig drenering
Klimaendringer, med kraftigere nedbør, i kombinasjon med enorme vedlikeholdsetterslepet på den norske boligmassen, gjør at norske boliger har høy risiko for vannskader forårsaket av vann utenfra. Hvert tredje bolighus i Norge har feil og mangler ved dreneringen eller ligger i et risikoutsatt område for skader ved værhendelser.
Lekkasjesøking: Maskinlæring og KI tetter kostnadshull
Kommuner opplever å drukne i oppgaver, og kommer neppe til å få kapasitet til å rekke over alt. De trenger ikke å ansette nye mennesker for alle oppgaver, de kan kjøpe kompetanse på spesialfelt og spare betydelige summer.
Digitalisert data-uthenting for mer effektiv VA-drift
Alt for mye lagret kunnskap ligger så å si utilgjengelig (og avgjort ubrukt) i filer, skuffer og skap. Kommuner sitter på enorme mengder historiske rørinspeksjoner, kunnskap som trengs for faktabaserte avgjørelser og prioriteringer for ledningsrehabilitering. Asker kommune har tatt de inn i et egenutviklet system for dataflyt, som gir moderne datadrevet VA-drift.
Enklere tilgang til kunnskap for vannbransjen
– Og forhåpentligvis også for mennesker utenfor vannbransjen, som har interesse for det som skjer der. Norsk Vann har nylig lansert sine nye nettsider, målet har vært å gjøre kunnskap og ressurser enda mer tilgjengelig for alle som er opptatt av vann og avløp i Norge.
Aktuelle temaer
Bærekraft
Vann og nærmiljø
Jobber med vann
Tips til deg som har hus
Flere saker
TraineeVANN – 10 ledige stillinger!
Årets traineeVANN-kull samlet på Norsk Vanns årskonferanse i Stavanger i september i år. Nå er det lyst ut 10 nye stillinger for unge som...
Rambøll inviterer til fagseminar i Sveits
Å reise til Sveits for å lære er selvfølgelig en betydelig investering, men noen ganger er spørsmålet: Har vi råd til å la være?
Hvordan står det til med mikroforurensninger fra avløpsvannet hos dere? Og husk at det haster.
Løsning for lavere økning i vann- og avløpsgebyrer
Artikkelen bygger på en pressemelding fra Olimb Rørfornying. Vi har utallige kilometer med forfalne vann- og avløpsledninger som lever på...
Åpen overvannshåndtering versus drukningsfare
Fremtidsrettet overvannshåndtering innebærer at fordrøyning og flomdemping skjer på overflaten. Hva med hensynet til sikkerhet, og drukningsfaren?
Ingen flomskade i Jørpeland
Fjellsidene over bebyggelsen er et veldig nedslagsfelt. Ved nedbør må store vannmengder gjennom Jørpeland sentrum før vannet når fjorden....
Fra klimasjef til bankmann
– Forrige gang vi møttes var temaet for intervjuet klimatilpasning og overvann. Nå arbeider Arne Jørgensen i SR-Bank 1. Har han droppet alt med klima og gått tilbake til økonomi?
Om å ta ansvar for et klimarobust samfunn
Bildet viser et nedbør-utløst stein og jordskred januar 2022. Slikt blir det mye mer av. Regjeringens beskrivelse av klimautfordringene,...
Naturskader, klimaskader og menneskelig dårskap
Flom, flomskade, skred, overvann og ødeleggelser. Styrtregnet i sommer har sannelig gjort sitt. Men vet du forskjell på naturskade og skader som ikke dekkes av naturskadeforsikringen?
Fraråder tre tiltak i Langmyra
Bilde av de nye blokkene på Skogmo, like over Jessheim sentrum. Viken fylkeskommune beskriver forslaget fra Ullensaker kommune som...
Siste vår i Langmyra?
Tidligere frontfigur i Jessheimmarkas venner, myrforkjemperen og venstre-mannen Stein Vegar Leidal, mener at private utbyggerinteresser og Ullensaker kommune skyver problemet med vannhåndtering fra 2.500 boliger, som skal bygges der skog omkranser Langmyra i dag, inn i myra. Kommunen er uenig. Hva skjer med naturen når nedbør skal håndteres naturbasert på Jessheim?
følg oss
[instagram-feed]
Noe å fortelle?
