Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Åpen overvannshåndtering versus drukningsfare 

I generasjoner har overvann blitt ledet vekk via kummer og rør, derfor er vi ikke lengre vant med åpent vann i nærområdene våre. Nå skal overvann disponeres lokalt, og normalt gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier. Hva da med drukningsfaren og Brønnloven?

av | aug 31, 2023

Klimatilpasning krever flomforebyggende tiltak, som forsenkninger for store vannmengder. Hva med sikkerheten? Hva sier lovverket?

Rådgivere, utbyggere og kommuner møter motforestillinger når det etableres areal med vann, enten permanent eller periodevis. Dette skjer ikke alltid. I denne skolegården er en bekk, som både barn og voksne trivs med. Men erfaringsmessig skaper tilsvarende løsninger uro i boligområder, og i tilknytning til skoler og lekeplasser. Boligutbygger får tilbakemeldinger om bekymring knyttet til stående og åpent vann. Kommuner og politikere opplever det samme.

Med snø på er området avsatt for å fylles med flomvann knapt synlig. Men dette arealet, i tilknytning til en skole, har skapt reaksjoner.

Bakgrunnen for prosjektet Norsk Vann-rapport A271 Åpen fordrøyning – etablering av anlegg for permanente og midlertidige vannspeil med dybde over 20 cm, publisert i april 2023, har svaret: Fra innledningen: «Ved å følge anbefalingene i rapporten, kan prosjekterende anbefale trygge løsninger uten inngjerding også ved større vanndybder.»

Bakgrunnen for prosjektet er henvendelser Norsk Vann har fått, knyttet til formuleringer i TEK17. 

– Forståelsen av innhold i TEK17 har gjort at rådgivere har vært restriktive med å beskrive overvannsanlegg med mer enn 20 cm vanndybder. Resultatet har vært at de ender opp med å beskrive fordrøyningsmagasin under bakken fremfor åpne anlegg, som har mange positive fordeler.

Det forklarer Ingun Tryland, rådgiver i Norsk Vann, som var prosjektleder for rapporten. 

Nok med hensiktsmessig sikring

–Tidligere var det vanlig med dype brønner på norske gårder. Formålet med Brønnloven fra 1957 var primært å sikre brønner for å forhindre drukningsulykker blant barn. Brønnloven ble fra 1997 avløst av Plan- og bygningsloven (2008) og Byggteknisk forskrift (2017). Men det er ikke forenelig å overføre begrensningene fra Brønnsikringsloven til dagens overvannshåndtering, som kan få en viss dybde. I praksis har mange valgt bort åpne løsninger, med begrunnelse i TEK17. Vi må ta sikkerheten på alvor. Men det er fullt mulig å etablere åpne overvannsløsninger, alt fra små regnbed til større flomdempingstiltak, uten overdekning eller inngjerding. 

– Det er konklusjonen i rapporten?

– Ja. Med en godt gjennomarbeidet plan, så kan det bli trygt nok. Vi har også foreslått at Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) reviderer ordlyden i veiledning til TEK 17, så denne ikke mistolkes og brukes som argument for at åpne overvannsløsninger ikke kan benyttes av hensyn til sikkerhet, svarer Ingun Tryland.

DiBK på sin side takker for Norsk Vanns innspill. De ser at dette er en aktuell problemstilling og skal ta disse med seg videre i sitt arbeid.

I Bryne, på Jæren, er det etablert flere oversvømmingsareal. Disse tidsforsinker nedbør og bidrar til å redusere flomskader.

Beskrivelser og sjekkliste

Fremtidsrettet overvannshåndtering innebærer at fordrøyning og flomdemping skjer på overflaten. Dette har mange positivt aspekter, både med tanke på naturmiljø, rekreasjon, reduksjon av overløpsdrift, plassutnyttelse og kostnader.

For at urbane vannmiljø i større grad skal benyttes som et viktig innslag i menneskers nærområder og hverdagsmiljø, er det ønskelig å beskrive hvordan åpne overvannsløsninger kan bygges på en trygg måte uten bruk av gjerde som sikring. Rapporten gjennomgår norske, svenske og danske rammebetingelser for åpne overvannsløsninger og gir eksempler på god og trygg utforming. Rapporten og veilederen beskriver også forslag til ulike tiltak som kan benyttes for å oppnå trygg utforming av åpne vannspeil. En sjekkliste som kan benyttes for risikovurdering ved planlegging og prosjektering utgjør en viktig del av veilederen.

Forfattere og styringsgruppe

Rapporten og veilederen er skrevet av Therese Mc Adam, Hilde Bruheim Johnsborg og Kristin Greiff Johnsen fra Multiconsult. Inga Potter og Yvona Holbein (Oslo kommune), Håkon Pedersen (Trondheim kommune), Hogne Hjelle (Bergen Vann) og Tone Muthanna (NTNU) utgjorde prosjektets styringsgruppe. Randi Skjelanger (Kristiansand kommune), Elin Riise (Norsk Vann), Sigrid Johanne Langsjøvold (NVE), Tharan Fergus og Bent Christen Braskerud (Oslo kommune) deltok i referansegruppen. 

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

De yngres vannpris til Martin!

De yngres vannpris til Martin!

Bildet: Martin Stensland fikk tildelt Dråpen - de yngres vannpris - for 2024. Her sammen med Ingrid Holøyen Skjærbakken i Norsk VAnn og VA-yngre og Knut Stensberg i SG PAM Norge. (Foto: Jørn Søderholm)  – Prisvinneren for 2024 har gjennom sitt arbeid...

VA-konferanse og kompetansedeling til felles beste

VA-konferanse og kompetansedeling til felles beste

De er født med 50 års mellomrom, og deler kjærligheten til faget, til kunnskapsdeling og til å lære. I år ledes VA-dagene by Pam for første gang av to engasjerte vann-entusiaster: Christen Ræstad og Charlotte Marie Trovaag.

Kommunene, KS – klimatilpasning og overvann

Kommunene, KS – klimatilpasning og overvann

Alt av klimatilpasning skal skje i kommunen og KS bidrar etter beste evne. Samtidig angår klimatilpasning oss alle og utfordringene må løses i samarbeid, mener avdelingsdirektøren.

[instagram-feed cols=5]