Studentene fikk raskt komme seg ut på NBMUs område, for å gjennomføre infiltrasjonstesting. Resultatene ble dokumentert, og brukt i øvingsoppgaver etterpå.

Kursdeltakerne kommer fra kommuner, små og større konsulentselskaper og andre virksomheter. Felles er ønsket om å lære mer om naturbaserte tiltak for å håndtere overvann, enten for å ta dette i bruk i sin nåværende arbeidshverdag, eller for å utvide tilbudet av tjenester de tilbyr. 

Deltakerne er i all hovedsak involvert i arbeid knyttet til overvannshåndtering i dag. Noen med reguleringsplaner eller detaljplaner i kommuner, andre innen store eller små konsulentselskap. Det er også en variasjon av yrkesgrupper. Blant deltakerne er det VA-ingeniører, landskapsarkitekter, her er en landskapsingeniør, en geolog og andre faggrupper. 

Dette lærer studentene

Emneansvarlig for kurset «Håndtering av overvann» er førsteamanuensis Kim H. Paus, som har arbeidet knyttet til overvann siden 2009. Han er sivilingeniør innen VA, utdannet ved NMBU i 2009, og tok en doktorgrad i VA-teknikk ved NTNU i 2016. Paus har arbeidet som rådgivende konsulent hos Asplan Viak og Cowi i 10 år, vært ansatt ved NMBU siden 2020. Han har bidratt til en rekke fagartikler og rapporter og er en populær og erfaren foredragsholder og bidragsyter i andre sammenhenger.Hovedmålet med kurset «Håndtering av overvann» er å gi deltakerne bred kunnskap og kompetanse, samt praktisk erfaring med overvannshåndtering i utbygde områder, deriblant relevante lover og regler, risikovurderinger, planlegging, klimaendringer, økonomi, metoder for design, dimensjonering og vurdering samt utførelse og forvaltning av tiltak og systemer for håndtering av overvann.

Tverrfaglighet må inn

Overvannsfaget er langt fra nytt. Konferansen «Bærekraft i vannbransjen – overvann» ble i år innledet med et foredrag om overvannshistorie gjennom 50 år, av Bent Christen Braskerud. Han er sjefsingeniør i Oslo kommune VAV og vinneren av Vannprisen i 2024, og stanset sin historiske gjennomgang i 2019.

Men når overvannet skal ivaretas gjennom naturlignende og blågrønne løsninger trengs kunnskap om lovverk, farer, muligheter, utfordringer, forutsetninger, beregninger, utføring, drift og vedlikehold, og mye mer. Og mens overvann i alle år i all hovedsak har blitt håndtert av kommunens VA-ingeniører og rådgiverne, er det nå langt flere fag involvert. 

Målgruppen for NMBUs kurs er kommunale saksbehandlere, arealplanleggere, konsulenter, landskapsarkitekter, ingeniører og andre som berører eller berøres av overvann.

Infiltrasjonmåling som gruppeoppgave. Det var påfallende å oppleve hvor store variasjoner det var, innenfor et lite areal.

Tilbyr to målrettede overvannskurs

Når også VA-ingeniører, som har lært om overvann i eget studium, har stort utbytte fra kurset, er årsaken at lovverket er i utvikling, det samme er kunnskapen om naturbaserte løsninger og klimatilpasning, og verktøy som er tilgjengelig. 

Kurset ble første gang gjennomført våren 2024 og gjennomføres nå igjen i utgangen av april og i mai 2025, etter noe bearbeiding. Undervisningen er lagt opp som delvis egenstudier, samt to samlinger over totalt fem dager. Den siste samlingen avsluttes med en hel dag viet befaring til naturbaserte anlegg i Oslo, sammen med nestor Bent Braskerud.Til høsten settes det opp ytterligere et NMBU-kurs i regi av Kim Paus innen overvannshåndtering: Kurs: «Modellering av overvann». 

Bakgrunnen 

Bakgrunnen for begge kursene er kunnskapsbehovet som følger av skader og andre ulemper som påfører samfunnet betydelige kostnader, og naturen store miljømessige konsekvenser, forårsaket av overvann på avveie.

For å imøtekomme problemene skal behovet for naturbaserte tiltak for overvann og blågrønn infrastruktur vurderes ved planlegging og transformasjon av nye og eksisterende områder. Naturbaserte tiltak skiller seg fra tradisjonelle avløpsanlegg ved at de i større grad håndterer overvannet på overflaten og gjennom naturens egne prinsipper. Disse gir mange tilleggsverdier utover det å håndtere overvann. 

Øvingsoppgaver for økt utbytte

I undervisningen benytter Kim Paus prinsipper etter omvendt undervisning. Deler av forelesningsmateriale har han presentert for deltakerne før samlingene, gjennom tematiske, korte videoer, som ligger åpent på nett. Fordeler er blant annet at alle får anledning til å sette seg inn i det grunnleggende på forhånd, og gjennomgå innholdet så mange ganger som ønsket. Presentasjonen på forhånd frigjør tid i samlingene, slik at undervisningstiden kan vies til diskusjoner og veiledet arbeid med oppgaver i klasserom og på laboratoriet, fremfor passiv lytting.

Det er ved å jobbe med prosjektering og beregninger en kan tilegne seg tilstrekkelig erfaring til å ta kunnskapen i bruk på egen arbeidsplass. Derfor er det en betydelig fordel at så mye av tiden på samlingene er avsatt til å arbeide med teorien, gjennom praktiske oppgaveløsninger.   

Konkrete læringsmål

Flere av kursdeltakerne arbeider med reguleringsplaner. Blant temaene er nødvendige utredninger for overvannsplaner, i forbindelse med nye utbyggingsprosjekter. Målet er å oppnå teoretisk og praktisk forståelse av hvordan arealbruk påvirker overvannshåndtering. Tidlig i kurset gjennomgås også muligheter og utfordringer for hvordan overvannsvurderinger innlemmes i kommunale arealplaner og deretter følges opp i reguleringsplaner, med kart og bestemmelser, og byggesak.For pensum og læringsmålene de enkelte dagene, se kurspresentasjonen. 

Forkunnskap

I kursomtalen beskrives det at bortsett fra en interesse for overvann, kreves det ingen spesifikke forkunnskaper: «De mer teoritunge delene av overvannsfaget og urbanhydrologi vil kun gjennomgås på et overordnet nivå. Noe kjennskap til Excel eller tilsvarende vil imidlertid være en fordel ved enkelte regne-oppgaver.»  

At noe kjennskap til Excel eller tilsvarende er en fordel, er nok en underdrivelse. For å være i stand til å løse kursets øvingsoppgaver, trengs kunnskap om bruk av regneverktøy/beregning. På den annen side – en forutsetning for å planlegge tiltak for å håndtere overvann, både ved tradisjonelle metoder og de naturbaserte løsningene, er at en vet hvor store vannmengder som skal håndteres. Dette forutsetter beregninger. Flere av studentene på samlingen gav også uttrykk for at de likte oppgavene og opplevde øvingsarbeidet underveis som lærerikt og nyttig.

Også ut i felt

Første samling av overvannskurset var viet «introduksjon til overvann og urbanhydrologi», «tiltak for håndtering av overvann» og «plan for overvannet». Temaene for samling to er «tverrfaglighet» samt «utførelse og forvaltning». Den siste kursdagen blir det befaring til naturbaserte anlegg i Oslo, med Bent Braskerud som guide. Da skal deltakerne få kjennskap til typiske rutiner knyttet til drift og vedlikehold av ulike overvannstiltak, og oppnå en forståelse av hvordan utforming og design påvirker slike behov.

Less gjerne om behovet for å lære om å drifte naturbaserte overvannsløsninger.

NB: NMBU inviterte artikkelforfatteren, fagjournalist innen vann, Inger Anita Merkesdal, til å delta på dette kurset.