I rapporten «Løsningen er naturbasert», publisert i januar 2021, kartla Asplan Viak og Sintef forvaltningens behov for kunnskap, veiledning og brukerstøtte til ulike naturbaserte løsninger for klimatilpasning. Konklusjonen er at det ikke er nok med flere veiledere for å fremme mer utstrakt bruk av naturbaserte løsninger. Det må også støttes opp under- og etableres brukerstøtte som:
· Reduserer barrierene for naturbaserte løsninger, og det spenner fra kunnskapsheving hos folkevalgte, via faktaark, til økte bevilgninger for klimatilpasning.
· Får mer ut av de prosjektene som gjennomføres – erfaringsdata må samles inn, behandles og distribueres til brukere i en anvendbar form, det være seg eksempeldatabaser eller faktaark.
· Tydeliggjør kravene til naturbaserte løsninger. Det må komme fram at naturbaserte løsninger skal vurderes. Det er ikke valgfritt, verken for utbyggere eller administrasjon. Skal dette lykkes må de statlige planretningslinjene for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning være like kjent som byggteknisk forskrift.
· Gjør at man kommer i gang: Det kan være små eller store prosjekter, men de bør dekke et bredt spenn av utfordringer. Dette gir erfaringer som fungerer som inspirasjon og bidrar til økt kunnskap, noe som igjen reduserer usikkerhet og skepsis. Miljødirektoratet kan være en pådriver for dette, eksempelvis ved å gjennomføre strakstiltak fra «lavthengende frukt», som angitt i denne rapporten. Mange kommuner bør allerede nå være i stand til å produsere faktaark som tilgjengeliggjøres for andre.
· Tillater prøving og feiling. Naturbaserte løsninger kan være vanskelige, men også de prosjektene som kommer til kort, kan bære frukt i form av erfaringer og ny kunnskap.
Lansert nytt verktøy
Også stortingsmeldingen «Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn» peker på behovet for økt kunnskap om naturbaserte løsninger. Som beskrevet på Sintefs side: «Meldingen nevner spesielt behovet for verktøy for gjennomføring og for å vurdere de samfunnsøkonomiske tilleggsverdiene ved naturbaserte løsninger.» En rekke, både tidligere og senere, rapporter og undersøkelser bekrefter dette.
Nå er VERBENA lansert. Dette er en nettbasert plattform som forsøker (Vannfaktas utheving) å samle og tilgjengeliggjøre resultater fra en rekke prosjekter som omhandler klimatilpasning og/eller det å ta i bruk naturbaserte løsninger. Målet er å hjelpe kommuner, rådgivere og private aktører i arbeidet med klimatilpasning og naturbaserte løsninger. Plattformen er gratis å bruke og tilgjengelig for alle.
Dersom VERBANA bygges ut og vedlikeholdes, kan den komme til å få effekt.
Fire hovedfaktorer
Plattformen er utviklet av SINTEF, sammen med Stavanger, Sauda og Etne kommuner, Rogaland fylkeskommune, Vestland fylkeskommune og Haugalandet vannområde, med støtte fra Miljødirektoratets klimatilpasningsmidler. Hovedbjelken i VERBENA ser ut til å være fire verktøy: Måle, veilede, analysere og lære. Fra VERBENA:
MÅLE er en indikatorbasert vurdering av arbeidet med klimatilpasning i kommunen, der indikatorene kan følges opp over tid og gi en oversikt over om arbeidet har ønsket utvikling. Målgruppen for dette verktøyet er kommuner og deres rådgivere.
VEILEDE inneholder tre sjekklister for klimatilpasning i kommunale planer, i plan- og byggeprosjekter og for generell overvannshåndtering. Sjekklistene retter seg mot kommuner og byggherrer (både offentlige og private).
ANAYSERE er et verktøy for å vurdere ulike naturbaserte løsninger og tradisjonelle løsninger for overvannshåndtering. ANALYSERE søker å vise et bredt spekter av ytelse og nytteverdier for de ulike løsningene og dermed gi en mer nyansert sammenligning.
LÆRE er en samling faktaark av de 17 mest vanlige naturbaserte løsningene for overvannshåndtering i urbane områder. Faktaarkene inneholder en kort beskrivelse av tiltaket, hvilke klimarelaterte utfordringer som adresseres, litt informasjon om hvilke naturprosesser som inngår i løsningen, og betingelser for at løsningen skal opprettholde riktig funksjon. Vi har også samlet noen gode norske eksempler der disse finnes.
Fortsatt et stykke frem
Ifølge SINTEFs beskrivelse ble ideen om en slik felles nettbasert plattform ble født i FoU-prosjektene Bærekraftsanalyse av klimatilpasningstiltak i Rogaland og Indikatorer for klimatilpasning av bygninger og infrastruktur i kommuner. Der ble det utviklet flere verktøy, men tilbakemeldingen var at de var kompliserte å bruke og at det trengtes et bedre brukergrensesnitt. Dette beskriver SINTEF at de har utviklet med Verbena.
Spørsmålet er om ikke også VERBENA er noe utfordrende i bruk. Innholdet så langt fremstår som mye repetisjon av tunge faglige beskrivelser. Dette er forsker-preget og teoretisk, fortsatt. Hvor er de praktiske eksemplene, historiene fra virkeligheten, menneskene og levende liv? La oss håpe VERBENA blir ivaretatt og videreutviklet, for kunnskap, veiledning og brukerstøtte til ulike naturbaserte løsninger for klimatilpasning trengs.
Utdanning og kurs for bærekraftig klimatilpasning
For å lykkes med å ta i bruk naturbaserte metoder trengs både teoretisk og praktisk kunnskap om årsaker, sammenhenger, løsninger, muligheter, fordeler, ulemper, fallgruber, regelverk og mer. Derfor gir NMBU-kurs i håndtering av overvann.
Også på Vannfakta: Rambøll og Tekna gir kurs i Bærekraftig klimatilpasning og overvannshåndtering. Målet er å bidra til å styrke prosjektledere og andre aktører, som spiller en nøkkelrolle i å gjøre byer og tettsteder i Norge klimarobuste, slik at vi som samfunn kan tilpasse oss det økende ekstremværet fremover.
Norges grønne fagskole – Vea tilbyr fagstudiet Sirkulærdisponering av vann. En høyere yrkesfaglig utdanning for anleggsgartnere, rørleggere, anleggsrørleggere og anleggsarbeidere, eller andre med relevant bakgrunn. Studiet gir kunnskap, ferdigheter og muligheter til å innfri, løse og bidra til å utvikle dette tverrfaglig mellom anleggsgartner, anlegg og rørleggerbransjen, blant annet ved bruk av naturbaserte løsninger.
Norges grønne fagskole – Vea gjennomfører også korte praktiske kurs innen overvann, – med etablering av naturbaserte løsninger. Innholdet i kurset er hvilke løsninger som øker sannsynligheten for å lykkes med lokale overvannsdisponeringstiltak (LOD). Det handler blant annet om noe så viktig som å trygge bygg og eiendom, samt ivareta kommunale og statlige føringer i lov og planbestemmelser.
NB: Vannfaktas redaktør, Inger Anita Merkesdal, er tilknyttet Norges grønne fagskole – Vea som faglærer i en deltidsstilling.
