Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Klimatilpassing overvann: Verktøy for å gjøre det

Overvannet berører så mye og mange, ingen klarer å løse klimautfordringene alene og løsningene må finnes i fellesskap, men hvor starter vi og hva gjør vi? 

av | jan 16, 2024

Målet med Rambøll og Teknas kurs i Bærekraftig klimatilpasning og overvannshåndtering er å bidra til å styrke prosjektledere og andre aktører, som spiller en nøkkelrolle i å gjøre byer og tettsteder i Norge klimarobuste, slik at vi som samfunn kan tilpasse oss det økende ekstremværet fremover.

Behovene er formidable landet over. Noen kommuner har kommet igang, noen rådgivere har kunnskapen på plass, men i all hovedsak er vi milevis på etterskudd når det gjelder de viktigste området av klimatilpassingen; innen overvann. Derfor er det avgjørende å dele kunnskap om verktøy, om hvordan en skal komme igang, om hvordan arbeidet kan gjøres og om virkemidler som sikrer best mulig bruk av samfunnets begrensede ressurser.

Å dele kunnskap

I kurset, som går over tre dager fordelt på to samlinger i Oslo, bidrar et solid knippe av Norges fremste fagpersoner. Kursdagen er tematisk oppbygget, med gode samtalesekvenser mellom foredragene. Deltakerne blir inndelt i læringsgrupper, som jobber tett sammen for å løse oppgaver knyttet til problemstillinger og utfordringer relevant for de enkelte deltakerne. Ved å reflektere rundt utfordringer sammen med andre som er engasjert i samme tema, men gjerne har andre roller, får deltakerne verdifull erfaringsutveksling som kommer til nytte i det daglige arbeidet.

Her ligger den første av to artikler om kurset i Bærekraftig klimatilpasning og overvannshåndtering, i regi av Rambøll og Tekna.

I grevens tid

I juni 2023 leverte regjerningen Stortingsmeldingen «Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn.» Av 70 punkter som må løses for å nå målet, er alt knyttet til overvannshåndtering det mest essensielle, sa daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide i forbindelse med overrekkelsen.Den første runden av kurset i klimatilpassing ble gjennomført senhøst 2023, i mars og april 2024 gjennomføres det for andre gang

Trinnvis tilnærming

Mens deltakerne den den første kursdagen fikk et solid kunnskapsgrunnlag om bærekraftig klimatilpasning og overvannshåndtering, om hvordan klimaendringene vil prege natur og samfunn fremover, konsekvensene av dette og hvilket ansvar norske kommuner har i dette var dag to og tre viet løsninger og tiltak. Hva skal, kan og bør gjøres? både med utgangspunkt i lover og bestemmelser, kommunens planarbeid og erfaring fra andre overvannsprosjekter var hovedtema dag 2. Dag tre er viet hvordan vi kan gå frem med metoder og verktøy som bidrar til å skape den samhandlingen regjeringen i Stortingsmeldingen om klimatilpasning etterspør.

Kursdeltakerne har sentral og relevant erfaring og kompetanse, derfor var det også mye å lære av hverandre.

Du trengs

Klimaendringene og de samfunnsmessige konsekvensene kan bli katastrofale. Men vi har ikke bare begrensinger, det finnes et hav av muligheter som brukt riktig også kan bidra til bedre bærekraft, liv og biodiversitet. Arbeidet fordrer stor grad av samarbeid, men her og nå trenger verden at mennesker med ansvar tar ledelse. Derfor var første gruppeoppgave i 2. samling knyttet til: Hva er det mulig å gjøre for din del?

Kursdagen startet med et foredrag av Jakob Mykling. Han er seksjonsleder for Klimatilpassing og overvannshåndtering Urban Water i Rambøll, og har vært sentral i utformingen og gjennomføringen av kurset.

Vi har ikke alle svarene, men vi vet nok til å gjøre mye. – Vi trenger at mennesker med ansvar tar det, og det haster, understreket Jakob Mykling, Rambølls seksjonsleder Klimatilpassing og overvannshåndtering Urban Water, Oslo
  • Det finnes nok teknisk kompetanse – det vi trenger er kunnskap om samarbeid og samhandling.
  • Vi har ikke tid til å ikke planlegge! Involvering og god planlegging i tidlig fase sparer oss for jobb og kostnader i senere faser.
  • Naturbasert klimaløsninger lønner seg.
  • Nøkkelen til å løse klimautfordringene er å lære av de beste og jobbe sammen.
  • Samfunnet trenger deg som kan ta lederrollen.

Verktøy i arbeidet

I Plan- og bygningsloven samt i byggteknisk forskrift er det nye krav til overvannshåndtering. Hva må vi være særlige oppmerksomme på og hvem har ansvar for hva? var tema i Iva Pervans foredrag. Hun er seniorrådgiver ved Direktorat for byggkvalitet. 

Hvilke gevinster skaper overvannsmodeller for byplanlegging, beredskap og objektsikring? var tema for Julia Kvitsjøens foredrag. Hun er utdannet sivilingeniør innen Vann- og miljøteknikk (NLH) og siviløkonom (UMB). Kvitsjøen har også doktorgrad fra NMBU innenfor «Kostnadseffektiv håndtering av overvann og urban flom i en by i vekst og i et klima i endring» samt 20 års erfaring innenfor kommunalteknikk fra både privat og offentlig sektor. I foredraget forklarte hun hvorfor vi trenger overvannsmodeller, hva en overvannsmodell er og hvordan modellresultater kan brukes for planlegging, beredskap og objektsikring. 

Overvannsmodeller sikrer riktig innvestering, var et viktig budskap fra erfarne Julia Kvitsjøen.

I løpet av dag 2 fikk deltakerne også eksempler på hvordan Oslo kommune går frem for å utrede flomvei- og fordrøyningsnettverk på Grønland, med eksempler på overvannsverktøy kommunen har og hvilke andre verktøy som er aktuelle for andre, gjerne mindre, kommuner. Eksemplene fra Oslo kommune var ved Tina Trydal, HRP AS, på vegne av Bymiljøetaten, Oslo kommune. 

Naturbaserte løsninger i by

Rambølls Jakob Myking gav eksempler på naturbaserte løsninger i byer og tettsteder, som et frempek til tredje og siste kursdag: Hvordan kan du lykkes med å realisere effektive løsninger innen klimatilpasning og overvannshåndtering?

Tredje og siste kursdag startet med en beskrivelse av behovet for å sikre overvannshåndtering i arealplaner og hvordan du går frem for å få det inn i planverket, ved Lars Syrstad. Han er Prosjektdirektør i Rambøll og spesialist innen planrådgivning. Tonje Brommeland beskrev prosessen knyttet til utarbeidingen av skybruddsplan for Skien sentrum, med bakgrunn, mandat, forpliktelser og læringspunkt. 

Tonje Brommeland, prosjektleder i Skien, beskrev prosessen med utforming av skybruddsplan for Skien sentrum. Alle må med, og planen må forankres er et viktig læringspunkt,

Før kurset var over ble deltakerne utfordret til å lage en handlingsplan for sitt eget arbeid, med utgangspunkt i en aktuell problemstilling i sin egen kommune, for en kunde eller et konkret prosjekt for å sette temaet på dagsorden og komme videre med konkret arbeid. Før oppgaveløsningen beskrev Jakob Myking naturtilpasset overvannshåndtering; hvordan løser metoden samfunnsutfordringer og hvorfor skal vi benytte disse metodene. Rambølls seksjonsleder for klimatilpasning og overvann beskrev også et konkret utbyggingsprosjekt relatert til et naturreservat, hvor Rambøll som rådgiver har beskrevet løsninger for overvannshåndtering. 

Metode for å lykkes

Noe mer? Ja: Klimatilpasning bygger på mennesker. Samhandling lønner seg!

Gerd Beate Vik, som er rådgiver i Rambøll innen ledelse og samhandling i bygg og anlegg gav deltakerne kunnskap for å lykkes med å utvikle og implementere løsninger av høy kvalitet mot slutten av kurset.

Gerd Beate Vik, som er rådgiver i Rambøll innen ledelse og samhandling i bygg og anlegg beskrev hvordan man kan lede aktørene i en felles retning. I foredraget sitt delte hun konkrete verktøy for å kartlegge, mobilisere og involvere de rette aktørene og beskrev hvordan en arbeider for å skape samhandlingsarenaer hvor aktørene får lyst til å jobbe godt sammen og utvikle løsninger i fellesskap. 

Ikke de mest naturskjønne eksemplene, men like fullt eksempler på naturbassert overvannsdisponering i Oslo.

Noen oppsummeringer mot slutten:

  • ­overvann oppfører seg fortsatt som vann
  • den tekniske kunnskapen er der, men det er mye usikkerhet om hvem, hva, når og hvordan
  • vi må komme i gang, og gjøre mer
  • små kommuner er små fagmiljø, derfor må vi lære fra andre
  • jeg har fått lære mye fra mange viktige foredrag
  • jeg har fått et godt nettverk
  • at vi bør samhandle mer og informere hverandre på tvers
  • at vi har mange muligheter, blant annet i regelverk og i samhandling, som vi ikke har brukt så mye før
  • jeg synes det er mange fine folk her, det har vært artig å møte alle sammen og å høre fra andres arbeidshverdag er kjempeverdifullt
  • godt å få innsikt i endringer i Plan og bygningsloven og å også oppleve at vi i kommunen har gjort mye riktig.
  • at å lage en plan for overvannshåndtering og få den inn i kommuneplan er det viktigste
  • at vi må snakke om dette sammen internt og eksternt


For ordens skyld: Vannfaktas redaktør er blant kursdeltakerne på i denne første kurs-runden.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Om å vekke politisk interesse for vann

Om å vekke politisk interesse for vann

Stortingsrepresentant Anne Kristine Linnestad, fra Høyre, gikk fra å være en engasjert 17-åring, som kjempet for full barnehagedekning, til å grave seg ned i kunnskap om vann og avløp. Hva skjedde på veien?

De som har ansvar, må ha kunnskap

De som har ansvar, må ha kunnskap

Ingenting er viktigere enn VANN, er tittelen på Norsk Vanns ferske brosjyre til folkevalgte i kommunene. Mangel å kunnskap er en betydelig utfordring for forsvarlig forvaltning av ledningsnettet, som samfunnet er grunnleggende avhengig av.

Innovasjon i vannbransjen – innsats, iver og inspirasjon 

Innovasjon i vannbransjen – innsats, iver og inspirasjon 

– Det er et hav av muligheter i vannbransjen og mye som må gjøres fremover. Innovasjonskonferansen var en fin mulighet til å få faglig påfyll om siste nytt innen innovasjon for hele vannbransjen. Det er inspirerende å møte bransjekollegaer som anerkjenner det enorme behovet og potensiale for løsninger som vi står ovenfor.

[instagram-feed cols=5]