Arne Jørgensen i Bjergsted parken, Stavangers stor-park like ved SR-Banks prisvinnende nybygg Finnansparken. Foto: SR-bank.

SpareBank 1 SR-Bank er i dag Norges nest største norsk-eide bank og et finanskonsern for hele Sør-Norge. Hovedkontoret er i Stavanger og røttene i flere lokale sparebanker i Rogaland. SpareBank 1 SR-Bank er fortsatt godt til stede også i lokalmiljøene, hvor banken både er en pådriver og samspillspartner for folk og bedrifter.

Arne Jørgensen er opprinnelig Sandnesgauk. Han er 35 år, vokste opp i bydelen Trones midt i Sandnes sentrum, og bor fortsatt i bydelen. Bortsett fra et lite opphold i USA, bodde Jørgensen også hjembyen mens han studerte til siviløkonom

En logisk utvikling

Som nyansatt i Sandnes kommune arbeidet han mye med økonomi, knyttet til det tekniske området innen vann, avløp og renovasjon, samt vei og det tekniske området. Senere fikk Jørgensen ansvar for å drive prosjekt innen fagområdet. Det var da arbeidet hans ble vinklet mer mot byutvikling, klimatiltak, enøk og klimatilpasning.

– Jeg opplevde det som interessant og nytt, og ønsket å arbeide mer med det området. I og med at jeg hadde erfaring fra den omstillingen, fikk jeg rollensom klimasjef i Sandnes, da det ble etablert som nytt område for hele kommunen. Rollen eksisterte ikke fra før, men var en tydeliggjøring av satsingen i Sandnes. I praksis var det ikke så mange nye oppgaver som ble tillagt stillingen min, forklarer han.

Banken, bærekraft og omstilling

Som klimasjef i Sandnes var Arne Jørgensen også kommunes prosjektleder for ombyggingen av Ruten og Rådhusplassen, samt etableringen av kollektivterminalen Hver for seg var dette gedigne prosjekt, som pågikk så å si samtidig, og grep inn i hverandre.  

– Forrige gang vi møttes var temaet for intervjuet klimatilpasning og overvann. Nå arbeider du i SR-Bank 1. Har du droppet alt med klima og gått tilbake til økonomi?

– Nei, tvert imot! Stillingen min som strategisk rådgiver bærekraft skal bidra til å ivareta bærekraft i banken og ikke minst ut mot kundene våre. Både innenfor det sosiale bærekrafts aspektet og ikke minst klimaomstillingen vi skal igjennom.

– Kan du utdype det?

– Innen klimaomstilling er det mye som treffer finanssektoren og særlig de store bedriftene. Det er omfattende rapporteringskrav til det offentlige, for å dokumentere omstillinger. Sektoren møter også forventninger og krav fra investorer. Pensjonsfond, og andre store fond eller investorer som kjøper aksjer, bryr seg i større grad om omstilling og bærekraft. Finanssektoren og bedriftene må vise at vi har dette på stell. Som bank har vi også en egeninteresse i dette. Vi har lånt ut penger til en rekke ulike formål. Om dette er i eiendommer eller virksomheter som ikke er bærekraftige, kan det bli utfordrende. Temaet kan være så konkret som lite energieffektive bygg, med høyt energibruk. De som ikke har hatt kontroll på dette, må betale unødig mye, beskriver han grundig, og rutinert.

Bærekraftstrategi

Bankens bærekraftsmål  beskriver hvordan SR-Bank skal bidra i omstillingen. Blant disse er:

• Netto nullutslipp innen 2050 for bankens finansiering og investeringsvirksomhet
• Klimanøytralt konsern innen 2022
• Finansiere og tilrettelegge 50 milliarder kroner i bærekraftige aktiviteter innen 2030
• Finansiere 15 milliarder kroner i grønn eiendom innen 2025
• Tilrettelegge for nye arbeidsplasser gjennom entreprenørskap og innovasjon

Flertrinnsplan mot klimanøytral

SpareBank 1 SR-Bank arbeider for å oppfylle målet om å bli et klimanøytralt konsern. I mellomtiden kompenserer de for egne utslipp. Sandnes kommune var landets første til å ta i bruk biokull, som redskap for bedre bærekraft (lenke). Nå har SR-Bank kjøpt biokull for å kompensere for utslipp av klimagasser. Biokullet er delt ut til kunder, 3 – 4 bønder. Slikt bidrar banken til å forbedre jordsmonnet hos landbrukskunder, i kombinasjon med å binde CO2. SR-Bank har også kjøpt klimaskog i Hjelmeland, for å kompensere for kjøring og flyreiser.

– Har dette noen reel effekt?  

– Biokulll binder CO2. Vi opplever det også som at kunder er positive til at banken er litt frempå. Og hvis bøndene hadde tatt i bruk biokull tidligere, ville jorden ha vært mer robust mot tørke, da den kom i juni i år, svarer han. 

Krav om tilpassing og omstilling

For banker er klimarisikoen todelt: Eiendommer kan bli ødelagt, for eksempel vasket på havet eller skyldt vekk av flom. For banken er det en reel utfordring at eiendeler banken har pant i og har sikret seg, ødelegges. I så måte kan SR-Banks utdelingen av biokull til bønder bidra positivt til å bevare verdier, i tørre perioder. 

Den andre utfordringen er overgangsrisikoen. Fra der banken og bankens kunder er i dag, skal virksomhetene oppfylle kravet om 0-utslipp i 2050. Bedrifter som ikke henger med i utviklingen, har en forretningsmodell som ikke er bærekraftig. Eksempel kan være en klesbutikk, basert på å selge nye klær. Når preferansene til kundene blir en annen, mister butikken omsetningen sin. Det kan igjen bli en utfordring for banken som utlåner.

– Parisavtalen har pekt ut hvor vi skal. Det krever en reel omstilling. Risikoen er at bedrifter ikke henger med. Vi vet hva som skjedde med Kodak, minner Arne Jørgensen om.  

Bankens bærekraftsatsing

Forsommeren 2023 er fem ansatte i SR Bank dedikert arbeid knyttet til bærekraft. I tillegg har banken, som konsern, et datterselskap som driver med veiledning og salg av bærekraftsrådgivning til bedrifter, kunder og andre. SR-Bank er samtidig opptatt av å bygge opp bærekraftskompetanse internt.

Innen bærekraft arbeider Jørgensen sammen med kunderådgivere for bankens store kunder. Han arbeider også med å heve kompetansen internt, med rapportering knytte til myndighetskrav og intern opplæring. Mye handler om krav både fra myndigheter og krav store bedrifter selv setter til hvem de vil jobbe med på sikt. 

– Som bank får vi en rekke regulatoriske krav, som vi må rapportere på, som EUs klassifiseringssystem, taksonomien. I tillegg får mange av de store kundene våre krav. Senere vil dette handle om de mellomstore kundene. Da må vi som bank ha kontroll på hva vi låner ut og hvor mye av dette vi låner ut bærekraftige prosjekt. Ved å kunne dokumentere høy utlånsprosent knyttet til grønne tiltak og bedrifter, får vi på sikt et konkurransefortrinn. 

Vannfare og livgivende vann

– Hvor kommer vann inn i finansvirksomhet?

– Det er i økende grad en oppmerksom knyttet til vann, innen flere områder. Naturrisiko, hvor en faktor kan være fare knytet til overvann, er et vesentlig tema. Den andre ytterligheten er krav om bevaring av natur og naturmangfold. Det er avgjørende at naturen, som vi er helt avhengig av, får større oppmerksomhet. Der har vann stor betydning. Vi må rapportere hva vi gjør med naturen, og hva gjør naturen med oss. I innsatsen for grønn omstilling har samfunnet som helhet litt for lenge jaktet etter grønn energi, og ikke hatt samme oppmerksomhet mot miljø og biologisk mangfold. Vi som bank skal hjelpe kundene og næringslivet i omstillingen. Ikke bare omstilling knyttet til økonomi, men også til grønn energi og bevaring og styrking av naturen og naturmangfoldet, beskriver den tidligere klimasjefen i Sandnes.