Superlativene er mange. Folk trives i Rutenparken og har virkelig tatt det nye byrommet i bruk. Det kommenteres i samtaler og skrives i lokalpressen. Blant dem er arkitekturanmelder Rolf Skjelstads med sin anmeldelse: «Nye Ruten en flott bybygging.» Han beskriver forhistorien, diskusjonene og resultatet, og er begeistret.

I Rutenparken, på cirka 15 mål, har Sandnes lyktes i å både bevare betydelige åpne areal, og å etablere skjermede oppholdsplasser. Det ovale taket er, som Rolf Skjelstad innleder med, et sterkt, samlende grep. Arkitekturanmelderen refererer til både New York og Barcelona i sin anmeldelse, og skriver blant annet: «Sandnes sin satsing, og sitt ambisjonsnivå, er også imponerende høyt. Sandnes vil være en by med gode byrom.»

Vannet infiltreres til grunnen

Ja, det vil Sandnes. Sandnes vil også mer, kommunen valgte tidlig å bli en foregangsby innen overvannshåndtering og klimatilpassing. Nå er problematiske overvannsmengder et tema som opptar de fleste kommuner. Sandnes startet det forebyggende arbeidet for godt over 10 år siden, og der andre fremdeles snakker, er en rekke tiltak gjennomført innerst i Gandsfjorden.

Denne artikkelen, som opprinnelig er skrevet for Skjæveland Gruppen, skal beskrive det vi ikke umiddelbart ser når vi ser Rutenparken; de blågrønne løsningene som er implementert i hele prosjektet og som på mange måter danner grunnlaget for løsningene.

Vegetasjonen er et bærende element i kommunens overvannshåndtering på Ruten, det samme er oppbyggingen med enorme mengder luftrom. All nedbør som faller i parken blir ledet til regnbed, også takvannet fra den ovale ringen. Halvparten ledes til regnbed via rør, resten faller fra som en foss. Det ovale taket er knekt med fall mot jernbanen og amfiet.

Helhetlig prosjekt

Først litt bakgrunnsinformasjon. Diskusjonen om hva Ruten skulle brukes til, har gått i om lag 50 år. Utallige løsninger er presentert og forkastet. Da den endelige beslutningen forelå, innebar den blant annet å tilpasse nye Ruten den kommende bussvegen. Også derfor ble det naturlig å se på hele arealet fra tinghuset til havnen med det nye rådhuset og havneparken frem til kulturhuset.
Under planleggingen av Rutenparken var Sandnes kommune i dialog med Rogaland fylkeskommune, som hadde planer om trafikksikringstiltak på kollektivterminalen, sør for den kommende nye byparken.

– Vårt innspill til fylkeskommunen var at hvis de ønsket å oppgradere kollektivterminalen, var det riktig å gjennomføre det før nye Ruten var ferdig, forteller kommunens prosjektleder Arne Jørgensen, som er klimasjef i Sandnes og tilhører virksomheten for klima, vann og miljø i Sandnes kommune.

Fylkeskommunen hev seg rundt og ønsket å gjennomføre en fornying av kollektivterminalen.
Målet med tiltaket var å etablere denne på en måte som gjør at parken og terminalområdet visuelt og praktisk henger sammen, samtidig som trafikksikkerheten ivaretas

Her er en artikkel om landskapsarkitekturen og Ruten.

Blågrønn fremtid

Det bærende elementet for overvannsdisponeringen er at all nedbør skal infiltreres i grunnen, og etter føringene fra kommuneplanen i stor grad håndteres på overflaten. Trær og regnbed bidrar til økt biodiversitet, bedrer luftkvaliteten, gir trivsel og sirkulærdisponerer vann.

Over en tredjedel av den tidligere parkeringsplassen er beplantet. Det står trær over alt, både i parken og i kollektivterminalen. Hvert tre tar bare 1 kvadratmeter på overflaten, men har 30 kvm til rådighet under bakken.

– Om noen fotograferer området ovenfra om noen år, vil hele Ruten se grønn ut. Da har trekronene bredt seg.

Klimasjef, Sandnes, Arne Jørgensen.

– Vi har laget et byrom med trær over alt. Under granitthellene har trerøttene fri passasje gjennom biokull og kompostjord og røttene har hele Ruten til sin disposisjon, utdyper han.
Nedbørsmengdene som ikke tas opp av planterøttene, infiltreres til grunnen gjennom permeable regnbed, gressområder og dekker.

Infiltrerende grunn

Hele Rutenparken har permeabel oppbygging, i form av skjelettjord i grunnen. I alle arealene med hardt dekke, som asfalt eller granitt, er det spylt ned en blanding av biokull og kompost i minst 60 cm tykkelse. Det samme er gjort i kollektivterminalen. Der med geonett i tillegg. Dimensjonen på steinen i oppbyggingen er 90 – 150 mm og alle massene er gjenbruksstein fra Velge Pukk.

Sandnes kommune produserer selv biokull, og binder allerede ekstreme mengder CO2. I tillegg gir biokull mer robuste og frodige grøntanlegg, som har redusert behov for vanning.

– På selve Ruten består volumet av 85 prosent stein. Noen steder er det 65 prosent, andre steder 90. I denne grunnen er det luft over alt, derfor kan den ved behov lagre veldige mengder vann, forklarer Arne Jørgensen.

Ikke dannes det pytter, ikke er det nødvendig med overvannsrør. Vannet magasineres og renner ned.

– På Ruten har vi ombygget en flate på over 20 mål, som opprinnelig var med tett asfalt, til et infiltrerende areal. Etter ombyggingen har området ikke levert vann til overvannsnettet, noe som har bedret kapasiteten på rørnettet betydelig.

Hvis det skulle regne så mye at nedbøren samler seg og stiger, vil det overskytende gå i overløp og til fjorden. Det har ikke skjedd enda, sier Jørgensen.

Det er ett ordinært sluk på Ruten. I bunnen av skateanlegget er det et sluk som ligger så lavt at det ikke var mulig å koble det på regnbed. Derfor ledes nedbøren derfra til overvannsnettet.

Bærekraftig klimatilpassing

I alle vekstområdene på overflaten i Rutenparken er det lagt en blanding som består av gjenbruksstein fra Velde Pukk, biokull produsert av Sandnes kommune og kompost. Denne næringsrike blandingen gir røttene tilgang til fritt vann, uten å magasinere dette. Massen er også vel tilrettelagt for at røttene skal vokse fritt og spre seg i grunnen. I tillegg binder massen CO2. I store mengder.

På Ruten og i beplantningen på kollektivterminalen har kommunen brukt ca. 400 kubikkmeter biokull, rundt 100 tonn. Biokull binder og lagrer CO2. Det lagres ca. 75 kg CO2 per kvadratmeter plantefelt på Ruten.

– Likevel, helt oppriktig; Ruten ligger så nær fjorden at å lede nedbøren dit på tradisjonell måte ikke ville vært en utfordring. Hvorfor har dere etablert et så komplekst system for overvannsdisponering her?

– Dette er det største byrommet i overskuelig tid i Sandnes og det største løftet i så måte i vår levetid. Tanken var «hvorfor ikke demonstrere innovative og bærekraftige løsninger i parken nå når vi har muligheten?» Overvannsløsningene i Ruten bidrar også til å skape en robust park, hvor vi slipper å vanne. I parken har vi rustet oss både mot tørke og flom, samtidig som vegetasjonen gir en rekke tilleggskvaliteter. Derfor har vi valgt disse løsningene. Som kommune ønsker vi å gå foran og med gode eksempler vise hvordan ting kan gjøres, svarer kommunens prosjektleder.

Grunnarbeid og ledningsnett

Det meste av grunnarbeidet på kollektivterminalen og Rutenparken er utført av entreprenør Bjelland AS. Kommunen er fornøyd med Bjellands innsats. Kommunen skal på sikt drifte arealet, men foreløpig er skjøtselen av trær og busker en del av Bjelland-kontrakten.

Det laveste punktet i området er på vestsiden av Amfi Vågen. Dette historiske bygget ligger like over en meter over dagens havnivå. Fra bygget er det anlagt et slakt fall mot vest, hvor det ligger en ny slisserenne. Fra rennen er det en stigning mot parken. Dette lavbrekket ved bygget skal ta unna nedbør og samtidig sørge for at folk kan gå tørrskodd inn i Amfi Vågen. Ti meter fra bygget, mot parken, er nivået høgere enn på gulvet inne. Hvis det står mer enn 110 cm vann i sentrum, vil gulvet i Amfi Vågen kunne stå under vann.

Overvannet fra gangarealene i Vågsgaten ledes til regnbed. Hvis mengden overstiger kapasiteten i disse, vil det overskytende vannet ledes over til overvannsløsningene på kollektivterminalen. Fra Langgaten er det lagt en trekkeledning for overvann, med tanke på at overvannet derfra skal ut i fjorden.