Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Ingen flomskade i Jørpeland

Da restene etter regnværet Hans traff Ryfylke 8. august 2023, ble det målt 107,8 mm nedbør på målestasjonen nærmest Jørpeland i Strand kommune. Likevel ble det ingen registrerte skader i byen, som tidligere har blitt hardt rammet av flom. I mellomtiden har kommunen lagt ned et solid arbeid for skadeforebygging.

av | aug 30, 2023

Fjellsidene over bebyggelsen er et veldig nedslagsfelt. Ved nedbør må store vannmengder gjennom Jørpeland sentrum før vannet når fjorden.

Denne artikkelen er en del av Vannfaktas innsats for å vise muligheter for flomsikring og bedre disponering av overvann. Intervjuet med Irene Heng Lauvsnes, ordfører i Strand kommune, ble planlagt halvannet år før det fant sted. Datoen ble avtalt en ukes tid før regnværet Hans, flere dager før noen av oss hadde hørt om nedbøren som truet fra øst. 

Med om lag 8000 innbyggere er byen Jørpeland i Strand kommune liten i by-sammenheng, men den har en usedvanlig tiltalende plassering. Sentrumskjernen og boliger strekker seg fra fjorden og opp i fjellsidene. Bebyggelsen ligger solvendt til og åpner seg mot fjorden mot sør og vest. På nord og østsiden av Ryfylkebyen, som den kjærlig kalles, ruver fjell. 

Et veldig nedslagsfelt

  – Det spesielle med Jørpeland er at byen ligger i en vifteform, med fjellene bak og sjøen nederst. Det er vi veldig glade for, for alle har utsikt. Utfordringen er at når det begynner å regne, så må alt vannet fra fjellsidene gjennom sentrum. Nedslagsfeltet er formidabelt, og det går så sykt fort. Vannet kommer gjennom bebyggelsen før det har gått en halvtime, beskriver Irene Heng Lauvsnes, ordføreren i Strand kommune. 

Intervjuet finner sted mens flommene fortsatt vokser på Østlandet, etter regnværet Hans.

Vestlandet har ikke de samme brede dalene og dype elvene som på Østlandet. I Ryfylke er det også kort vei fra nedslagsfelt til fjordene. Men fjellsidene over Jørpeland er virkelig store, og det bratte terrenget gir vannet en voldsom kraft og fart. Byen har blitt rammet av ødeleggende regnvannsflom tre ganger i løpet av 2000-tallet; i 2003, 2005 og 2018. 

Når vann flommer på veien ned gjennom dette byggefeltet, får det en enorm fart og kraft.

Trodde sentrum var flomsikret

– Etter flommen i 2005 bidro NVE med tiltak dimensjonert for å håndtere en 200-årsflom. De grensene ble sprengt i 2018. I etterkant er vår erfaring at når du gjør noe, må du gjøre det stort nok, beskriver Irene Heng Lauvsnes.

«Jørpeland druknet i vannmassene» var tittelen på Dagsavisens artikkel etter at regnvannet flommet fra fjellsidene og satte bebyggelse under vann i byggefeltet over sentrum for 18 år siden.

En av veiene fotografert i forbindelsen med flommen i 2018.

– Da jeg kom hjem var det tørt i kjelleren. Nå er det over en meter vann i vaskekjelleren, fortalte Hans Olav Seljeskog, til Dagsavisen i et intervju, samme dag. 

Fra artikkelen: «Tidlig på dagen var det meldt om at 60 kjellere var oversvømt i Strand. Det tallet steg kraftig da folk begynte å komme hjem fra jobb. Fiskåna, som renner gjennom Jørpeland, gravde ut flere eiendommer i løpet av noen timer.»

Og videre: «­– Det er ikke mer igjen av veien. Det er bare en stor elv. En minibuss ligger nedsunket i vannet. Jeg har aldri opplevd noe i nærheten av dette. Det ligner en krigssone, forteller en beboer i Leiteveien.»

Krevende kartlegging

Ordføreren er oppvokst i kommunen, og kjenner både terrenget og været. Dessuten har hun som ingeniør innen akvakultur faglig interesse for vann. Politisk har kvinnen representert Høyre i kommunestyret siden 2011. Hun har vært ordfører siden 2015 og også representert Høyre på Stortinget, som vararepresentant, i inneværende periode.

Flomsikring kan koste millioner. Etter flommen i 2005 bidro NVE med bistand til tiltak som ikke var tilstrekkelige. Asfaltpølser langs veien er et rimelig og enkelt tiltak viser Irene Heng Lauvsnes. Her i byggefeltet hun kjenner så godt. 

Lauvsnes kom til ordførervervet fra jobben som salgsleder i Skretting, verdens største produsent av fôr til oppdrettsfisk og reker. Hun har tidligere også vært nestleder i Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

Flommen i november 2005 ødela mye. Da fikk kommunen hjelp fra NVE til å gjøre tiltak med bekkene. De flomutsatte ble lagt i rør, bygget for å håndtere en 200-årsflom. I september 2018 kom et regnskyll som gav mer nedbør enn en stipulert 200-årsflom.  

– Etter den tredje flommen på få år ble vi enige om at nå må vi gjøre en skikkelig innsats for å kartlegge flom og rasfare. Det arbeidet har vi fortsatt med frem til nå. Kartlegging og tiltak er et formidabelt arbeid, som tar år, beskriver ordføreren.

 Kantstein, lave asfaltpølser på sidene av veien og en liten pølse av asfalt i innkjørslene kan ofte være tilstrekkelig til å hindre flomvann å renne inn i hager og boliger.

Landets våteste uten skader

Det interkommunale selskapet IVAR leverer vann og avløpstjenester til Strand, som er en liten kommune.

Strand kommune kjøper vann og avløpstjenester fra det interkommunale selskapet IVAR.

I dette prosjektet har de også leid inn kompetanse fra ingeniørselskapet Dr. Blasy – Dr. Øverland, som har betydelig erfaring fra tilsvarende arbeid så nær som på Jæren.

Blant resultatene av samarbeidet var en overvannsplan med tiltaksbeskrivelse. Den danner grunnlag for et omfattende sikringsarbeid.

Planen for sikringsarbeidet ble vedtatt i vår. Underveis har kommunen også fått en rekke anbefalinger om enklere tiltak, som er lettere å gjøre. Disse bidro til å unngå flomskadene da restene av Hans skyllet over Ryfylke i 8. august i år.

Fra lokalavisen Strandbuen: «De store nedbørsmengdene som har rammet Sør-Norge den siste tiden har satt tydelige spor, og gitt store flomskader øst i landet. Men da det regnet som verst, fra tirsdag 8. august klokka 08.00 til onsdag klokka 08.00, var det målestasjonen ved Liarvatnet like ovenfor Jørpeland som fikk mest nedbør i landet, med 107,8 millimeter regn.» Landets våteste by fikk altså ikke flom-skader, denne gangen.

En gjennomarbeidet beredskapsplan

– Analysene av flomskadene og kartleggingen av områdene viste at så enkle ting som måten veiene asfalteres på, og plasseringen av fartsdumper, kan gi store utslag. Kanter langs veien er en enkel ting. Da vi ble klar over manglene, så vi at dette må vi bare rette opp med det samme. Vi har også styrket beredskapen vår, med bakgrunn i det forebyggende arbeidet vi har gjort, forteller Lauvsnes. 

Fordi pakken med flomsikringstiltak enda ikke er ferdig, har kommunen en tilhenger med flomvernutstyr tilgjengelig. Den sto klar da det regnet, det samme gjorde en gravemaskin. Hvis vannet renner over sikringer, må de bruke gravemaskin for å lede vannet. Og kanskje viktigst: Kommunen hadde en plan som alle involverte kjente til, for hvordan sikringsarbeidet skal gjøres hvis flommen rammer igjen.

– Vi har matt masse nedbør nå. Men bank i bordet, vi har klart å unngå flomskader, sier hun.  

Irene Heng Lauvsnes ved inntaksristen som gikk tett under flommen i 2018. Tilgangen til den er gjennom en privat hage, og den er ikke lett å oppdage. Slikt må en ta hensyn til i beredskapen.

Vondt av dem som rammes

Da 2005-flommen rammet arbeidet Irene Heng Lauvsnes på Lerang forskningsstasjon. Da det samme skjedde i 2018, var hun i bussen, på vei til møte i Stavanger.

– Mannen min jobber som lærer. Han møtte flommen på vei til skolen den morgenen, og ringte meg med beskjed om at hele veien var oversvømt. Jeg ringe kommunedirektøren for å spørre om de var klar over hva som skjedde. Da var de i gang. Fra normaltilstand til full flom gikk det en halv time.

– Som ordfører, hva var det verste å stå i for deg da?

– Det vondeste var alle familiene som fikk vann i kjelleren for tredje gang. Det var enormt vondt. En familie hadde hatt et arveoppgjør og lagt alt i kjelleren før det ble sortert og fordelt. Andre hadde barn som hadde sovet i værelsene sine i sokkelen. Heldigvis gikk det bra. Vi har også venner som ble rammet for tredje gang, svarer Lauvsnes. 

Etter flommen inviterte kommunen til et offentlig møte.

– Min tanke var at uansett hvor sinte folk er, så skal vi ta imot sinnet deres og informasjonen fra dem. Vi brukte uker på å lytte til hva innbyggerne hadde sett. Spesielt viktig var det å få kartlagt hva de mente var feil. Vi har hatt god bruk av innspillene vi fikk.

– Og sinnet? 

– Jeg har full forståelse for sinnet deres. 

Bildene viser elver som renner ned fra fjellsidene og gjennom bebyggelsen like etter regnvær.

Politisk engasjement og vann

Den etter hvert erfarne ordføreren begynte å engasjere seg politisk i 2011. Hennes inngang til politikken var hvor lavt kommunen prioriterte barn, unge, oppvekst og skole. 

– Uteområdene var begredelige, skolebyggene dårlige og det var veldig begrensede aktivitetstilbud. Fremfor å klage, ville jeg selv bidra til å gjøre ting bedre. Jeg var også opptatt av havbruksnæringen. Det er en næring jeg er stolt av, og som blir stemoderlig behandlet. Politisk ville jeg bidra til å løfte næringen og synliggjøre mulighetene for bærekraftig proteinproduksjon, forteller hun.

– Men overvann og flomforebygging? 

 – I havbruksnæringen har jeg jobbet mye med vann og rør. Jeg er vant til å arbeide med vann som en ressurs, og til å rense avløpsvann. Vann er både en ressurs og en utfordring, understreker Irene Heng Lauvsnes.

Strand kommune har gjennomført et større planleggingsarbeid frem mot Strand 2050. I dette ble politikere og folk flest invitert til å delta. Der har vann blitt fremhevet som et sentralt, positivt element.Bildet er fra et nylig opprustet skoleområde.

Vann som ressurs

– Vi må ta vare på vannet vårt og bygge opp kunnskapen om det. Min drøm er å gjøre bekkene tilgjengelige for folk. Vi må lage grøntområder rundt bekkene våre. Jeg tror på de åpne løsningene. Vi kan ikke fortsette å lede vannet i rør. De har begrensninger, og bidrar ikke til plussfaktorer. Gjort riktig kan vi oppnå rekreasjonsområder og flomsikring samtidig. 

– Dette engasjerer deg?

– Ja, jeg er glad i varme. Men fremfor Syden foretrekker jeg å bo i et frodig land, hvor jeg kan drikke vannet uten å tenke meg om. Et land hvor vannet er rent, hvor jeg kan drikke det og bade i det. I en verden hvor vann er en mangelvare, er vi privilegert, mener Irene Heng Lauvsnes. 

Læringspunkt

Flomsikringstiltakene etter 2005-flommen handlet om å lede bekker til rør. Da nedbøren rammet i september 2018, dekket et vannutløst jordras til en rist på et punkt hvor en bekk ledes inn i et rør. Resultatet var at bekken flommet ned og ut i veien. Der fikk vannet virkelig fart.

Ett sentralt læringspunkt fra flommen i 2018 var at ingen hadde tenkt over at veiene og innkjørslene i byggefeltet ville bli flomveier, hvis vannet ikke fulgte plan A. Fra den kommunale veien gjennom byggefeltet hadde innbyggere asfaltert innkjørslene ned til boligene sine. Da flomvannet flommet på veien ble det i realiteten ledet rett inn i sokkeletasjer og kjellere. 

– Ta ansvar for skadeforebygging på egen tomt, og tenk over: Hvordan kan vi gjøre tiltak uten at de går ut over naboen, oppfordrer ordføreren landets boligeiere. Denne innkjørselen er sikret.

Ansvar og ansvarsfordeling 

– Etter 2018 har vi virkelig lært at veier er vannveier. Da kan store skader avverges av små asfaltkanter, og ved at vi unngår fartshumper som leder vannet feil vei, understeker ordføreren, som også er opptatt av boligeiernes ansvar.

– Etter flommen i 2018 var dett mange sinte innbyggere, mennesker som hadde blitt rammet før og som var leie av å pusse opp kjellerne sine. Kommunen har et ansvar for flomsikring og skadeforebygging. Men … alle som eier bolig har et egenansvar. Det er viktig å avklare hva som er kommunens ansvar og hva som er innbyggernes. De har ansvar for sitt, men noen av dem trenger råd om hva de selv kan gjøre for å forebygge. 

– Hva slags råd kan det være?

– Det kan være noe så enkelt som å ha en forhøyning øverst i en innkjørsel som leder ned fra hovedveien, og hvordan den enkelte planerer tomten sin. Som boligeiere må vi også være oppmerksomme på at hvis vi gjør noe på vår tomt, kan det påvirke forhold hos naboen, svarer hun. 

Ordføreren ser ut et øyeblikk, og fortsetter: 

– Dette er viktig. Jeg ønsker at kommunen kunne ta en veiledningsrolle overfor innbyggerne våre. Men hvis vi gjør det, tar vi også et medansvar. Likevel har jeg tenkt over at det ville vært fint om vi kunne gitt noe generell veiledning, som en beskrivelser over hvordan den enkelte boligeier kan forme tomten sin, for å forebygge at vannet trenger inn eller påfører skade hos andre. 

Vinn, vinn, vinn!

Strand kommune gjennomfører for tiden et planarbeid for et nytt utbyggingsområde, like ved de flomrammede boligene. Som et skadeforebyggende tiltak, og fordi kommunen er opptatt av å kombinere ulike behov, planlegges flomsikring og trivsel i ett. 

Utbyggingen i dette området skal kombinere flomsikring med trivsel, fortklarer Irene Heng Lauvsnes.

– Planen er å åpne opp en bekk som ligger i rør og å lede bekken til et område, som opparbeides som grøntdrag‚ gjennom utbyggingsarealet. Når vi ser helhetlig på dette og drar nytte av vannressursen, forskjønner vi området samtidig som vi flomsikrer. Dette gir også et mye bedre planarbeid i samspill med utbyggerne, beskriver den øverste politiske lederen i Strand kommune.

Som om ikke det er nok. Hun er også opptatt av at når det gjøres arbeid i forbindelse med bekkene så skal det legges til rette for oppadgående ørret, for å øke ørretbestanden.

Parallelt med at kommunen har fått på plass de fysiske tiltakene i og ved veiene, har kommunen personell med ansvar for beredskap øvd på ulike scenarier sammen med representanter fra IVAR. Dette sikrer at de enkelte vet hva de skal gjøre når hendelser inntreffer. Å konsekvensutrede og se for seg alle alternativene er avgjørende viktig i skadeforebygging.

Å sikre innbyggerne og verdier

For Strand har tiltakene kostet dyrt, og det er fortsatt et betydelig arbeid som gjenstår. Irene Heng Lauvsnes mener landet trenger en langsiktig plan for flomsikring, etter mønster av langtidsplan for forsvaret. Å overlate flomsikringsarbeidet til den enkelte kommune, blir for tilfeldig.

– Jeg håper flommen på Østlandet kan føre til at skadeforebygging blir prioritert. Det bør pålegges alle landets kommuner å gjøre det vi har gjort i Strand. Fordi dette handler om innbyggerrettigheter. Innbyggere bør kunne være trygge på at kommunen har tatt sitt ansvar og kartlagt for å forebygge. Vi vet hvor det kan oppstå problemer og har montert sensorer i de mest utsatte områdene. Vi stoler likevel ikke helt på dem, vi er også fysisk til stede og har avsatt ressurser til døgnvakt, for å følge med når det er varslet store nedbørsmengder, beskriver Heng.

Kommunens helhetlige ansvar

Også ledningsfornyelse er en del av innsatsen for skadeforebygging og bærekraftig ressursbruk i kommunen. Strand har de siste årene oppgradert gamle avløpsrør lagt nye overvannsledninger og investert i forbedringer knyttet til drikkevannet i en del av kommunen som ble til lagt Strand i 2020. Kommunen er fortsatt ikke i mål, men mye er gjort.

– Kostnader med flomtiltak tas ikke fra selvkostbudsjettet eller VA-avgift. Men vi har i flere år holdt på med separering av avløpsledninger. Dette tas fra selvkostbudsjettet (investeringsbudsjettet). Formålet med separering av avløpsledninger er å redusere driftskostnadene på VA, og sikre avløpshåndteringen i kommunen. Det er også et flomtiltak, som reduserer risikoen for oversvømte kjellere. 

– Hvorfor ivrer du slik for dette?

– Politikere har et ansvar for å levere. Det er ingen som gir meg som politiker kred for å prioritere nye avløpsrør i budsjettet. Selv mener jeg at ny vannforsyning og renoverte ledninger burde blitt feiret. Penger vi bruker på nedgravde rør ser vi ikke resultatene av, vi ser bare konsekvensene når arbeidet ikke gjøres. Dessverre blir vann- og avløpstjenester nedprioritert landet over. Hos oss, som er en ganske liten og fattig kommune, har det likevel vært prioritert høyt de siste årene. Det fører til at avgiftene øker, for dette må gjøres til selvkost og det er vanskelig. 

– Har du en løsning på utfordringen?

– Jeg tror vi er kommet til et punkt hvor staten må inn og ta ansvar. Hvis vi skal lykkes i å tette etterslepet og samtidig skadeforebygge, må vi få overføringer fra staten. Til den store kartleggingen i regi av Dr. Øverland har vi fått hjelp fra NVE. Vi håper også på hjelp fra NVE til noen av prosjektene. Det er jeg glad for. Dette hadde ikke vært gjennomførbart uten. Men de store utfordringene blir veldig dyre. 

– Noe mer, som kanskje koster litt mindre?

– Alle må forstå at alt arbeid i arealene våre kan føre til vannskader. Ingen burde grave en eneste fibergrøft en gang, uten å følge føringene i en flomplan. Det skal ikke mye graving til før veien eller flomsikringen er ødelagt, og vannet får fritt spillerom, svarer Irene Heng Lauvsnes.  

Tenk plan A, B og C for å hindre at vannet trenger inn eller ledes til naboen nedenfor.  

Irene Heng Lauvsnes
I artikkelen over beskrives en annen bevilgende flom.
Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

1 kommentar

  1. Yvona Holbein

    Kjempebra artikkel! Oslo må også lage en flomplan. Mye å lære her….

    Svar

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Kommunene, KS – klimatilpasning og overvann

Kommunene, KS – klimatilpasning og overvann

Alt av klimatilpasning skal skje i kommunen og KS bidrar etter beste evne. Samtidig angår klimatilpasning oss alle og utfordringene må løses i samarbeid, mener avdelingsdirektøren.

Tretrinnsstrategi for overvannshåndtering

Tretrinnsstrategi for overvannshåndtering

Fra 1. januar 2024 har det blitt innført en lovfestet treleddsstrategi for overvannshåndtering, som bygger på infiltrasjon, fordrøyning og sikker avledning av nedbør. Trinnene er satt opp i prioritert rekkefølge, og skal hver for seg – og samlet bidra til at overvann håndteres lokalt, ikke tilføres fellesledninger for avløp og forebygger flomskader.

Nasjonale mål for vann og helse

Nasjonale mål for vann og helse

Regjerningens 25 punktsplan med nasjonale mål for vann og helse inneholder en frist for når hvert mål skal være oppnådd.

[instagram-feed cols=5]