Bildet viser et nedbør-utløst stein og jordskred januar 2022. Slikt blir det mye mer av.

Regjeringens beskrivelse av klimautfordringene, og hvordan samfunnet og naturen skal bli mer robust i møtet med klimaendringene, ble lagt frem av klima- og miljøminister Espen Barth Eide i juni i år.Under en måned tidligere presenterte Sintef kronikken: «Byene må tilpasses det nye klimaet Men i Norge forsetter vi som før.» 

Forfatterne, Konserndirektør Siri Hunnes Blakstad og Sjefsforsker Berit Time, beskriver hvordan flere norske vassdrag nå risikerer skadeflom grunnet all snøen i fjellet og i lavlandet. At byene rammes ekstra hardt av det varmere, våtere og villere klimaet som er underveis, fordi bebygde areal og asfalterte gater er ugjennomtrengelige for vann, og vannet ikke rekker å renne vekk ved styrtregn. Norske byer vil også rammes av havnivåstigninger og krevende situasjoner ved vedvarende varme, fordi byene forsterker hetebølger.

Tiden renner ut

– Verdens helseorganisasjon sier nå at klimakrisen er den største trusselen mot global helse, fordi den øker sannsynligheten for smittsomme sykdommer og øker sannsynligheten for pandemier, sa klimaminister Espen Barth Eide da han la frem regjerningens stortingsmelding.

Fra innledningen: «Vi må omstille oss til å bli et lavutslippssamfunn som også er klimarobust. Og det haster. Jo lengre vi venter med tiltak for utslippsreduksjon og tilpasning, jo mer alvorlige blir de negative virkningene for natur og samfunn.»

Planen inneholder 70 punkter som svarer på hvordan utfordringene må håndteres, det vil si det vi må gjøre for å unngå en irreversibel utvikling. Da Espen Barth Eide fikk spørsmål om hvilke punkter det er helt essensielt at innsatsen konsentreres om, svarte han:

– Nummer en er alt som går på overvannshåndtering, og hvordan vi må bruke naturen mer som vår viktigste partner. Naturen er ofte både den beste og den billigste løsningen på å håndtere overvann. Det kan også bety natur inni en by, inni et tettsted. La det være områder som gjør at du får kanalisert de store vannmengden som vi vil få mer av.

Derfor fortsetter vi som før:

Arbeidet med å redusere utslippene har startet. Bittelitt bedre går det med tiltak for klimatilpasning, der spesielt noen større kommuner gjør en innsats. Men også der går arbeidet uforsvarlig sakte, jevnt over. 

Kronikkforfatterne fra Sintef oppgir tre årsaker til at vi fortsetter som før:  

• Roller og ansvarsområder er uklare og fragmenterte.
• Finansieringsordninger mangler.
• Forståelsen for at det haster er lav.

De mener at både politiske vedtak og styringsstrategier må til, om klimatilpassede byer skal bli mer enn fagre løfter. Tilbake til regjeringens Stortingsmelding. 

Innhold i regjeringens «hasteplan»

Det følgende er hentet fra den siste hoveddelen av den tre-delte meldingen (skum gjennom eller hopp over om det blir for monotont. De siste linjene er lettere lesing): 

• Kommunen har et helhetlig ansvar for samfunnsutviklingen innenfor sitt geografiske område og skal sørge for at hensynet til et klima i endring blir en integrert del av de kommunale ansvarsområdene
• Regjeringen har som mål at tiltakene i planen skal bidra til videre styrking av det lokale klimatilpasningsarbeidet.
• Blant annet vil regjeringen vurdere ulike grep for å tydeliggjøre kravene under plan- og bygningsloven.
• Regjeringen vil vurdere å åpne for at kommunene kan kreve et eget gebyr for å finansiere overvannstiltak.
• Regjeringen vil legge til rette for et bedre kunnskapsgrunnlag for å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme klimatilpasningstiltak og for naturbaserte løsninger for klimatilpasning.
• Regjeringen vil fortsette å bidra med relevant og oppdatert veiledning om klimatilpasning i planlegging. 
• Nedsette et ekspertutvalg som skal fremskaffe mer kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringene for utsatte sektorer og regioner, og identifisere innsats- områder der potensialet for å redusere klimarelatert risiko er stor. 
• Utrede behov for endringer i forurensnings- lovens regler om ansvar for skade forårsaket av avløpsanlegg.
• Vurdere kravene til sikkerhet mot naturfarer i bygningsdelen av plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift.
• Vurdere nærmere behovet for klimatilpasningstiltak på Svalbard i svalbardmeldingen, som skal legges frem våren 2024.
• Legge til rette for et godt samspill mellom humanitær innsats og langsiktig utviklings- arbeid og være en pådriver for dette også internasjonalt. 
• Bidra til redusert klimasårbarhet i utviklingsland, med særlig vekt på de mest sårbare landene. 
• Se på mulighetene for å innrette naturskade- forsikringsordningen slik at den bedre ivaretar hensynet til forebygging, men likevel slik at dette ikke går på bekostning av prinsippet om en solidarisk og lik premiefastsettelse for forsikringskunder i hele landet. 

Hvor ble det av haster?

I innledningen beskrev regjerningen at det haster. Skal vi virkelig bruke ENDA mer tid på å utrede, vurdere og åpne for? Det vil si: Skal vi virkelig, også etter dette, bare fortsette som før? 

Kommunikasjon er mer enn ord. Kommunikasjon handler også om handling. Når regjeringens hastemelding i stor grad handler om mer av det samme, og enda mer tid som går, kommuniserer regjeringen alt annet enn hast. Ref. Sintefs årsak 3 av 3 som beskrivelse av hvorfor vi fortsetter som før.

Mye er kommunenes ansvar, mye er befolkningens ansvar, men ledelsesansvaret ligger hos regjeringen. Mange utfordringer er kjent. Regjeringen kan gå gang med innsats som har effekt nå. Det er fullt mulig å komme i gang, samtidig som utredninger starter.

Les også Vi vet om hullene – ta grep!