Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Kommunene, KS – klimatilpasning og overvann

Overvannshåndtering er det viktigste enkeltområdet når vi sammen skal etablere et klimarobust samfunn, og kommunene har en nøkkelrolle. Blant temaene på Teknas konferanse Bærekraft i vannbransjen – overvann, på Lillestrøm i januar i år, var derfor ett sentralt tema klima i endring og konsekvenser for kommunene.

av | feb 24, 2024

Bildet: Torild Fagerbekk, som er avdelingsdirektør for Samferdsel, plan og miljø i kommunesektorens organisasjon, KS, holdt foredrag om Stortingsmelding nr. 26, klima i endring og konsekvenser for kommunene på Teknas konferanse Bærekraft i vannbransjen – overvann i Lillehammer i januar 2024.

Klimaendringene gir økt og mer uforutsigbart nedbør, og kostnadene er allerede formidable. God langsiktig planlegging blir viktig både for å møte naturkreftene og begrense skadene. Å planlegge for bærekraftige, gode økonomiske og varige løsninger krever at fagfolk med forskjellig fagbakgrunn og praksis får til samhandling tidlig i planleggingsfasen.

Arena for kompetansedeling

Teknas årlige konferanse Bærekraft i vannbransjen – overvann, samler kommunalt ansatte innen vann og avløp, planleggere og grøntforvaltere, samt jurister, arkitekter, landskapsarkitekter og andre faggrupper til to dager fulle av foredrag, og gode samtaler.

Blant foredragsholderne var Torild Fagerbekk (hovedbilde). Hun er avdelingsdirektør for Samferdsel, plan og miljø i kommunesektorens organisasjon, KS.

– Alt av klimatilpasning skal skje i kommunen. Samtidig angår klimatilpasning oss alle, det er altså også en nasjonal oppgave. Derfor må vi blant annet ha med oss alle forvaltningsnivå i den jobben som skal gjøres, for å bygge et klimarobust samfunn. Slik innledet hun foredraget «Stortingsmelding nr. 26, klima i endring og konsekvenser for kommunene».

Tekna hadde som vanlig lagt vel tilrette for en innholdsrik konferanse. Her tas deltakerne vel i mot før oppstart av fra venstre digital rådgiver i Tekna Hanne Karlsen og Lene Nordrum, som er prosjektleder i kurs‑ og konferanseavdelingen og ansvarlig for konferansen.

Alt henger sammen

Stortingsmeldingen om klimatilpasning ble behandlet i Stortinget så sent som 16. januar i år, og er fortsatt ferskvare.

– For kommunesektoren og KS er meldingen en viktig milepel. KS startet et målrettet arbeid med klimatilpasning allerede i 2008 og inviterte kommunesektoren til nettverksarbeid om klimatilpasning. Etter det har kompetanse blitt bygget og ikke minst erfaringer høstet. KS har således bidratt til å løfte temaet. Spørreundersøkelsene KS har bidratt til gjennomføring av viser heldigvis at kommunesektoren nå er mer forberedt på og mer tilpasset et klima som er i konstant endring, beskrev hun.

Avdelingsdirektøren understreket samtidig at dette er satt på dagsorden hos flere aktører, også ut over kommunesektoren og KS. Robust klimatilpassing er en utfordring som ikke går over og angår oss alle. Da er det viktig at alle som har et ansvar, bidrar. Spesielt viktig er det at Staten også bidrar på tvers. Det er mange stortingsmeldinger nå som kommer (eller akkurat har kommet) og som berører hverandre. Det er sjelden mer riktig å si at «alt henger sammen med alt» enn på dette området. Derfor viktig med god koordinering også på tvers av sektorene.

Gjennom flere foredrag ble årsakssammenhenger og kostnader belyst. Her Steinar Myrabø, som er hydrolog hos Norconsult, under et foreddrag om skadeomfanget og årsaker etter nedbørshendelsen Hans.

Innsats fra KS

Organisasjonen har gjennomført noen større undersøkelser, fra sin egen side og gjennom andre aktører. Undersøkelsene bidrar til å «ta tempen på» innsatsen som er gjort i kommunesektoren. Disse undersøkelsene har også tjent som viktige bidrag for å øke kompetansen, bevisstgjøre kommunesektoren på rollen, og ikke minst hvilke ansvar den har.

Stortingsmeldingen om klimatilpasning har blitt behørig behandlet også fra KS sin side. Som talerør for samtlige kommuner og fylkeskommuner har KS en viktig rolle å spille i slike høringer. Kommunene er nok den viktigste aktøren innenfor arbeidet med klimatilpasning. Det er derfor forståelig at kommunesektoren er sterkt ønsket inn i slike prosesser – som en stortingsmelding er.

Arbeidet med Stortingsmeldingen om klimatilpasning startet i 2019. Den ble behandlet av Stortinget i januar 2024 – det er altså et arbeid som tar tid. Fra prosessen nevnte hun konkret at KS i perioden 2019 – 2024 deltok i flere innspillsmøter og sendt skriftlig innspill til departementet underveis. KS har også gjennomført egne innspillsrunder for å sikre god nok kontakt og forankring underveis hos sine medlemmer.  

Får også gjennomslag 

I Stortingsmelding nr. 26, som ble behandlet i Stortinget 16. januar 2024, er det flere punkter som er knyttet til innspill fra KS. Tema hun trakk frem i foredraget er blant annet:

I. Stortinget ber regjeringen vurdere å utnevne en koordinerende nasjonal overvannsmyndighet.

II. Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med KS og relevante utdanningsinstitusjoner, vurdere opprettelsen av kortere modulbaserte kompetanseprogram for kommunesektoren for å styrke fagkompetanse innen klimatilpasning.

V. Stortinget ber regjeringen høste erfaringer fra pilotprosjekt med opprettelse og drift av regionale klimatilpasningsnettverk, og vurdere å utvide ordningen til alle fylker.

– Demokratiet vårt fungerer altså, dette viser at det nytter å bruke stemmen sin og bli hørt, sier hun.

Arne Skjærholt, analytiker/data scientist i Fremtind Forsikring AS beskrev konsekvenser av klimaendringer for forsikringsskader, samt hva forsikringsselskapene gjør forebyggende. 

Dette bør bearbeides

Ny stortingsmelding skal omsettes i faktisk regelendring. Før endringer er innført, er prosessen ikke i mål. Derfor følger KS også opp i den videre prosessen, der det er mulig og formålstjenlig, på vegne av kommunesektoren.

– Vi er ganske fornøyde med at flere av innspillene våre er tatt med. Nå blir veien videre å få Stortingets vedtak, og bestilling til regjeringsapparatet fra januar i år, satt ut i live slik at de resulterer i endringer i regelverket, sa avdelingslederen.  

I foredraget beskrev Torild Fagerbekk seks punkt KS mener bør pusses litt på.

Innen ansvar og finansiering av overvannshåndtering mener KS det er behov for å avklare en nasjonal overvannsmyndighet. KS registrerer at meldingen ikke omtaler dette til tross for at omfanget og kompleksiteten til overvannshåndtering tilsier et behov for én koordinerende nasjonal myndighet som kan sikre samordning og ivareta de mange forutsetninger som overvannsutvalget la til grunn i 2015, og som danner grunnlag for at kommunene skal kunne ta et større ansvar. KS’ medlemmer har over tid gitt en tydelig tilbakemelding om at fraværet av én overordnet nasjonal overvannsmyndighet gjør kommunens arbeid med forebygging, akutt skadehåndtering og reparasjon i ettertid, unødvendig komplisert og tidkrevende.

Kompetanse et nasjonalt ansvar

KS har tatt til orde for at relevante utdanningsinstitusjoner bør bidra til opprettelsen av kortere modulbaserte kompetanseprogram for kommunesektoren, blant annet for å styrke fagkompetanse innen klimatilpasning. Innen kompetanse og kapasitet er det behov for å styrke utdanning for relevant fagkompetanse innen blant annet planlegging, geologi, hydrologi, økologi og VA- sektoren. 

Meldingen om klimatilpasning omtaler i liten grad kompetanseutfordringer. KS mener at det må være et nasjonalt ansvar å sikre at landet har tilstrekkelig tilgang på nødvendig kompetanse. De minste kommunene har oftest de største problemene med å få tilgang på nødvendig kompetanse. Det er ikke nødvendigvis riktig at hver kommune skal besitte kompetanse, der det faktisk også kan være nasjonale kapasitetsbegrensninger. Seks av ti kommuner finner det vanskelig å rekruttere ingeniører og sivilingeniører. 35 prosent av kommunene mangler planfaglig kompetanse, beskrev hun, med referanse til KS’ arbeidsgivermonitor 2023.

Innen kompetanse og kapasitet mener KS videre at det er behov for å opprette og finansiere drift av regionale klimatilpasningsnettverk i alle fylker. 

– Det er behov for et systematisk kompetanseløft i alle fylker med nettverk som ikke bare tar for seg ROS-analyser som beskrevet i meldingen, men også omfatter en bredere og mer helhetlig tilnærming til klimatilpasning, forklarte Fagerbekk.

Haster med lovavklaringer

Så langt innspill og Stortingsmeldingen. I tillegg er det mange uløste utfordringer, blant annet knyttet til verktøy, økonomi og ressurser.

– Hva er et overvannsanlegg? Vi som sitter her, vet at det ikke er ett svar med to streker under. Det må defineres og avklares. Når starter og når stopper overvannsanlegget? Dette er ikke på plass, konsekvensene av for eksempel å hjemle dette i forurensningsloven er blant annet ikke godt nok beskrevet. Satt på spissen: Dersom en kommune skal ansvarliggjøres for hver dråpe vann innenfor kommunens grenser, så påtar fellesskapet seg mer enn det fellesskapet er rustet til å håndtere, advarte avdelingsdirektøren for Samferdsel, plan og miljø i KS.

Kommunenes kostnader til klimasikring blir skyhøye, samtidig er det grenser for hvor mye mer husholdningene kan betale. Tåler husholdningene nye utgifter for å møte våtere og villere vær? var tittel på foredraget av Morten Andreas Meyer, daglig leder i Huseierne.

Utfordringene fordrer samarbeid

Et annet utfordrende punkt er kommunens økonomi.

– Det foreligger et forslag om å bygge opp et gebyrsystem for overvann koblet til forurensingsloven. Kommunene, og vi som innbyggere, kjenner godt trykket fra stadig økte gebyrer. Berettigelsen for en ny tjeneste som gebyrbelegges (overvann) må forstås (og aksepteres) av befolkningen, det samme gjelder gebyrnivået.  Dette kan bli krevende, både for kommunene og innbyggerne. Hele kommunens økonomi må legges til grunn, utgiftene kan bli store, derfor er det viktig å samtidig få en tydelig ansvarsavklaring.

Fra statlig hold foregår som nevnt mange tilgrensende prosesser for tiden. Hun eksemplifiserte dette med ROS-analyser, tematikk rundt opphevinger og vasking av arealplaner knyttet til klimatilpasning og overvann, samt naturmeldingen og andre meldinger som kommer i tillegg til klimatilpasningsmeldingen.

– Kommunesektoren er viktig i dette, og må bidra inn i mange av disse prosessene også fremover. Da er det viktig at dere som tilhører kommunesektoren, og er en del av aktørbildet rundt dette, faktisk kommer med innspill når regelverket meisles ut. Og kanskje spesielt dere som jobber med plan- og byggesak; dere vet at å trygge og sikre områder er en reell utfordring som følge av et klima som er i konstant endring. Vi er i samme båt flere sektorer og alle tre forvaltningsnivåene må dra lasset sammen, hilste Torild Fagerbekk forsamlingen. 

Ønsker å bidra i andres innsats

I etterkant fikk avdelingsdirektøren spørsmål knyttet til samarbeid og bidrag fra andre: 

– Du sa at vi må samarbeide og at vi må løse utfordringer sammen. Er det slik at det er mulig å komme med innspill til KS og hvordan gjør man i tilfellet det? 

– Vi samarbeider så langt vi strekker til. I KS har vi fagkompetanse, men ikke fagkapasitet. I denne sammenheng vil jeg vise til det gode samarbeidet vi har med Norsk Vann. Gjennom det har vi en ganske god kanal til bransjen og til de som har ansvaret innen VA i kommunene. Men KS står jo også på egne ben, så ta kontakt med KS både for møter om innspill i prosesser og annet, vi bidrar så langt vi strekker til. Samtidig må det nevnes at KS også er passasjer på andres prosesser. Vi har ikke kapasitet til å dra i gang så mye i egen regi, men vi ønsker å bidra inn i andres innsats der det blir riktig, svarte hun.

Teknas konferanse er en god møteplass, med anledning til erfaringsutveksling mellom de faglige foredragene. Til venstre Yvona Holbein, overvannskoordinator i Oslo kommune i samtale med Magnar Sekse, som er Etatsdirektør i Bergen Vann.

Med tro på nettverksbygging

På spørsmål om hva KS gjør for å hjelpe kommunene, og presse dem til å komme i gang med klimatilpasningsarbeidet, svarte avdelingsdirektøren: 

– Jeg er stolt av at kommunesektoren tross alt har kommet godt i gang med klimatilpasningsarbeidet og at KS har vært en bidragsyter. Men jeg vet samtidig at det vi har gjort er som en dråpe i havet. Det vi blant annet må konsentrerer oss om nå, er å få til beslutninger som følge av stortingsvedtaket om å etablere et nettverk. Jeg tror nettverksbygging er den korteste veien til å dele kompetanse og til å se sammenhengene innen temaet, og ikke minst et viktig bidrag til økt kompetanse og kapasitet på feltet.

Her er en artikkel fra tilsvarende konferanse i Trondheim, januar 2023.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

De yngres vannpris til Martin!

De yngres vannpris til Martin!

Bildet: Martin Stensland fikk tildelt Dråpen - de yngres vannpris - for 2024. Her sammen med Ingrid Holøyen Skjærbakken i Norsk VAnn og VA-yngre og Knut Stensberg i SG PAM Norge. (Foto: Jørn Søderholm)  – Prisvinneren for 2024 har gjennom sitt arbeid...

VA-konferanse og kompetansedeling til felles beste

VA-konferanse og kompetansedeling til felles beste

De er født med 50 års mellomrom, og deler kjærligheten til faget, til kunnskapsdeling og til å lære. I år ledes VA-dagene by Pam for første gang av to engasjerte vann-entusiaster: Christen Ræstad og Charlotte Marie Trovaag.

Tretrinnsstrategi for overvannshåndtering

Tretrinnsstrategi for overvannshåndtering

Fra 1. januar 2024 har det blitt innført en lovfestet treleddsstrategi for overvannshåndtering, som bygger på infiltrasjon, fordrøyning og sikker avledning av nedbør. Trinnene er satt opp i prioritert rekkefølge, og skal hver for seg – og samlet bidra til at overvann håndteres lokalt, ikke tilføres fellesledninger for avløp og forebygger flomskader.

[instagram-feed cols=5]