Konferansen om muligheter og utfordringer knyttet til bærekraft og overvann er en del av kursdagene til Tekna i Trondheim. Det ble en faglige tung og samtidig engasjerende møteplass. I media, og i den grad det oppleves av befolkningen, omtales overvann i hovedsak som problem, om skader og vann som må vekk. I konferansesalen, i korridorene og rundt bordene til frokost, lunsj og middag, var temaet overvann som ressurs, om læringspunkt og muligheter for å løse utfordringene på en måte som ruster oss for et forverret klima, som bidrar til å redusere forurensing og andre utslipp, og samtidig styrker naturen.

Bransjen tar ansvar

Så hadde da også Tekna invitert til en innovativ møteplass som belyste løsninger for fremtidens klimautfordringer. Hovedvekten var lagt på hvordan utfordringene kan håndteres, og hvordan en samtidig kan legge til rette for gode blågrønne løsninger innen overvann og klimatilpasninger. Konsekvensene av klimaendringene blir en stadig viktigere del av planleggingsfasen, og det er fortsatt mye som er uløst på forsknings og utviklingsstadiet. Samtidig er det mye solid arbeid som gjøres og er gjort. Dette ble illustrert gjennom flere av foredragene. Det gjøres også et solid utviklings- og forskningsarbeid, som har fått og får betydning. 

Riktig første gang

Mens overvann i en nær fortid i hovedsak ble håndtert av kommunens VA-ingeniører, krever de nye, naturbaserte metodene fagfolk fra forskjellige fagretninger. Løsninger må utformes og utvikles av VA-folk, planleggere, landskapsarkitekter, grøntforvaltere, og andre, i samarbeid. 

– Målet med konferansen er å samle rådgivere, konsulenter, planleggere, utførende og bestillere relatert til temaet, for å gi dem en arena hvor de kan snakke sammen. Da avdekkes gap, mangler og feil i planlegging og prosjektering. Gjennom dialoger på tvers utvikles gode løsninger, beskriver prosjektleder Lene Nordrum. 

Hun arbeider i Teknas kurs- og konferanseavdeling, og hadde ansvaret for forberedelsene til og gjennomføringen av konferansen. 

– Bærekraft og ansvarlig forbruk handler også om at prosjekter utformes og gjennomføres riktig første gang, og kan settes i langsiktig drift uten store ombygginger og korreksjoner.

Lene Nordrum.

Bredt program

Konferansen var delt inn i fire hovedbolker: Regulatorisk planlegging og fordrøyning, flomberegninger, anlegg og drift samt fremtidsutsikter. 

Arrangementet startet med foredrag av Kim Paus, førsteamanuensis NMBU. Han belyste problemer innen lover og regler, knyttet til overvann og bærekraft. To av foredragene var viet Oslo kommunes nye overvannsveileder, som med stor sannsynlighet publiseres i april. Hovedprinsippet er at tretrinns-strategien for overvanns-disponering fortsatt ligger til grunn for all overvannshåndtering i Oslo kommune. Forurensinger og flomberegninger, samt fordrøyning i praksis, var andre tema første konferansedag.

Systematisk forbedringer av drift- og vedlikeholdsrutiner, dypdykk i regnbed knyttet til status etter en tid, økosystem og biologisk mangfold, samt tekniske veiledere for permeable dekker og behovstyrt vedlikehold av sandfang, var blant temaene før lunsj andre dag. Mot slutten av konferansen presenterte Stig Sander Høylie, sivilingeniør VA i Sweco, masteroppgaven sin: «Samfunnsøkonomisk analyse av fordrøyningsbehov.» Veilederen hans, Kim Paus, presenterte samme oppgave på Norsk Vanns årskonferanse i Drammen, september 2022. Forskningsresultatene fra oppgaven hans har allerede påvirket beslutninger knyttet til dimensjonering og tiltak i Oslo kommunes veileder. Vannfakta kommer tilbake til Stig Sander Høylie og arbeidet hans i en egen artikkel.

Klimatilpassingen som styrker naturen

Jonas Althage, skyfallstrateg i Stockholm kommune, beskrev Hvordan Stockholm kommune arbeider knyttet til regnskyll. Han fortalte om Stockholms handlingsplan for klimatilpasning, var innom grunnleggende utredninger og arbeider, samt strategiske former for samarbeid og eksterne partnere. Fra Swecos avdeling i Bergen deltok sivilingeniørene innen vann- og miljøteknikk Ingrid Marie Johnsen og Mari Grimstad med et foredrag om overvannshåndtering langs Mindemyren – fra tidlig fase til ferdigstillelse.

Det største påbegynte tiltaket deltakerne fikk innsikt i, er nok Nye Aarhus. En bydel som etableres for 15.000 innbyggere, basert på bærekraftige prinsipper, en gjennomtenkt infrastruktur og nye materialer. Arealene er disponert og tilrettelagt på bakgrunn av hvordan vannet renner. All nedbør som lander på tak, veier, i gårdsplasser og andre arealer samles og sirkulærdisponeres. 40 prosent av bydelens vannforbruk er nedbør, og grunnvannet spares for tilsvarende vannmengder. Les mer om Nye Aarhus-foredraget her.

Skaper gode møteplasser

Tekna løfter frem og engasjerer seg i de store samfunnsmessige spørsmålene.  og vi trenger teknologers kunnskap for å redusere samfunnskostnadene, derfor trekker jeg også inn ressurser fra Tekna som jobber samfunnspolitisk, slik at vi kan styrke konferansene ved at de store problemstillingene kan tas videre politisk gjennom Teknas politiske arbeid.

– På Teknas konferanser har vi lange innlegg og alltid mulighet for spørsmål og dialog med de som holder innlegg. Det gir en konstruktiv interaksjon i salen og mulighet for gode faglige samtaler. At vi skaper de faglige tunge og gode møteplassene, skal være vår styrke. Over år ser jeg en dreining, fra godt voksne i kommunesektoren til yngre og nyutdannede innen rådgiverbransjen, på Teknas konferanser. Men også andre, fra kommuner, IKSer eller statlig organer, er selvsagt velkomne. Det er masse å lære fra de unge nyutdannede. De bidrar inn med betydelig kompetanse, forklarer Lene Nordrum.

Møteplasser som svar på behovet

Konferansen Bærekraft i vannbransjen ble gjennomført første gang i 2018. Da med 45 deltakere. Etter det økte deltakertallet år for år, til 120 mennesker i salen i toppåret, 2021. I årene etter har det vært en nedgang. Det skyldes nok Covid, og senere restriksjoner knyttet til store kostnadshopp, som rammer både privat og offentlig sektor.

– Bærekraft-konferansen favnet litt bredt de første årene. Da snakket vi både om vann og gråvann/slambehandling. Det var litt for bredt for målgruppen. Derfor har vi snevret temaet mer inn mot bærekraft, overvann og klimatilpasninger. Her er det mye ugjort og vi trenger å dele erfaringer i bransjen. Vi trenger å få vite om de beste løsningene, og for så vidt også om de løsningene som ikke er så bra. Dette er noe vi får veldig bra score på i evalueringene, beskriver Teknas ansvarlige for konferansen. 

Nytt av året er at Tekna lanserer en ny konferanse, innen avløpsrensing og slambehandling. Noter dagene 14.-15. juni 2023. På programmet står blant annet befaring til avløpsanlegget til HIAS. Derfor gjennomføres konferansen på Hamar. Her er hele Teknas kursprogram.

Tekna jobber komitebasert

– Innholdet i konferansene kommer på plass gjennom bredt sammensatte komiteer. Hvorfor denne planleggingsformen?  I Tekna samler vi gode fagpersoner til jevnlige digitale møter, hvor vi gjennom idemyldring og diskusjoner drøfter oss frem til hva som skal være med i programmet. Mange av innspillene er på bakgrunn av innovasjon, nylige hendelser og fremtidsbilder. Komitearbeidet er en åpen prosess, med lav terskel for alles meninger. Gjennom disse rammene kommer kreativiteten frem. Over tid gir dette de gode faglige programmene. Det er også viktig at alle som bidrar, skal føle ett eierskap til sluttproduktet. Vi bruker alltid også fjorårets evaluering som utgangspunkt, som grunnlag for innholdet, svarer Teknas prosjektleder Lene Nordrum.

Er du interessert i å bidra inn i komitearbeid, så ta kontakt.