Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Vi vet om hullene – ta grep!

Med store bokstaver meldte Dagbladet mandag om at vannrør fra 1800-tallet revner, og varslet kommende dobling og tredobling av vann- og avløpsavgiftene for å tette etterslepet. Dagen etter ble resultatene av Mulighetsstudien for vann og avløpssektoren publisert.

av | jan 26, 2022

Illustrasjonsbilde knyttet til etterslepet i VA-sektoren og ansvarsplassering. Noen kommuner gjør en solid innsats, for mange gjør det ikke.

Mulighetsstudien er utarbeidet av Oslo Economics, Cowi AS og Kinei AS på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet, Klima- og miljødepartementet samt Helse- og omsorgsdepartementet. Bestillingen besto i å synliggjøre muligheter for å sikre vannkvaliteten og samfunnssikkerheten, samtidig som samfunnsøkonomiske kostnader og negative miljøvirkninger minimeres.

Konklusjonen er at prisen kan reduseres kraftig når vann- og avløpssystemene skal fornyes, og at det fordrer ny organisering, økt kompetanse og riktig bruk av teknologi og arbeidsmetoder.

Mulighetene er store

Som regjeringen bekrefter i presentasjonen av studien: «I dag har den enkelte kommune ansvar for å sikre gode drikkevann- og avløpstjenester til sine innbyggere. Dessverre har det over flere år utviklet seg et vedlikeholdsetterslep i vann- og avløpsnettet, og mange kommuner sliter med å ta igjen dette etterslepet.»

I en artikkel underveis beskrev COWI at Oslo kommune estimerer at det er mulig å spare 40 prosent av kostnadene til utbedring av ledningsnettet ved hjelp av ny teknologi.

Hvorfor tas ikke tiltakene i bruk i større grad? Det handler om kunnskapsmangel og evne til å ta grep.

Vannbransjen har kunnskap

– Vi må ikke alltid legge ledninger, sier Kim Paus, VA-ingeniør og overvannsekspert ved NMBU, i denne artikkelen i Teknisk Ukeblad fra september i fjor. Tema er dobling eller tredobling av vann- og avløpsgebyrene, milliardetterslep og at én type løsninger, de blå-grønne, kan gjøre smellen langt mindre.

«Vi må tørre ikke alltid å legge ledninger. Det bryter jo litt med hvordan det gjøres i dag, men det er ganske logisk. Vi har vist oss usedvanlig dårlige til å ta vare på ledningene vi allerede har», sier han blant annet.

Time kommune gjennomførte for noen år siden et naturbasert tiltak hvor de sparte 9 millioner kroner ved å drenere overvann gjennom regnbed og permeable dekker, fremfor å føre det vekk via rør. I tillegg førers friskt vann til et tjern som sårt trenger dette, samtidig som trivselen, trafikksikkerheten og biodiversiteten ble hevet i hele området.

Det finnes heldigvis en rekke tilsvarende eksempler, men det gjøres ikke nok og arbeidet går for sent.

Men å gjøre det …

State of the Nation ble første gang utgitt i 2010, så i 2015 og igjen i fjor vår. Det er ingen tvil om at rapporten fra RIF i stor grad har bidratt til å synliggjøre etterslepet. En solid takk til RIF for det. Men synliggjøring er ikke tilstrekkelig, det må endringer til.

Kommunalteknisk sjef i Lørenskog kommune, Inger Solberg, setter ord på problemet i artikkelen i Teknisk Ukeblad i 2015: «De (politikerne, red.anm) vinner jo ikke valg på grunn av vann og avløp.» Temaet var tikkende kostnadsbombe og møkkasaken politikerne ikke vil røre i valgkampen: Vann- og avløpsavgiften samt etterslepet.

I desember 2020 ble Asplan Viaks rapport: «Løsningen er naturbasert» publisert. Arbeidet ble utført på oppdrag fra Miljødirektoratet, og besto i å kartlegge forvaltningens behov for brukerstøtte innen naturbaserte løsninger for klimatilpasning. Konklusjonen var at det ikke er tilstrekkelig med flere veiledere for å fremme mer utstrakt bruk av naturbaserte løsninger.

Vi kjenner hullene. Nå må det tas grep.

Ansvaret må løftes

I løpet av første halvår i år publiserer Miljødirektoratet oppfølgeren til Asplan Viak-rapporten. Det er bra. Men hovedutfordringen i kommunalteknikk er fortsatt kroner og kunnskapsmangel. Kostnaden må ned, kompetansen må opp og det haster.

Anbefalinger fra Mulighetsstudien for vann og avløpssektoren, utarbeidet av Oslo Economics, Cowi AS og Kinei AS, er at «vann- og avløpsorganisasjonene bør styrkes, for å være bedre i stand til å bruke riktige teknologier og arbeidsmetoder. For å utnytte disse mulighetene må kommunene sikre rett kompetanse, og særlig små kommuner sliter i dag med tilgang til kompetanse og at fagmiljøene er små. For å løse sektorens utfordring, vurderer studien at det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme vil være regional organisering av de kommunale vann- og avløpsenhetene kombinert med mer statlig systematisk styring av sektoren.»

Ja, ansvaret og utfordringene er for store til at kommunene kan bære dette alene. Det har erfaringene vist. I tillegg krysser vann- og avløpsnett kommunegrensene, det samme gjør overvannet og vannsystemene våre, så til de grader.

Å hegne om kommunale VA-normer og konkurrere om lavest kommunal vann- og avløpsavgift begrenser mulighetene for å gjennomføre endringene som kreves.

For vår del mener vi at det ikke bare er innen organiseringen av de kommunale vann- og avløpsenhetene det må tas grep.

Ta grep – på departementsnivå

Når regjeringen i presentasjonen av studien skriver: « … kombinert med mer statlig systematisk styring av sektoren» og avslutter med sitat fra kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram, klima- og miljøminister Espen Barth Eide samt helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, illustreres fragmenteringen av ansvar.

Studiet er utført på oppdrag av tre departement, det kunne vært ni. Fragmenteringen av ansvaret for vann og avløp er en vesentlig årsak til at ting tar tid.

I september 2019 etterlyste direktør Thomas Breen i Norsk Vann at ansvaret for helheten knyttet til nedbørsproblematikk ble plassert. Artikkeltittelen var: «Halve regjeringen deler ansvaret for å takle våtere vær.» NRK refererer til Norsk Vann som beskrev hvordan minst 40 lover og forskrifter, fordelt på ni departementer, regulerer vannbransjen. Les gjerne hvordan den som forsøker å få konkret svar blir sendt fra departement, til departement, i NRK-saken som ligger her.

Det var viktig at mulighetsstudien ble bestilt, det er konstruktivt at anbefalingene er konkrete. Nå er det på tide å gå fra bestillinger av utredninger til å innføre endringer, også på departementsnivå.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

VA-konferanse og kompetansedeling til felles beste

VA-konferanse og kompetansedeling til felles beste

De er født med 50 års mellomrom, og deler kjærligheten til faget, til kunnskapsdeling og til å lære. I år ledes VA-dagene by Pam for første gang av to engasjerte vann-entusiaster: Christen Ræstad og Charlotte Marie Trovaag.

Kommunene, KS – klimatilpasning og overvann

Kommunene, KS – klimatilpasning og overvann

Alt av klimatilpasning skal skje i kommunen og KS bidrar etter beste evne. Samtidig angår klimatilpasning oss alle og utfordringene må løses i samarbeid, mener avdelingsdirektøren.

Tretrinnsstrategi for overvannshåndtering

Tretrinnsstrategi for overvannshåndtering

Fra 1. januar 2024 har det blitt innført en lovfestet treleddsstrategi for overvannshåndtering, som bygger på infiltrasjon, fordrøyning og sikker avledning av nedbør. Trinnene er satt opp i prioritert rekkefølge, og skal hver for seg – og samlet bidra til at overvann håndteres lokalt, ikke tilføres fellesledninger for avløp og forebygger flomskader.

[instagram-feed cols=5]