Vannfakta: en uavhengig nyhetsportal for vannrelaterte tema.

Tips oss

+47 907 666 43

Vi må bruke vannet igjen

Ressursene i vannsektoren må utnyttes bedre for å sikre alle tilgang til rent vann, nok mat og gode levevilkår. Nå skal forskere i fem land teste ut sirkulærøkonomiske modeller for gjenbruk og gjenvinning av ressurser i avløpsvann.

av | jun 4, 2020

Bildet er fra en av to rub-haller IVAR har for lagring av gjødselpellets fra avløpsvann.

Det snakkes og snakkes om gjenvinning, likevel gjenbrukes i liten grad avløpsvannet og de ressursene det inneholder.

– Det er ikke først og fremst teknologien det står på, det er utviklet flere løsninger for å gjenvinne og utnytte ressurser fra avløpsvann. Barrierene ligger ofte i regelverket og manglende forretningsmodeller, sier seniorforsker i SINTEF, Herman Helness i en pressemelding.

Han skal lede EU-prosjektet WIDER UPTAKE, som er et samarbeid mellom vann- og avløpsselskap og privat næringsliv i fem land. Målet er å finne ut hvordan man kan utnytte vannressursene best mulig, begrense utslipp og utvikle bærekraftige forretningsmodeller for vannsektoren. I prosjektet skal løsninger og forretningsmodeller for gjenbruk av vann, og andre ressurser i avløpsvann, testes ut i ulike demoprosjekter. Erfaringene skal samles i en veileder for vannsmarte løsninger i vannsektoren.

Kan redusere gebyr

Blant de norske deltakerne er Hias renseanlegg i Hamar, som skal videreutvikle sin prosess for biologisk rensing av avløpsvannet uten bruk av kjemikalier.

– Teknologien er allerede testet i et pilotprosjekt, og gir grunnlag for gjenvinning av fosfor og bedre utnyttelse av foredlet slam. Nå er målet å finne gode anvendelser og forretningsmodeller for nye produkter, med lavest mulig kostnad og miljøbelastning. For oss betyr det at vi i framtiden kan hente en større del av inntektene våre fra salg av gjødsel- og jordprodukter, og dermed redusere vann- og avløpsgebyrene for innbyggerne, sier administrerende direktør i Hias, Morten Finborud, i pressemeldingen fra SINTEF.

Renseanlegget IVAR i Stavanger skal også gjenvinne ressurser fra avløpsvannet og samarbeider med HØST verdien i avfall AS. Fosfor og slam skal brukes til gjødsel- og jordprodukter, mens biogass utnyttes til energi.

IVARS renseanlegg på Mekjarvik er utvidet med en veldig fjellhall. IVAR produserer allerede gjødselpellets fra kloakkslam.

– Vi må også dokumentere at løsningene er bærekraftige og smarte. Da må vi utvikle en metode for å måle «vannsmarthet» og bærekraft, sier Helness i meldingen.

Samspillet mellom vannsektoren og industriene som skal bruke ressursene fra vannet, må også bli bedre.
– Å redusere vannforbruket og fremme gjenbruk og resirkulering av vann og andre ressurser i avløpsvann i bærekraftige forretningsmodeller, innebærer et paradigmeskifte. Hvis pilotprosjektene lykkes, vil det resultere i lavere utslipp, mer effektiv ressursbruk og økt verdiskaping gjennom vannsmarte løsninger til gjensidig nytte for vannsektoren og ulike næringer, minner Helness om.

De øvrige demoprosjektene

  • Utvikling av byggematerialer av cellulosefiber fra avløpsvann og kalsitt, et restprodukt fra rensing av drikkevann (Nederland).
  • Bruke renset avløpsvann til vanning av grøntområder i byer (Tsjekkia).
  • Benytte renset avløpsvann til vanning i jordbruket og lage biokull av slam. Biokullet skal erstatte ved som energikilde i industri (Ghana).
  • Bruke avløpsvann til vanning i jordbruket og utvinne fosfor og nitrogen til gjødsel (Italia).
  • For å benytte avløpsvann til for eksempel vanning, må vi dokumentere at vannkvaliteten er god og at vannet ikke inneholder helseskadelige stoffer.

Fakta WIDER UPTAKE

  • EU-prosjekt som skal gå over fire år med en kostnadsramme på 12,085,616.25 € hvorav 11,093,336.26 finansieres av EU. Norge, Nederland, Tsjekkia, Ghana og Italia deltar i prosjektet. SINTEF er koordinator.
  • Prosjektet mottar midler fra EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 under tilskuddsavtale nr. 869283.
  • Partnere fra Vannsektor og industri: Waternet (NL), Hias IKS (NO), HIAS How2O AS (NO), PVS (CS), AMAP S.p.A. (IT), Storm Aqua (NO), SSGL (GH), NPSP BV (NL), IVAR IKS (NO), HØST verdien i avfall AS (NO), Sirkula IKS (NO) .
  • Partnere fra Forskningsinstitutter og universiteter: SINTEF (NO), NTNU (NO), TU Delft (NL), CVUT (CS), VSCHT (CS), UNIPA (IT), CSIR (GH).
Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Skadeforebygging gjennom vannfakta

Skadeforebygging gjennom vannfakta

Alle vil forebygge flom. Vi kan ikke kontrollere været, vi kan ikke kontrollere flommer, men vi kan utvikle verktøy som forebygger skadene forårsaket av vann på avveie. Det har Intoto gjort.

For sent når vannet kommer

For sent når vannet kommer

Det er over ti år siden lørdag 2. juli 2011, da København ble rammet av et regn av bibelske dimensjoner. I etterkant har den danske hovedstaden gjennomført et enormt flomsikringsarbeid. Vi andre vet om faren, og gjør lite.  Ekstremværet Lena traff Sør-Vestlandet...