Artikkelen er produsert av Vannfakta i samarbeid med Sandnes kommune.

Mens klimaendringene i det meste av verden fører til mindre vann, vil vi i Norge få mer ustabilt vær, blant annet med fare for veldige regnvannsflommer. Nedbøren må vi leve med og ta hensyn til når vi bygger. I planleggingen må vi gjøre det vi kan for å forebygge at bygg og infrastruktur blir ødelagt av vannet. Samtidig må vi gjøre det vi kan for å ta vare på naturen og ivareta behovet for bærekraftige løsninger. 

– Det er en gave for oss designere å få arbeide med vann, det gir helt andre verdier og muligheter i landskapet.

Landskapsarkitekt Terje Børsheim, Aros.

Ny kunnskap om vann og natur

Samspill med naturen er helt avgjørende for å håndtere klimaendringene. Naturen er også en forutsetning for alt liv. Det samme er vann. Uten tilgang til vann, ingen natur. Derfor må vi slutte å fjerne vannet fra omgivelsene våre. Inntil nylig har vi ikke tatt hensyn til dette. Derfor har nedbør blitt ledet vekk i rør så raskt det lot seg gjøre, og bekker og elver lagt i rør. 

Nå vet vi at vi må forme byene våre, skolene, veiene, byggefelt, lekeplasser – alt, slik at vannet og naturen blir tatt vare på. Slik det er gjort på Bogafjell ungdomsskole.

Arkitektoniske grep

Bogafjell ungdomsskole ligger i et bratt skogholt, som vender mot vest og nord. Veien dit går gjennom en forholdsvis smal passasje i vest. Inntil skolen ble bygget, var området bratt skråning, med gammel skog og skogbunn. Et stykke mot vest, og langt nedenfor skoletomten, ligger Stokkalandsvannet. I uminnelige tider har nedbøren som faller i området landet i skogen, gitt liv til vegetasjon, insekt, fugle- og dyreliv, rent videre på overflaten og i grunnen, og vært en del av vannets naturlige kretsløp. 

I Norge er det bestemt at nedbør skal håndteres med naturlignende/naturtilpassede måter så sant det er mulig. Sandnes kommune er blant de kommunene i landet som har kommet langt i denne innsatsen. Naturtilpasset betyr på den måten vannet oppfører seg på i naturen – uten menneskelige inngrep. 

Dette er godt synlig i skolegården til de eldste elevene på Bogafjell, bare en vet hva en skal se etter …

FAKTA: Bygg og tette flater stenger for vannets mulighet til å trenge ned i grunnen. For å hindre at regnvann samler seg i dammer på overflatene, og renner mot hus og ødelegger disse, har vi transportert vannet vekk via kummer og rør i bakken. Dette gir en rekke problemer. Med de økte vannmengdene vi får på grunn av klimaendringene, kan vi faktisk ikke fortsette å gjøre dette. Derfor er det bestemt at vi skal benytte naturtilpassede, eventuelt blå-grønne, måter å håndter overvannet på. 

Refleksjon: Når arkitekter kommer til en helt ny, ubrukt tomt, må de ta en rekke avgjørelser. Noe er allerede bestemt; Det som skal bygges og ca. størrelse på bygget, samt avstand til naboer. Hvordan så denne tomten ut før? Hvordan kunne skolebygget ellers ha vært plassert og utformet?

Utnyttet høydeforskjellen 

AROS arkitekter as har tegnet skolen, og som landskapsarkitekter utformet uteområdet. Bjørn Salte i konsulentselskapet Asplan Viak har vært teknisk konsulent for vann og avløp, og utarbeidet planene for overvannsdisponeringen og flomsikringen i skolegården. 

En grunnleggende regel for vannhåndtering i skolegården er at nedbøren skal håndteres åpent og lokalt. Det vil si at vannet ikke skal bli ledet ned i bakken og videre gjennom rør til det kommunale nettet for overvannsledninger.

Det bratte terrenget i skolegården gir utfordringer, men arkitekten valgte å konsentrere seg om mulighetene. Med så store høydeforskjeller er det mulig å bruke terrenget i vannhåndteringen. Hovedtrekket for vannhåndtering er et fossefall, som også markerer selve høydeforskjellen.

Vann + høydeforskjell = foss

– Den ideen kom fort, etter at vi hadde bestemt oss for å bygge muren, for å håndtere terrenget. Overvannet fra inngangsarealet til skolen kunne blitt ledet ut i åpen bekk utenfor skolegården, eller ned i et rør bak muren. Vi valgte å beholde vannet synlig, oppe i dagen, sier landskapsarkitekt Terje Børsheim.

Så forteller han om barndomsminner hvor han sto ved en foss sammen med sin far. Han har også lekt mye med vann. For mange barn er lek med vann noe av det mest elementære i barndommen. 

For få år siden var regelen at nedbør på overflaten skulle ledes rett ned i en kum. Nå stilles det krav om lokal overvannsdisponering (LOD). 

– Det er en gave for oss designere å få arbeide med vann, det gir helt andre verdier og muligheter i landskapet, beskriver landskapsarkitekten.

Alt tatt i bruk

Hele skolens uteområde er preget av at nedbøren skal håndteres der den lander. Det første som møter deg når du kommer til skolen, er et areal for sykkelparkering. Der er det betongheller på bakken. Noen av hellene er åpne. Der kan vannet renne rett ned i grunnen. 

Overgang til naturen

Det mest iøynefallende i skolegården må være gitaren. På hovedarealet utenfor det nederste nivået av skolebygget er det formet en veldig liggende gitar i uteområdet. Denne ligger i skillet mellom det hellelagte områdene ved skolebygget og aktivitetsområdet som ligger mot skogholtet i vest.

I dette området er det lavere renner, hvor vann fra overflaten samler seg og renner nedover, tvers gjennom skolegården og vekk. Som på oppsiden av fossen er dette en åpen måte å måte å nedbør på. I skoleområdet er det i tillegg et steinsatt regnbed, og vegetasjon som med tiden skal kunne danne en grønn vegg. Alt dette er naturbaserte løsninger for overvannsdisponering.

Kummer og rør

I bunnen av regnvanns-fossen er et steinsatt område. I dette står en kum som samler vannet, og leder det ut i grunnen og ned i bakken. 

I enden av gitarhalsen er et betongbed, som skal illustrere plassen for stemmeskruene på gitaren. Dette er et vanlig bed, som bare er der for å avslutte gitaren og for å gi noe rom for det grønne. Men på nedsiden av dette bedet er et åpent fordrøyningsareal. Tenk på det som et område for å tidsforsinke nedbør. Dette er et område som er planlagt for å bli overflommet, hvis det regner så mye at nedbøren ikke blir drenert vekk. 

Utenfor prosjektet til konsulentene som utformet skoleområdet, mot Stokkalandsvannet, er det steinsatt område, for å håndtere overvannet. Når et areal er steinsatt vil steinene forebygge at vannet vasker vekk jordsmonn og vegetasjon. 

Flere kunnskap-artikler om vann, bærekraft og klimatilpasning finner du her.