Vannfakta: en uavhengig nyhetsportal for vannrelaterte tema.

Tips oss

+47 907 666 43

VA-nettet: hullene må tettes

Fra Hå kommune. De arbeidet i fire år. En fortelling om avløpsanlegg bygget på dugnad.

av | jun 23, 2021

Etterslepet på det norske vann- og avløpsnettet er enormt, og hullene må tettes – både i bokstavelig og overført betydning. Utette og underdimensjonerte rør fører til forurensing, betydelige unødige kostnader, unødig CO2-utslipp, og kan føre til sykdom og død. 

Vel kjente utfordringer

RIFs rapport State of the Nation 2021 anslår at oppgraderingsbehovet for vannforsyningsanlegget er om lag 250 milliarder kroner, tilsvarende for avløpsanlegget til 320 milliarder kroner. Landet over pågår arbeidet med å forbedre anleggene, redusere forurensing og øke kapasiteten. Arbeidet er kostbart, og ting tar tid. Klimaendringene, økt urbanisering og forbruk forsterker problemene.

Landets kommuner har ansvaret for trygge vann- og avløpsforhold. Men mye av arbeidet må gjennomføres på privat grunn og det er innbyggerne som betaler. Mange eiendommer er fortsatt også koblet til private avløpsanlegg.

Fire år på dugnad

I Hå kommune har i alt om lag 1000 grunneiere fått forsvarlige avløpsanlegg gjennom dugnadsarbeid, med kommunen som initiativtaker og medspiller. Det største prosjektet ble ferdig i 1992 og omfattet 200 grunneiere.

Hå er den sørligste jærkommunen. Totalareal er ca. 258 kvadratkilometer, fra kystlinjen stiger landskapet innover og opp mot Høg-Jæren. Kommunens innlandsdel er kupert så det holder, og består av koller, myrdrag, jordbruksjord, småskog, elver og vann. Hå er Rogalands største landbrukskommune, med et rikt dyre- og fugleliv. Bjårvatnet, 500 meter fra havet ved Brusand, er et vernet naturreservat og viktig hekkelokalitet, samt raste- og overvintringslokalitet for fugl.

Fra Bjårvatnet og opp mot Brusalia, som er noe av det østligste arealet i Hå på grensen til Bjerkreim, etablerte 85 grunneiere i perioden oktober 2013 til oktober 2017 et avløpsanlegg med grøftelengde 32 kilometer, på dugnad.

Hå er en langstrakt kommune, og Rogalands største landbrukskommune. Jærbuen er kjent for sin selvstendighet, gjennomføringsevne, handlekraft og dugnad. Det er langt og kronglete herfra til kysten.

Det startet med vasspest

Å bygge avløpsnett på dugnad er ugjennomførbart landet over. I byer og tettsteder? Selvfølgelig ikke. Men å ta utgangspunkt i lokale behov, grunneierne og muligheter er avgjørende, og Hå-måten er en måte å løse dette på. 

De 100 grunneierne i området fra Bjårvatnet mot Brusalia hadde allerede godkjente avløpsanlegg. Å koble seg til et nytt koster både i årlige utgifter og etablering. Her skulle de i tillegg arbeide gratis, gjennom dugnadsarbeid.

Økte kommunale avgifter ble i Teknisk Ukeblad i 2015 omtalt som «møkkasaken politikerne ikke vil røre i valgkampen» i en artikkel om kommunale avgifter som tikkende kostnadsbombe

Hvordan lyktes de i Hå? Eirik Sør-Reime var leder av kommunalteknikk i jærkommunen da jobben ble gjort, og beskriver prosessen.

Eirik Sør-Reime, tidligere leder av kommunalteknikk i Hå.

– Foranledning var smal vasspest i Bjårvatnet, innleder han.
Smal vasspest er en uønsket, aggressiv vannplante, som ble oppdaget i Bjårvatnet, som en av de første stedene i Norge. Fra 2011 ble det satt inn betydelige ressurser på å fjerne denne.

– Vasspesten er en uting. På grunn av den begynte vi å ta vannprøver fra Bjårvatnet. Det viste seg at vannet i tilførselsbekkene var ganske så forurenset. Dette diskuterte vi med grunneiere og gårdbrukere, for å høre hvordan og hva de tenkte om saken, beskriver Sør-Reime. 

Bjårvatnet er et vernet naturreservat og viktig hekkelokalitet, samt raste- og overvintringslokalitet for fugl.

Involvering og medvirkning

Etter flere møter var konklusjonen at grunneiere kunne være med på å tenke på å legge ledninger for avløp opp fra Brusand og innover. Bebyggelsen er spredt, grunneierne få, og terrenget usedvanlig kollete og utfordrende å legge grøfter i. 

– I disse prosjektene begynner vi alltid med å sette en tykk strek på kartet, for å skissere at her kan det være en mulig trase og få et kostnadsoverslag. I dette tilfellet landet vi på om lag 100 000 kroner per gårdsbruk og 50 000 kroner per enebolig, hvis alle ble med på å dele totalsummen, forklarer den tidligere lederen av kommunaldrift i kommunen.

Administrasjonen kontaktet IVAR (Interkommunalt, vann, avløp og renovasjon) for å høre om det var aktuelt for dem å legge en vannledning parallelt. Det viste seg at de slet litt med en nødforsyning i området og ønsket å bli med. Så bidro de med noen millioner kroner. Det lokale e-verket ønsket også å bli med, hvis grøftene ble lagt i relevante områder. Grunneiere med private brønner hadde verken godt nok drikkevann eller nok vann, så også vanntilførsel måtte tas med.

Ikke alt var bare slit. En skal dele gleder også! Bilde: Privat.

Brukte tid

Kommunen involverte grunneierne fra starten. Det ble konstituert et interimstyre av grunneiere, og de var med på alle avgjørelsene.

– Vi tok en runde hvor vi involverte alle de berørte. Målet var å forklare årsaker og sammenhenger, å se på hvor vi kunne få ned kostnadene og få opp effektene. Det kom frem at eierne ønsket at fiberledning ble en del av pakken, da fikk vi Altibox med, beskriver Eirik Sør-Reime.

– Kommunen hadde ingen intensjon om å grave ned kloakken uten å få med seg grunneierne. De hadde jo godkjente renseanlegg, samtidig var vi opptatt av at hvis dette skulle realiseres, måtte det gjøres best mulig, forklarer han.

Det er selvfølgelig de lokale eierne som kjenner arealet best og i dette anlegget var det unødig å legge grøftene langs eller i vegen. Derfor gikk de fra grunneier til grunneier og spurte: hvor på ditt areal vil det være aktuelt å legge grøfta hvis du vil være med? 

Det er eierne som kjenner arealet best, som vet hvor det ligger et steinlass i grunnen og hvor det er lettere å grave. Også derfor la kommunen stor vekt på å lytte til grunneierne.

Imponerende innsatsvilje

Avløpet er etablert som en pumpeledning. Samlet trasé hovedledning og stikkledninger er 32 km. Det ble fire år med graving og nærmere 40 prosent av grøften fordret sprenging. Anleggsarbeidet ble gjennomført av grunneierne. Kommunen hadde en erfaren mann med i grøfta, for å påse at arbeidet ble gjennomført riktig. Kommunen leide også inn gravemaskin. Alt annet arbeid, som tilkjøring av masse, vekk-kjøring av steiner, istandsetting av bekker og gjerder ble gjort av dugnadsarbeiderne. De fikk ikke erstatning for grøftetraséen, og stein hentet de gratis hos hverandre. Totalkostnadene for grøfta ble kr 750,- per meter. Grunneierkostnad, dugnad og kommunale kostnader inkludert.

– Dette er en samarbeidsform hvor de private eierne og kommunen, alle, trekker i samme retning. Jeg er likevel imponert over grunneierne som våget å gå i gang. Ja, de fikk garantert pris, men likevel …, sier Sør-Reime etter hvert som vi kjører innover i terrenget. 

Kartet viser grøftetrasseen fra kysten til høgheia.

– Når det går an å få til dette i en geografi som her, må det være mulig å etablere trygge vann- og avløpsanlegg hvor som helst.

Eirik Sør-Reime, tidligere leder av kommunalteknikk i Hå

Å bidra med sitt 

Forutsetning for å lykkes med slike prosjekt er, ifølge ham, å være rause med hverandre. Ikke alle kan bidra i grøfta, men kanskje nettopp de kan kjøre traktor eller lage mat? Eirik Sør-Reime gjengir typiske kommentarer undervegs: «Massedeponering? Ja jeg har en plass. Hvor vi skal sette pumpestasjonen? Du kan sette den her, jeg har en ledig plass.»

– De fikk noen kroner i erstatning for grunnen til pumpestasjonen, men ikke mye, og det var aldri noe problem å få den plassert. En eldre kvinne langs traséen, hadde ikke mulighet til å delta ute, så hun kokte komler og sørget for god mat til arbeiderne i flere dager. De trivdes med det, både hun og de som arbeidet i grøfta, forklarer kjentmannen.

– Pumpestasjonen? Du kan sette den her, sa grunneieren uten forbehold.

Fakta: 

  • I prosjektet ble 32 kilometer ledning lagt, fordelt på 100 grunneiere.
  • Totalkostnadene for grøfta ble kr 750,- per meter. Grunneierkostnad, dugnad og kommunale kostnader inkludert.
  • Regnskap og mva.-arbeid ble gjennomført av kommunen. Alle involverte hadde full adgang til å se alle fakturaer.
  • Ingen grunneiere ble pålagt å delta, men kommunen informerte om at den dagen de måtte oppgradere sitt private anlegg, ville de få beskjed om at de må knytte seg til fellesanlegget.
  • I Hå er erfaringen at det er viktig å bruke tid og involvere grunneierne. Fra de begynte å snakke med eierne til oppstart av graving, gikk det 1 – 2 år. Det beste er når eierne er blitt så engasjert at de nesten tar prosjektet ut av hendene på kommunen, for å komme i gang.
  • Arbeidet starter ved å tegne en tykk strek på kartet; her et sted kan grøfta gå. Da får en ca. oversikt over kostnadsrammene, samtidig som grunneierne får bli med på å bestemme hvor de tynne strekene, selve ledningen, skal være.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Ruten: Et blågrønt, bærekraftig byrom

Ruten: Et blågrønt, bærekraftig byrom

Superlativene er mange. Folk trives i Rutenparken og har virkelig tatt det nye byrommet i bruk. Det kommenteres i samtaler og skrives i lokalpressen. Blant dem er arkitekturanmelder Rolf Skjelstads med sin anmeldelse: «Nye Ruten en flott bybygging.» Han beskriver...

Prosjekt for lekkasjetetting

Prosjekt for lekkasjetetting

Høg lekkasje på ledningsnettet gir unødige kostnader for forbrukerne, unødige CO2-utslipp, unødig slittasje på pumper og utstyr, og åpner opp for forurensing av renset drikkevann.

Skadeforebygging gjennom vannfakta

Skadeforebygging gjennom vannfakta

Alle vil forebygge flom. Vi kan ikke kontrollere været, vi kan ikke kontrollere flommer, men vi kan utvikle verktøy som forebygger skadene forårsaket av vann på avveie. Det har Intoto gjort.