– Er vannskader uunngåelige?

– Nei. Det er ikke umulig å forebygge vannskader, svarer hydrolog Steinar Myrabø.

Han leder tverrfaglig naturfaregruppe i Norconsult, har 40 års erfaring fra feltet – bokstavelig talt – og har blant annet hatt medansvar for å beskrive årsakene til ødeleggelsene og konsekvensene av disse etter ekstremværet Hans, i august 2023.

Logisk nok

Noen steder er det ikke plass til både vannmengdene og bebyggelse. Men i de aller fleste arealene kan vannutløste skred og flomskader forebygges ved å kartlegge eksisterende områder, gjøre sårbarhetsanalyser og sørge for tiltak som ivaretar at vannet får plass.

– Da må det penger til. I bebygde områder hvor det har oppstått skader, er det ikke mulig å forebygge nye skader uten å oppgradere slik at vannet får plass og renner der det skal renne, også i ekstremsituasjoner. Det er dyrt å gjøre tiltak når en først har bygget seg inn og skapt problemområder. Når bekker blir lukket inn i rør med for små dimensjoner, på oppsiden av bebyggelse, hvor skal vannet ta veien når det kommer regnskyll? Dette er en utfordring til og med i grisgrendte strøk, beskriver den erfarne hydrologen i Norconsult.

Hans: Det meste var menneskeskapt 

Ekstremværet Hans i august 2023 etterlot enorme skader i terreng, veier, fjellsider, skog- og landbruksareal, i bygder og i tettbygde strøk.

I samarbeid med ingeniørgeolog Tor Øyvind Farsund, også han i Norconsult, skrev Steinar Myrabø rapporter etter nedbørshendelsen og skadene. De utførte arbeidet på oppdrag av lokale myndigheter og entreprenører, aktører med ansvar for trygghet, veier og boliger, for å bidra til å avgjøre om og når folk kunne flytte tilbake og om veier var trygge i etterkant av Hans. I tillegg til å vurdere sikkerheten, innebar oppdragene å beskrive hva som måtte gjøres i etterkant, for å sikre at de samme skadene ikke oppstår igjen. 

Myrabø ivrer for flere sentrale tema. To vesentlige er viktigheten av tverrfaglig samarbeid om overvann, flom og skred, samt viktigheten av å se sammenhenger i nedbørsfelt. Dette kommer vi tilbake til. 

Menneskelige feil

Konklusjonen etter Hans, og tidligere lignende hendelser, er at hovedårsaken til hendelsene og de omfattende skadene er menneskelig påvirkning i hele nedbørfeltet. «De fleste dreneringstiltakene har ikke god nok kapasitet og de har for dårlig drift og vedlikehold.» En annen måte å si det på er at skadene i hovedsak ikke skyldtes mye nedbør i seg selv, men vann på avveie. De var menneskeskapte.

Eksemplene er like mange som skadene, men noen faktorer går igjen: Stikkrenner som gikk tett, underdimensjonerte bekkelukkinger, tette inntaksrister, manglende vedlikehold og ettersyn, brede hjulspor etter hugst- og anleggsmaskiner som ledet vannet feil vei, med mer. Årsakene er detaljer som hver for seg er små og høgt i terrenget, og som i sum gir enorme skader nedstrøms.

Manglende vedlikehold

Når vannet ikke kan følge sin opprinnelige trasé, fordi stikkrenner går tett, vannveier er innsnevret av blant annet utfyllinger, bekker er lukket i underdimensjonerte rør og alle andre «småfeil», vil vannet finne andre veier. Om en ikke da har sørget for en flomvei som ivaretar vannet i en flomsituasjon, får vi flom og skred med påfølgende skader. Menneskelig påvirkning gjør at vann finner nye veier, og at bekker og skred oppstår andre steder enn forventet. 

– Tidligere var folk flinkere til å drifte og vedlikeholde vannveiene. Grunneiere og andre var mer oppmerksomme på sårbare punkt hvor det hadde oppstått problemer før, og renset både områdene oppstrøms, stikkrenner og rister, sier han.

Kartlegging og helhetsvurderinger forebygger

Det første Steinar Myrabø gjør når han er ute i feltet, er å gå oppover. Han følger bekkene nedenfra og opp, for å se hvor vannet har kommet på avveie. For å kunne gjøre en vurdering er det ikke tilstrekkelig å se på en og en tomt, eller planlagt areal. Hele nedbørsfeltet må undersøkes for å kunne gjøre en vurdering. 

Norconsults tverrfaglige naturfaregruppe jobber blant annet med risikovurderinger og beredskapsplanlegging for både offentlige og private aktører, for å sikre at infrastruktur og bosetninger er robuste nok til å tåle naturfarehendelser. Gruppen består av eksperter fra ulike fagområder som geologi, geoteknikk, hydrologi, hydrogeologi og ingeniørfag, og arbeider med å kartlegge, analysere og utvikle løsninger for å forebygge og redusere skader fra slike hendelser (kilde: Norconsult). 

I arbeidet sitt bidrar Steinar Myrabø inn mot kommuneplaner, områdeplaner og reguleringsplaner. På bakgrunn av helhetlig kartlegging beskriver han hvor det egner seg å bygge, hvor det ikke bør bygges og hvilke tiltak som kan, bør eller må gjøres før bygging.

Les gjerne Vannfakta-artikkelen: Ingen flomskade i Jørpeland

Ikke bygg ned myr

Så tidlig som mulig før en utbygging, og senest i forbindelse med reguleringsarbeidet, må alle myrområdene og flomveiene i arealet og oppstrøms kartlegges gjennom feltarbeid. Denne oversikten må en få så tidlig som mulig, før en begynner å tegne inn veier, bygg og øvrig infrastruktur i planområdet. 

På forhånd vil kun de største våtarealene være inntegnet på kart. Hydrologen understreker at alle forsenkninger i prinsippet må tegnes inn, fordi alle forsenkninger vil samle vann. Han anbefaler også på det sterkeste at vegetasjonen og myrområdene bevares der det skal graves. Myrarealene trengs blant annet for å bevare vannlagringskapasiteten. Myr er en del av vassdraget og områdets fordrøyningsareal.

– Ikke bygg veier, hytter eller andre tiltak i myrer eller bekker. Gjør du det, vil det bebygde arealet sannsynligvis oversvømmes. Gjør alt som er mulig for å unngå mange bekkekrysninger med stikkrenner og lukkinger under veier. Jeg anbefaler å krysse bekker med ei bru, slik at vannet får best mulig plass. Det er også lettere å ha kontroll med vann som er åpent og synlig. Ikke bygg i forsenkningene, der er flomveiene, og behold flomområdene og flomveiene åpne og tilgjengelig, understreker Myrabø.

Per definisjon: Et vassdrag

Før tiltak i terreng må også flomveiene kartlegges. Dette gjelder både for tiltak i urørt og etablert areal.

– Har du et nedbørsfelt som er større enn et hektar, må du ta hensyn til vannveiene. Vi har verktøy for å lage flomveikart, og kan lage disse ut fra ulike areal som strømmer mot en vannvei. Flomveikart kan også lages for arealer ned til 0,5 hektar eller mindre. Men for alt over 1 hektar pleier vi å lage kart med oversikt over vannveier som bør tas hensyn til og bevares i utbyggingsområdet. I tillegg bør det etableres hensynssoner rundt vannveiene, forklarer eksperten.

Hydrologens definisjon av en vannvei er elver, bekker, dammer og søkk, alle forsenkninger som er tydelige i terrenget. 

– Selv om de er tørre?

– Ja, selv om du ikke ser vann der. For i søkkene vil vann samles når det regner.

Lavere arealer hvor det til vanlig ikke renner vann, kan også være området en trenger for å leder vannet ut fra utbyggingsområdene. Disse lavereliggende arealene kan ved utbygging av for eksempel et hytteområde benyttes til å lede overvann fra takflatene og gårdsplasser.

Bevar bufferne

Hensynssonene ved vannveiene er vesentlige. Steinar Myrabø anbefaler minimum 6 meter hensynssone på hver side av disse. I hensynssonen skal naturlig vegetasjon ikke røres. Ikke røres betyr ikke kjøres på, ikke anlegges gangstier i og ikke bebygges.

– Skal du krysse en bekk eller ei myr, må du lage et krysningspunkt som gjør det mulig å bevare og utnytte det naturlige landskapet. Vi anbefaler at det bygges klopper over bekker, for å opprettholde de opprinnelige bekkene. Opprinnelige vannveier er mer robuste urørte, enn etter inngrep. Videre bør veiene bygges på det laveste punktet der de krysser vannveiene. Om det ikke er gjennomførbart bør veien bygges med en forsenkning i krysningen. Da kan vannet renne over veien og tilbake i bekken, hvis stikkrennen mot formodning går tett eller kloppen har for lav kapasitet. Alt for ofte vil vannmengdene renne i veigrøfta og følge denne inn i bebyggelsen, eller opp på veien og erodere i denne. Hvis du må krysse en myr, bør du legge duk i stedet for å masseutskifte, og igjen må kryssing være i lavbrekket på veien, understreker Myrabø. 

Lytt til de lokale

Når Myrabø og kollegaene hans kartlegger nedbørsfelt, er de alltid to på befaring. To sett øyne som observerer vil avdekke mer. I tillegg ivaretar dette tverrfaglighet og krav til sikkerheten. 

– Når du skal se hele nedbørsfelt, og vurdere både flom- og skredfare, og kommer til et område du aldri har vært i før, er det også avgjørende å få tilgang til lokalbefolkningens kunnskap. Vi kan besøke det og se på kartet. Men vi vet ikke hvordan terrenget er til alle årstider, hvor vannet har gått tidligere og hvilke tiltak som er gjort i området før. Å høre på grunneiere og lokalbefolkningen er kjempeviktig, forklarer han.

Utvaskinger kan forebygges

I alpinanlegg er snauhogst ikke uvanlig. Åpne areal gir mer avrenning enn skogsterreng, i tillegg får overflatevannet høyere fart og mer kraft, spesielt mye når det grøftes. 

Alt arbeid i alpinområder, og areal som benyttes til sommersportsanlegg, må ta hensyn til vannet og potensielle vannskader. Steinar Myrabø har som hydrolog besøkt utallige anlegg på det sentrale østlandsområdet.

– Alle alpinanlegg jeg har vært på, har problem, innleder han.

– I alpinbakkene bør alle avskjæringer legges så horisontalt som mulig, for å unngå inngrepet blir en vannvei som starter utvaskinger. Det er også vesentlig å senke hastigheten på vannet som er i terrenget ved å fordrøye dette før overflatevannet slippes ut i bekk. 

• Ikke bygg på myr. 
• Unngå å lukke bekker.
• Stikkrenner, bekkelukkinger og inntaksrister er sårbare. 
• Lag alternativ flomvei når opprinnelig flomvei ikke er tilstrekkelig eller stengt. 

Også sykkelstier leder vann

Alpinanlegg brukes i økende grad også i sommerhalvåret. Sykkelløyper som krysser bekker og forsenkninger kan ødelegge naturlige vannveier. Regelen for terrenginngrep til sommersportsanlegg er den samme som for alpinttraséer og veier.

Hvis en sykkelløype skal krysse en myr eller bekk, må kryssingen utføres slik at den naturlige bekken eller myra ikke ødelegges. Ved kryssing må vannveien holdes åpen, og det må sikres at vannet ledes trygt til nærmeste bekk, uten å renne ut i terrenget. Etableres terskler for sykkelstier på tvers av et naturlig søkk, er det risiko for at vann ledes på oppsiden av og langs sykkelstien, og rett inn i alpinområdet eller hyttefeltet.

– Ikke steng vannveiene. Må du legge en sykkelsti tvers over en bekk, må du heller lage en klopp, understreker Myrabø.

I forbindelse med ekstremværet Hans avdekket de flere tilfeller der vann fulgte oppbygde stier og veier, og ble ledet rett inn i bebygde områder eller forårsaket erosjon og jordskred. Det handler alltid om å ta kontroll over vannet. Hvor vil det samle seg, hvor vil det renne videre og har vannet fått tilstrekkelig plass? 

I eksisterende anlegg 

Også i eksisterende anlegg kan mye gjøres for å forebygge mot skred og flomskader. Forsvarlig drift og vedlikehold er avgjørende (se under). Om bekkelukninger ikke er store nok, må de oppdimensjoneres, og aller helst åpnes. Og anlegg alternative flomveier, slik at vannet har et trygt alternativt løp, om opprinnelig vannvei går tett eller fylles av vann. 

I både nye og eksisterende anlegg kan en legge til rette for å håndtere overvann gjennom blågrønne LOD-tiltak. Hydrologen anbefaler bruk av grønne tak med 30 cm jorddybde. Først da er jorddybden tilstrekkelig til at fordrøyningseffekten får betydning. Til gjengjeld kan denne type tak med fordel benyttes i både hyttefelt og boligområder. Ved 100-årsflom har tynne sedum-tak liten effekt på fordrøyningen.

All graving i bekker kan gi erosjon, med påfølgende skader. Kapasiteten på bekkeløp som er underdimensjonert, kan økes ved at det etableres flomvoller, helst utenfor vegetasjonssonen, som leder vannet trygt tilbake til bekken. 

Ta vare på vannveiene

Drift og vedlikehold er avgjørende. Det handler om å være oppmerksom på endringer og feil, og være klar til å gjøre nødvendige forbedringer.

Pass på at vannet renner der det skal og at det har tilstrekkelig plass. Følg med i hele snøsmelteperioden for å sikre at vann ikke renner ut av bekkene og eroderer i landskapet. Det samme må gjøres om høsten, før frosten og snøen kommer. Samt i forkant av kraftige regnskyll. Når det meldes store nedbørsmengder, er tiden inne for å komme seg ut og sikre trygge vannveier. 

Hydrologen er spesielt opptatt av viktigheten av å rydde opp i terrenget, og å forebygge sår, som kan samle og lede vann på avveie. 

– Ved kvisting og rydding har folk en tendens til å kaste kratt og kvister i bekkene. Skogsboss kan tette igjen bekken umiddelbart eller vaskes videre og tette innløpet til stikkrenner. Folk som kjører hogstmaskiner har kurs, og fått kunnskap som skal ivareta at de ikke lager problemer i terrenget. Likevel ser vi stadig vekk at det er dype kjørespor langs/i bekker og over myrområder, og at det ligger kvist og kvast i bekkene, beskriver fagmannen.

Vedlikehold hensynssonene

I hensynssonene langs bekker og vassdrag skal all bunnvegetasjon bevares. Dette bidrar til å bevare styrken og stabiliteten i løsmassene. Og om bunnvegetasjonen er ødelagt, må den revegeteres. Men større trær og skog bør fjernes langs vannveiene. Større trær kan velte over bekken, og forårsake oppstuvning og flomvann på avveie. Mens skogsboss kan spise opp av kapasiteten, og også gi oppstuvning.

– Tidligere var det mer vanlig å rydde etter rotvelt. Nå er grunneiere ofte redde for å gjøre ting langs bekker. Men de har fullt grunnlag for å vedlikeholde ved å fjerne store trær, også store trær for eksempel gran, som dekker over og skygger, slik at bunnvegetasjonen får dårlige vekstvilkår. Både bunnvegetasjon og busker binder bekkesidene og forebygger erosjon i bekken. Derfor er min oppfordring å ta vekk de størst trærne, ta vekk de som har ramlet over bekken og for all del – ikke legg igjen kvist og kvast i bekkeleiet, understreker Steinar Myrabø. 

Selv i nye byggeområder opplever han at folk legger igjen hageavfall og kvist langs bekkene. Dette vil fylle bekken, og på oppsiden vil det bygge seg opp sedimenter. Slik ødelegges bekkeleiene og det blir ikke plass til vannet i flomsituasjoner.  

Å kjøpe rådgivning

– Vet folk nok om hva de skal se etter? 

– Etter min erfaring er svaret nei. De færreste har tilstrekkelig kunnskap til å være oppmerksomme på farene. Det krever omfattende faglig innsikt for å se helheten. Selv utdannede fagpersoner trenger mye feltarbeid og oppbygd erfaring, i tillegg til lang utdanning, for å forstå situasjonene. Det er også ekstremt viktig å komme seg ut i terrenget. Det er umulig å løse disse forholdene bare ut fra kart, svarer Myrabø, på bakgrunn av 40 års erfaring. 

– Som grunneier er det mye en har ansvar for, og konsekvensene ved mangler og feil kan bli store. Hvis en har areal hvor en frykter at det kan oppstå problemer som følge av mer og mer uforutsigbar nedbør, gjerne i kombinasjon med smelte/frost-hendelser eller planlegger investeringer hvor dette er relevant problematikk: Hvem bør en søke hjelp fra? Og hvordan kan en som «menigmann» vite at den en kjøper hjelp fra faktisk har nødvendig kompetanse?

– Jeg mener at det er vesentlig å benytte fagpersoner som både har en relevant utdanning og tilstrekkelig erfaring fra felt i etterkant. Teorikunnskap er ikke nok for å kunne lese terrenget. Sårbarhetsvurderinger må gjøres av mennesker med mye erfaring fra feltarbeid. Innen for eksempel geoteknikk trenger en både erfaring og utdanning for å kunne gjøre beregninger. De samme kravene stilles ikke for flomfare-beregninger og sårbarhetsvurderinger.

– Hva kan en som kunde gjøre? 

– Oppdragsgiver bør etterspørre erfaringer og kompetanse, og ikke kjøp hjelp fra nyutdannede uten at en fagperson for eksempel en hydrolog eller en med tilsvarende kompetanse, med lang erfaring skal være aktivt med i prosjektet. Den fagansvarlige må da både ta ansvar for faglig oppfølging og være med ute i feltarbeidet på befaringer. Et navn på papiret er ikke tilstrekkelig.

Det skal lite til før en feil får store konsekvenser, som kostnadene av stengte veier og jernbanestrekk. Hadde pengene vært brukt forebyggende, ville investeringene vært tatt en gang for alle. Uten nok forebyggende investeringer vil vi stadig måtte reparere de samme skadene om og om igjen.