Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Sirkulærdisponering mot dobbelt vann-problem

Hyttehalvøya Nesodden fremstår virkelig som en idyll. Der er spredt villabebyggelse, velholdte hager, skogholt med nydelig turterreng, mye fint vær og Oslofjorden på flere kanter. Men så var det dette med befolkningsvekst, klimaendringer og vann, da.

av | apr 13, 2023

Det har vært varslet lenge: Temperaturstigninger og mer uforutsigbar nedbør vil stedvis og tidvis gi vannmangel. Med stadig flere bygg og tette flater, og tilsvarende mindre plass til regnvann, må vi samtidig forberede oss på betydelig flere og større overvann- og flomskader.

På vakre Nesodden er ikke dette et fremtidsscenario. Der lever befolkningen med problemene allerede.

Roger Taaje, avdelingsleder for infrastruktur og vannmiljø i kommunen, er blant menneskene som har ansvar knyttet til forebygging av vannskader og tilgang til tilstrekkelig, trygt drikkevann. Han er vår vert på halvøya.

– Velkommen til Nesodden, hilser Roger Taaje.

Ikke planlagt utvikling

Befolkningen på halvøya i Oslofjorden var fra gammelt av skogs- og gårdbrukere, som gjerne drev med fiske til husbruk på si. Senere vokste det frem håndverkstjenester, eksportnæringer og industri. Med flere arbeidsplasser økte antall boliger. Befolkningsutviklingen er i tillegg tett forbundet med situasjonen i hovedstaden. Kommunen har vært en hytteidyll. I senere tid er hytter bygget om til hus, parallelt med utbygging av boligfelt. resultatet er betydelig økning i både folketallet og kvadratmeterprisen.

Vann- og avløpsnettet var aldri planlagt for dette. Og overvannshånshåndtering var ikke et tema, før nå.

Med morgenferja kommer vi til Nesodden, kommunen som sliter med vannmangel og vannskader fra overvannsflommer.

Verdifullt drikkevann

Halvøya har en rekke småvann og tjern. Drikkevannet hentes fra et oppdemmet vann, som med maks vannfylling er 15 meter på det dypeste. Ordet sølepytt er blitt brukt. Kilden er ikke det, men vannet er verken stort eller dypt nok i forhold til befolkningsutviklingen og nedbørsmengden. Høstens og vinterens  regn har heldigvis bidratt i riktig retning. Trestubbene som lenge var godt synlige, er i all hovedsak dekket av vann.

Bildene over er fra renseanlegget for drikkevann i Nesodden kommune.

Nesodden er koblet til Bærums drikkevannsnett, via en sjøledning. Men kjøpevann er dyrt. Kommunen har mye å hente økonomisk ved å være selvforsynt med forbruksvann på den i overkant tørre halvøya.

I Nesodden er det totalt vanningsforbud, stort sett hele året. Trykket er så lavt at om noen finner på å vanne i de lavere områdene, er det i realiteten ikke tilgjengelig forbruksvann i de høyere delene av kommunen. Nå er det bygget et nytt høydebasseng. Det vil hjelpe, men er så nytt at det ikke er testet enda. 

Demningen ved vannverket. Det skal legges en ny egen ledning til Nesodden fra Fornebu. Og demningen skal rehabiliteres. Nesodden våger ikke å gjøre starte på det før kommunen har reserveledningen på plass.

Tar vare på vannet

Som avdelingsleder for infrastruktur og vannmiljø har Roger Taaje også ansvar for det kommunale vannverket. Med så grunn råvannskilde er vannet sårbart ved temperaturendringer. Vannverket er nylig oppgradert og utvidet. Nå også med kloring. Det vil forhåpentligvis fjerne myrsmak og -lukt, som tidvis kan være problematisk. 

Fordi kommunen i prinsippet ikke har vann nok, høstes regnvann for å ha tilstrekkelig brannvann. Nedbøren samles i betongreservoar i bakken, koblet til nødstrømsaggregat. I et nytt utbyggingsområde, Strandlia 2, planlegges det også å samle nedbør for vanning. 

Lekkasjeprosenten på drikkevannsnettet er lav, mellom 15 og 20 prosent. Likevel letes det systematisk etter lekkasjer.

– Lekkasjene vi finner, utbedres straks. Vi overvåker driften med mengdemålere, og skal montere flere, beskriver avdelingslederen. 

Mens noen kommuner vegrer seg imot innføring av vannmålere, ble det installert hos alle abonnenter i Nesodden på 2000-tallet. For fire år siden ble de manuelle målerne erstattet med fjernavleste. 

Mangler plass til overvannet

Paradoksalt nok har Nesodden også et nedbørsproblem. Med en rekke koller og søkk, mangler nedbøren mange steder mulighet for å renne ned til havet. Ved kraftig regn samles regnvann i dumper og trenger inn i kummer og kjellere. Der vannet har fri tilgang til å flomme fritt, river det tidvis med seg mye på veien.

Nesodden har opprinnelig mange private vann- og avløpsanlegg. Rør og ledninger ble lagt i smale, håndgravde grøfter. I disse er det vanskelig å også få plass til overvannsledninger, som krever ytterligere en meter grøft.

Tradisjonell kommunalteknikk kan løse mye, men ikke dagens overvannsproblem. For Nesodden er løsningen blant annet sirkulærdisponering av vann.

Vann som ressurs

Roger Taaje er rørlegger med mesterbrev. Han har arbeidet innen vann og avløp hele sitt voksne liv, og fikk ledelsesansvar for infrastruktur og vannmiljø i Nesodden for ti år siden. Høsten 2020 startet Taaje på fagstudiet Sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs, ved Norges grønne fagskole – Vea.

I denne artikkelen er han blant studentene som beskriver sitt faglige utbytte fra studiet ved Vea.

Nettopp fordi kommunen både har utfordringer med overvann og vanntilgangen, er temaet sirkulærdisponering viktig for Taaje. 

– Jeg har ikke visst hvilke muligheter vi har for å håndtere nedbøren, når vi ikke kan bruke de tradisjonelle rørleggerløsningene med kummer og rør. Vi opplever stadig oftere overvannsutfordringer og må finne løsninger på disse, begrunnet han studievalget i en artikkel da fagstudiet var over. På spørsmål om hva han da syntes om fagstudiet, svarte han: 

– Veldig lærerikt. Jeg har et helt annet syn på overvann enn jeg hadde før jeg begynte på Vea. Jeg ser blant annet muligheter som jeg ikke så før. Det vil hjelpe meg i den daglige jobben jeg har. Undervegs blir en jo litt overvannsnerd. Jeg er heldig som har en arbeidsgiver som gav meg spillerom til å delta på studiet, slik at jeg har fått mulighet for å fordype meg i dette.

– Med en jobb som jeg har, må jeg ha teori også. Jeg blir stilt til veggs hele tiden, fordi vi i avdelingen må finne løsninger. Derfor har jeg stor nytte av det jeg lærte på Vea. 

Roger Taaje, avdelingsleder for infrastruktur og vannmiljø i Nesodden.

Vannmangel og -skader

Hva synes avdelingslederen nå, når han har fått brynt seg på temaene i halvannet år etter at studiene var over? Det besøkte vi Nesodden for å finne ut av.

Roger Taaje tok oss med på en rundtur. Vi besøkte ei myr, som senker flomtoppene. Den skal av hensyn til vegetasjon, salamandere og biodiversitet, ikke tørke ut. Samtidig skal veien langs myra være kjørbar. Og kummen for drikkevannsledningen, som ligger i veien, skal ikke stå halvfull av myrvann. Det gjør den nå. 

Er sommeren tørr, tørker myra ut. Det er uheldig, av hensyn til amfibier, insekter og vegetasjon.

I ei østvendt li ligger et byggefelt med rekkehus på rad og rekke. Her er trivelige bakhager, små fri-områder og synlig fjell innimellom. Feltet er fra 1950 – 1960 tallet, den gang hus ble bygd med uinnredede kjellere. Med tiden er også underetasjen – sannsynligvis for de flestes del – blitt en del av boligen. Husene er utvidet og grusareal asfaltert. Når de naturlige drensarealene forsvinner, har ikke vannet så mange andre steder sted å gjøre av seg enn nettopp hulrommene under husene, kjellerne.

Ved nedbør står lave punkt i denne lia under vann. Det gir skader i kjellere og på eiendommer.

– Folk blir fortvilet når kjellerne står under vann fordi det regner. Det er forståelig at de ringer til oss og spør hvorfor kommunen ikke kommer med et rør. Men hvor skal vi gjøre av vannet? Om vi bare rehabiliterer de eksisterende avløpsledningene, vil vi fortsatt få kjellere fulle av vann. Løsningen må være fordrøyning i naturlige areal, og et spleiselag mellom kommunen og borettslagene, beskriver avdelingslederen. 

Disse metodene er blant temaene han lærte om på fagstudiet Sirkulærdisponering av vann.

– Med en jobb som jeg har, må jeg ha teori også. Jeg blir stilt til veggs hele tiden, fordi vi i avdelingen må finne løsninger. Derfor har jeg stor nytte av det jeg lærte på Vea. 

Befolkningsvekst forsterker problemene klimaendringene fører til. Ved å utnytte nedbør som ressurs, reduseres problemene.

Ressurs kontra forurensing

På det kommunale overvannsnettet er det i overkant av 50 avløpspumper. Ledningsnettet er foreldet, og overvann, som i utgangspunktet er rent regnvann, lekker inn i avløpsledningene. Det gir to utfordringer. Kommunen må bruke unødig store ressurser på å rense avløpsvannet. Og når rørene er fulle, sendes avløpsvannet ut i overløp. Resultatet er unødig forurensing.

Kommunen arbeider med å rehabilitere ledningsnettet. Men utfordringen skissert overfor går igjen flere steder. Dersom avløpsledningene fornyes, uten at det skapes gode løsninger for overflatevannet, blir overvannsproblemene større. Løsningen må tilpasses lokale forhold. Noen steder kan regnbed eller infiltrasjon være riktig, andre steder er det aktuelt med fordrøyningsmagasin, for å forsinke avrenningen. Det ideelle ville være omfattende bruk av regnvannshøsting, for å ha vann tilgjengelig til hagevanning. 

Regnvann er en ressurs, spesielt på ei øy uten naturlig vannkilde. 

I denne lia kommer et nytt byggefelt. Der blir det restriksjoner for hvor mye overflatevann som kan slippes videre ut i bekken. Den har tilstrekkelig kapasitet såpass høyt oppe. Utfordringen er at om det blir stor vannføring her, vil det skape problemer lengre nede i bakken.

Fag-fakta:

Studiet «Sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs» er utviklet i et samarbeid mellom Norges grønne fagskole – Vea, MEF, Rørentreprenørene Norge og Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører. De har fått god støtte fra Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg samt Nordisk Håndverksforum. 

Tema er bakgrunnen for at nedbør må håndteres på nye måter, verktøy og metoder for overvannshåndtering, faglig samarbeid, infiltrasjonsmålinger og beregninger, faguttrykk, lovverk, vann- og avløpsteknikk, gjenbruk av vann, bærekraft og mye mer. 

Etter gjennomgått studie skal deltakerne blant annet kjenne til de ulike tiltakene for håndtering og magasinering av vann og disponering av overvann, og kunne delta i planlegging av ulike tiltak for nedbørsfelt.

Artikkelen har tidligere blitt presentert i Kommunalteknikk. Du finner den her.

Les også denne Vannfakta-artikkelen om Naturbaserte løsninger, flomsikring og kunnskapsbehov. 

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Klimatilpassing overvann: Verktøy for å gjøre det

Klimatilpassing overvann: Verktøy for å gjøre det

Målet med Rambøll og Teknas kurs i Bærekraftig klimatilpasning og overvannshåndtering er å bidra til å styrke prosjektledere og andre aktører, som spiller en nøkkelrolle i å gjøre byer og tettsteder i Norge klimarobuste, slik at vi som samfunn kan tilpasse oss det...

Om å vekke politisk interesse for vann

Om å vekke politisk interesse for vann

Stortingsrepresentant Anne Kristine Linnestad, fra Høyre, gikk fra å være en engasjert 17-åring, som kjempet for full barnehagedekning, til å grave seg ned i kunnskap om vann og avløp. Hva skjedde på veien?

De som har ansvar, må ha kunnskap

De som har ansvar, må ha kunnskap

Ingenting er viktigere enn VANN, er tittelen på Norsk Vanns ferske brosjyre til folkevalgte i kommunene. Mangel å kunnskap er en betydelig utfordring for forsvarlig forvaltning av ledningsnettet, som samfunnet er grunnleggende avhengig av.

[instagram-feed cols=5]