Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Sirkulærdisponering: henter fosfor fra avløpsvann

I arbeidet for økt bærekraft er det avgjørende å gjenbruke ressurser. I en pressemelding beskriver SINTEF hvordan avløpsvann i Hamar er omdannet til miljøvennlig gjødsel, ved hjelp av bakterier.

av | apr 4, 2022

Foto: Linda Fornes.

På avveie er fosfor en betydelig kilde til forurensning. Det er spesielt viktig å begrense utslipp av fosfor til ferskvann, men også i grunnvann og hav er fosforutslipp en fare. Samtidig kan fosformangel bli katastrofalt for verdens matvareproduksjon. Fosfor står på EU-listen over kritiske råvarer.

Fra pressemeldingen

Ved renseanlegget HIAS IKS utenfor Hamar har forskere og ingeniører utviklet en prosess for å fjerne fosfor fra avløpsvann uten bruk av kjemikalier. Samtidig kan fosforet gjenvinnes og brukes som gjødsel. Nå håper bedriften at andre i bransjen får øynene opp for den innovative metoden.

HIAS IKS deltar i EU-prosjektet Wider Uptake, som ledes av SINTEF. Wider Uptake har som mål å finne ut hvordan man kan utnytte vannressursene best mulig, begrense utslipp og utvikle bærekraftige forretningsmodeller for vannsektoren.

— Wider Uptake handler om å finne såkalte «vannsmarte» løsninger hvor man tar i bruk verdien av vannet og verdien i vannet, og prøver å finne sirkulærøkonomiske løsninger, sier SINTEF-forsker Herman Helness, som leder prosjektet.

Sammen med HIAS IKS deltar også Stavanger-bedriften IVAR IKS som «demonstrasjons-case» i prosjektet. Det samme gjør bedrifter i Italia, Tsjekkia, Nederland og Ghana.

Tiden er overmoden

Kunnskap om muligheten er ikke ny. SINTEF beskriver at Miljødirektoratet allerede i 2015 beskriver et stort potensial til å bedre utnytte fosforet som allerede er i omløp i Norge. Biologisk fosforfjerning reduserer ifølge Morten Finborud, daglig leder ved HIAS IKS, prisen med kanskje 30 til 40 prosent. Samtidig som en får mulighet til å gjenvinne ressursene.

I pressemeldingen står det videre: «– Det er ikke først og fremst teknologien det står på, det er utviklet flere løsninger for å gjenvinne og utnytte ressurser fra avløpsvann. Barrierene ligger ofte i regelverket og manglende forretningsmodeller.»

Behov og muligheter

Tidligere i år meldte Miljødirektoratet at så mange som 50 av 55 kontrollerte kommuner bryter miljøregelverket og ikke har god nok oversikt over tilstanden til avløpssystemet. Så mange som 70 prosent av de undersøkte kommunene har ikke god nok kontroll på utslippene fra renseanleggene, fordi det ikke blir utført tilstrekkelige målinger eller fordi rensekravene ikke blir overholdt. Samtidig lekker avløpsvann på vei til rensing.

Kommunene må ta grep for å løse problemene i avløpsektoren. Forurensing skaper naturkrise og er kostbart. Vi har bedre løsninger, som beskrevet i pressemeldingen fra SINTEF, her.

Det som hindrer bedre arbeid for bærekraft er ikke kunnskap. Det er menneskeskapte barrierer. Tiden er overmoden for å fjerne disse. Det er ille om det var en krig som skulle til, for at vi skulle begynne å sirkulærdisponere fosfor. Men la oss nå for all del starte nå, om ikke annet.

Bakgrunnsinfo

Vannfakta.no har tidligere beskrevet Wider Uptake i denne artikkelen om å hente næringsstoff fra avløpsvann. I denne vannfakta-artikkelen er det bilder fra Ivars renseanlegg på Randaberg. Der sier SINTEFs kontaktperson, seniorforsker Herman Helness:

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Kommunene, KS – klimatilpasning og overvann

Kommunene, KS – klimatilpasning og overvann

Alt av klimatilpasning skal skje i kommunen og KS bidrar etter beste evne. Samtidig angår klimatilpasning oss alle og utfordringene må løses i samarbeid, mener avdelingsdirektøren.

Tretrinnsstrategi for overvannshåndtering

Tretrinnsstrategi for overvannshåndtering

Fra 1. januar 2024 har det blitt innført en lovfestet treleddsstrategi for overvannshåndtering, som bygger på infiltrasjon, fordrøyning og sikker avledning av nedbør. Trinnene er satt opp i prioritert rekkefølge, og skal hver for seg – og samlet bidra til at overvann håndteres lokalt, ikke tilføres fellesledninger for avløp og forebygger flomskader.

Nasjonale mål for vann og helse

Nasjonale mål for vann og helse

Regjerningens 25 punktsplan med nasjonale mål for vann og helse inneholder en frist for når hvert mål skal være oppnådd.

[instagram-feed cols=5]