Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Prosjekt for lekkasjetetting

Sintefs tall tilsier at tretti prosent av drikkevannet vårt lekker ut i grunnen på vegen fra vannkilden til forbruker. Det koster samfunnet 354 millioner hvert år. Gjennom et fireårig prosjekt skal SINTEF og aktører i drikkevannsbransjen arbeide frem løsninger som reduserer lekkasjene og sikrer vannforsyningen.

av | sep 29, 2021

Vanntapet gir unødig høge CO2 utslipp, unødige kostnader og gjør vann-nettet sårbart for forurensing.

Sintef beskriver i en pressemelding at hovedmålet med prosjektet er å utvide og forbedre kommunenes verktøykasse for lekkasjereduksjon, og å få til et godt samspill mellom aktørene i vannbransjen. Kommunene skal teste ut kjente teknologier fra olje- og prosessindustrien, i tillegg til helt nyutviklede teknologier, for å identifisere og redusere lekkasjer. Prosjektet skal blant annet resultere i et beslutningsstøtteverktøy som skal hjelpe små og store kommuner til mer effektiv og helhetlig lekkasjereduksjon.

Oslo kommune eier prosjektet og SINTEF er prosjektleder. I tillegg deltar flere andre kommuner, teknologileverandører, forsknings- og undervisningsinstitusjoner, interesseorganisasjonen Norsk Vann og Nasjonalt senter for vanninfrastruktur. Innovasjonsprosjektet LeakNor støttes av Forskningsrådet med syv millioner kroner.

I følge tall fra Statistisk sentralbyrå har vi et tap på tretti prosent av forbruksvannet vårt. I pressemeldingen beskriver SINTEF at vanntapet i Danmark det siste tiåret ligget mellom 7,2 og 9,5 prosent, mens det i Sverige er beregnet til å være ca. tjue prosent. Norge er dermed blant de fem landene i Europa med høyest vanntap, samtidig som vår investeringsrate i forvaltning av vannforsyning er blant de tre høyeste i Europa.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

Andre innlegg

Overvannshåndtering – vi trenger mer enn penger 

Overvannshåndtering – vi trenger mer enn penger 

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet gjennomført en høring om forslag til endringer i vann- og avløpsanleggsloven samt forurensningsforskriften om etablering av et mulig overvannsgebyr. Men det trengs langt mer enn penger fra et nytt gebyr for å etablere forsvarlig overvannshåndtering – bedre samspill, blant annet.

Naturbasert overvannshåndtering – erfaringer fra 2016

Naturbasert overvannshåndtering – erfaringer fra 2016

Naturbasert overvannsdisponering, eller lokal overvannsdisponering (LOD), oppleves fortsatt tidvis som noe nytt og utfordrende å bygge. Bli med til prosjektet Brueland gård i Sandnes, hvor Aros arkitekter var landskapsarkitekt for sitt første prosjekt med LOD i 2016.

[instagram-feed cols=5]