Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Overvannsveileder for klimatilpasning

Klimaendringene gir mer ustabil nedbør og økte overvannsskader, aktuelt i disse dager er pluss- og minusgrader om hverandre, med holkeføre og veldige vannmengder på frossen grunn. Snart lanseres overvannsveilederen som skal bidra til å gjøre Oslo til en tryggere og grønnere by, og være til inspirasjon for andre kommuner.

av | jan 23, 2023

Konsekvensene av klimaendringene, i kombinasjon med økt fortetning og et foreldet avløpssystem som aldri var dimensjonert for å håndtere dagens og morgendagens nedbørsmønster, har vært varslet lenge. Det samme har behovene for tiltak. Blant annet i NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder — Som problem og ressurs.

Nå kommer veilederen

Oslo bystyre vedtok 5. februar 2014 at overvannshåndteringen i Oslo gjennom åpne og lokale løsninger skal møte klimautfordringene og minimerer skader og ulemper på mennesker, bygninger, eiendom og infrastruktur, ivaretar miljøet og sikrer god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene, samt bruke overvann som ressurs i bylandskapet.

Nå, ni år senere, publiseres overvannsveilederen som skal bidra til å hjelpe bransjen til å disponere overvannet på best mulig måte. Arbeidet har pågått i to år. Går alt etter planen blir den publisert i april i år.

Yvona Holbein, overvannskoordinator i Plan og bygningsetaten i Oslo kommune og prosjektleder for overvannsveilederen.

Yvona Holbein, overvannskoordinator i Plan og bygningsetaten i Oslo kommune og prosjektleder for veilederen, beskrev deler av hovedinnholdet i et foredrag på Tekna-konferansen «Bærekraft i vannbransjen – overvann» i Trondheim 11. januar i år. Arbeidet har i hovedsak vært konsentrert rundt håndtering av overvannsmengde og ansvarsforhold knyttet til dette, men også vannkvalitet og forurensningsfare.

Alle blir berørt

Målet med løsningene for overvann i Oslo er blant annet å bevare og øke andelen grønne flater og naturbaserte overvannsløsninger, som gir infiltrasjon, rensing og demping av flomtoppene. Veilederen skal inspirere, men den legger også tydelige føringer for det som skal gjøres. Den inneholder egne kapitler om ansvar og juridiske rammebetingelser, om plan- og byggesaksbehandling, om hovedprinsipp for krav til overvannshåndtering, om dimensjonering, parametere og utforming, samt eget kapittel om forurenset overvann, om snøopplag, med mer.

Overvann oppleves ofte som et problem, samtidig er nedbør en fundamentalt viktig resurs, som må håndteres bedre.

Veilederens virkeområde er identisk med kommuneplanens. Veilederen danner et kunnskapsgrunnlag rettet hovedsakelig mot forslagstillere, tiltakshavere og konsulenter, men også mot kommunens saksbehandlere, grunneiere og hele byens befolkning. Prinsipper og føringer i veilederen skal gjelde for alle tiltak eller prosjekter der overvannshåndtering må vurderes, enten direkte eller som følge av tiltaket. 

Komplekst innhold

Yvona Holbein er den første til å understreke at de gjerne skulle hatt veilederen ferdig nå. Men grundig arbeid tar tid. En betydelig årsak til at veilederen har latt vente på seg, er at det er gjort et omfattende utviklingsarbeid undervegs. Oslo kommune har involvert flere konsulenter i arbeidet, blant annet for å definere og løse tiltak knyttet til infiltrasjon. Kommunen har også lagt ned et betydelig arbeid knyttet til 3-trinnsstrategien for overvannshåndtering, og konkludert med en definisjon for hvert av de tre trinnene.

Deler av innholdet er basert på tydeliggjøring av lovverket. Aktørene har forsøkt å samle det som finnes av krav og føringer generelt, og implementert disse i denne felles veilederen. I forbindelse med veilederen vil det også komme et eget inspirasjonsdokument med beskrivelse av overvannsløsninger, fordelt på naturlige areal, tiltak som benytter vann som ressurs, samt konstruerte overvannstiltak.

– I tillegg til de lovmessige forutsetningene må en benytte kunnskap om de fysiske forutsetningene i terrenget, som vassdrag, ledningsnett, arealer og grønne tiltak. Alt må fungere sammen for å gi god overvannshåndtering, beskriver prosjektlederen for arbeidet.

 

Tette flater skaper unødige problem. Byen må blir mer permeabel, for å drenere nedbør der vannet lander. 

3-trinnsstrategien gjelder videre

Det er allerede bestemt at 3-trinnsstrategien for overvann skal legges til grunn for all overvannshåndtering og på alletyper eiendommer i Oslo. Strategien ble lansert i Norge for flere år siden. I arbeidet med veilederen har Oslo kommune definert mer presist dimensjonerende vannmengder for hvert av de tre trinnene, samt hvem som har ansvar for hva.

Ansvarsforholdet er kort oppsummert slik: Grunneier (tiltakshaver/forslagsstiller) har ansvar for å håndtere overvann i Trinn 1 via «grunn» infiltrasjon, i Trinn 2 gjennom å sikre åpen, naturbasert fordrøyning, samt i Trinn 3 opparbeide intern flomvei på egne arealer for å avlede vannet til den «kommunale» flomveien, ofte i gater. Der det er gjennomgående flomvei må også denne håndteres. Kommunen må på sin side jobbe med å bygge om gater og parker til å kunne fungere som trygge flomveier og fordrøyningsnettverk. 

Illustrasjonsbilde fra Trondheim. Veivann representerer en betydelig forurensingsfare. Veilederen stiller krav om at smeltevann skal håndteres slik at det ikke forurenser.

Fagkunnskap og krav til FDV-dokumentasjon

Trinnene utgjør et system hvor vannet renner videre til det neste trinnet, om det forrige ikke er tilstrekkelig. I den sammenhengen har terrenget en avgjørende betydning, derfor må tiltakene være riktig plassert i arealet. 

For å sikre gode løsninger krever Plan- og bygningsetaten av overvannshåndteringen på tomten prosjekteres av fagfolk med tverrfaglig kompetanse (VA, landskapsarkitektur, hydrologi og områdestabilitet m.m.). Det stilles krav om at snøopplag ikke skal påvirke overgangsløsningens funksjon eller områdets avrenningsmønster, samt at smeltevann skal infiltreres eller håndteres slik at det ikke forurenser. Det blir også tydelige føringer om hva som forventes ved sluttføring av prosjektet. Det må blant annet utarbeides en god drifts- og vedlikeholdsdokumentasjon (FDV) samt driftsinstruks for hver type anlegg.

Målet overvannsdisponeringen i Oslo er blant annet å bevare og øke andelen grønne flater og naturbaserte overvannsløsninger, som gir infiltrasjon, rensing og demping av flomtoppene.

Samlet paragrafene

Yvona Holbein mener at endringene i Plan- og bygningsloven, vedtatt i november 2022, vil hjelpe kommunene i arbeidet knyttet til overvann. Endringene, som blant annet gir kommunene mulighet for å pålegge blågrønne overvannstiltak også på allerede bebygde eiendommer, vil ifølge henne antakelig tre i kraft om et års tid.

Avklaringer og definisjoner har vært en viktig del av arbeidet med den nye veilederen. De har også samlet aktuelle paragrafer, som kommuner kan benytte i arbeidet.

En tanke er at innsatsen Oslo har gjort, kan inspirere andre, og bidra med gode føringene som også andre kommuner kan benytte. 

Også avklare uklarheter

Inga Potter, seniorarkitekt overvann i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, arbeider med Klimatilpasset byplanlegging. Hun deltok på samme konferanse, med et foredrag om praktiske eksempler fra Oslos 3-trinnsstrategi.
– Det har tidligere vært lagt vekt på fordrøyning med høgt gjentaksintervall. Det har gitt en rekke lukkede anlegg som er sårbare, for eksempel når inntaket tettes av store snømengder. I tillegg har stor oppmerksomhet knyttet til infiltrasjon og krav om lokal håndtering skapt mye forvirring om hvordan overvannsløsninger skal løses der infiltrasjonsmulighetene er små. Dette er noe av temaene den nye veilederen skal bidra til å gi svar på, beskrev hun. 

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Klimatilpassing overvann: Verktøy for å gjøre det

Klimatilpassing overvann: Verktøy for å gjøre det

Målet med Rambøll og Teknas kurs i Bærekraftig klimatilpasning og overvannshåndtering er å bidra til å styrke prosjektledere og andre aktører, som spiller en nøkkelrolle i å gjøre byer og tettsteder i Norge klimarobuste, slik at vi som samfunn kan tilpasse oss det...

Om å vekke politisk interesse for vann

Om å vekke politisk interesse for vann

Stortingsrepresentant Anne Kristine Linnestad, fra Høyre, gikk fra å være en engasjert 17-åring, som kjempet for full barnehagedekning, til å grave seg ned i kunnskap om vann og avløp. Hva skjedde på veien?

De som har ansvar, må ha kunnskap

De som har ansvar, må ha kunnskap

Ingenting er viktigere enn VANN, er tittelen på Norsk Vanns ferske brosjyre til folkevalgte i kommunene. Mangel å kunnskap er en betydelig utfordring for forsvarlig forvaltning av ledningsnettet, som samfunnet er grunnleggende avhengig av.

[instagram-feed cols=5]