Vannfakta: en uavhengig nyhetsportal for vannrelaterte tema.

Tips oss

+47 907 666 43

Ikke bare dyrere og mer

Alle i vannbransjen vet det; det norske ledningsnettet, infrastrukturen som skal gi oss trygge vann- og avløpsforhold samt forebygge vannskader, har et enormt etterslep. Tallet stiger for hver gang det oppdateres, nå er investeringsbehovet oppe i om lag 332 milliarder frem mot 2040.

av | apr 30, 2021

En mulighetsstudie, utarbeidet av rådgivere i Oslo Economics, Kinei og COWI, skal peke på muligheter for å sikre vannkvaliteten og samfunnssikkerheten, samtidig som samfunnsøkonomiske kostnader og negative miljøvirkninger minimeres.

Alt henger sammen

Mulighetsstudien er bestilt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Frid Gillebo, prosjekt- og markedssjef i COWI, leder arbeidet fra COWIs side.

Tradisjonelt har oppgradering av vann- og avløpsledningene handlet om å erstatte gamle rør og kummer med nye, gjennom graving. Arbeidet er kostbart, medfører betydelig økning i klimagassutslipp og belaster samfunnet i form av stengte veger, trafikkfarlig arbeid, med mer. Dette mulighetsstudiet skal legge vekt på helheten.

Utbedring av vann- og avløpsnettet er kostbart, både i kroner, i klimasammenheng og i form av stengte veger med mer. Noen ganger er arbeidet uungåelig, som her i Sandnes sentrum 2019.

– Problematikken er sammensatt. Noe av det jeg liker ved prosjekteter at vi ikke bare skal se på det tekniske aspektet, men også det samfunnsøkonomiske, sier Frid Gillebo.

Ikke bare mer, men smartere

Utredningen har pågått en tid. COWI har blant annet hentet innspill fra kommuner og leverandører av NoDig-løsninger knyttet til bruken av dette som alternativ til graving og full utskifting av ledningsnett. Alternative tiltak som No-Dig og bedre sensorteknikk, beskrives i en artikkel fra Cowi. Der står blant annet: «Oslo kommune estimerer at man kan spare 40 prosent av kostnadene til utbedring av ledningsnettet ved hjelp av ny teknologi.»  

– Hvis det er mulig å oppnå 40 prosent reduksjon i kostnaden med NoDig, hvorfor benyttes dette ikke i større utstrekning allerede? 
–  Vi ser at mange av årsakene går igjen hos de fleste kommunene. Dette handler i stor grad om kunnskap. Mindre kommuner har små fagmiljø og mangler kapasitet og penger, som er nødvendige for å ta i bruk ny teknologi, som gravefritt. De større kommunene har helt andre fagmiljø og muligheter for samhandling. Der er det til gjengjeld mange etater som skal samhandle, det gir igjen nye problemstillinger, svarer prosjektlederen. 

– Erfaringen viser at separering av fellesledninger ikke er enkelt forenelig med gravefrie teknikker. Løsningene som velges må tilpasses behovet, men å slippe overvann ned i avløpsnettet, det er uaktuelt nå. 

Frid Gillebo som leder COWIs arbeid i mulighetsstudien som skal synliggjøre de samfunnsøkonomiske effektene av å investere i, og effektivisere, vann- og avløpssektoren.

Kompetanse, kunnskap og helhet

– Koker dette ned til kunnskap? 
– Å tørre å prøve og å vurdere er viktig. Det handler nok ofte om kunnskap hos kommunene, rådgiverne og utdanningsinstitusjonene. Noe graving må det bli uavhengig av alt, men det er viktig å vurdere muligheter. I mange tilfeller har vi det nok så travelt at vi ikke rekker å være innovative. Jeg tror vi fort blir litt konservative. Vi ser at bruk av gravefrie teknikker er avhengig av at det er personer som er interessert i alternativer. Det finnes kommuner som er kjempeflinke. Så er det andre som ikke benytter alternativer. Dette kan skyldes fastlagte rutiner, manglende kunnskap og en dårlig erfaring, svarer Gillebo.   

Kunnskap om eget ledningsnett er også vesentlig i arbeidet for målrettet utbedring og helhetlig innsats. 
– Kommuner som har kontroll på ledningsnettet og kjenner til problemområdene, har større mulighet for strategisk planlegging. De kan lage helhetlige planer for hvor pengene skal settes inn og samordne tiltak med andre instanser, for eksempel oppgradering av veger, eller kombinasjon med søppelsluk, tele og el. Det er også vesentlig å inkludere drift i planleggingen, mener den erfarne kvinnen. 

Lillestrøm kommune har takket være digitalisering fått god kontroll over ledningsnettet. Les mer her.

Overvann og lavthengende frukt 

Investeringsbehovet er også i stor grad knyttet til klimatilpasningstiltak, hvor økte nedbørsmengder og overvann er en vesentlig faktor. Frid Gillebo har deltatt i saneringsprosjekt hvor boligeiere har blitt tvunget til å koble takvannet fra det offentlige avløpsnettet. Dette er tiltak COWI ofte anbefaler for å redusere overvannsmengde i ledningene.

– Å koble fra takvann er lavthengende frukt, og en fin løsning – gjerne i kombinasjon med permeable dekker, regnbed, og så videre beskriver hun. 

I denne gårdsplassen infiltreres all nedbør til grunnen, gjennom et permeabelt dekke.
Å koble takkvannet fra overvannsnettet på denne måten overfører bare problemet til andre.

Enkle tiltak, som avskjærende grøfter, kan også være løsninger for å redusere vanntilførsel til overvannsnettet. 

– Vi er opptatt av at en i planleggingen må løfte blikket og se hele området under ett. Nå er det mye mer oppmerksomhet knyttet til enkle tiltak i områdene rundt Oslo, i forbindelse med den veldige fortetningen, sier prosjektlederen. 

For tiden arbeider COWI med den tekniske biten av mulighetsstudie. Dette skal være ferdig til sommeren. Hele mulighetsstudiet, inkludert forslag til det samfunnsøkonomiske, skal leveres ved årsskiftet. Frid Gillebo, som har jobbet i bransjen i 20 år, betegner arbeidet som veldig lærerikt og spennende. 

– Å få jobbe med hele bransjen på tvers, inkludert det samfunnsøkonomiske, er givende og det er moro å få se på ting i en stor sammenheng.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Singapore etterlyser fire innovative vann-løsninger

Singapore etterlyser fire innovative vann-løsninger

Allerede 14. juli arrangeres informasjonsmøte.  Utenlandske bedrifter eller institusjoner kan delta i utfordringen, og vinnende løsninger mottar SG$250,000, hvilket tilsvarer ca. 1,6 millioner norske kroner. Deltakerne trenger ikke å være Singapore-registrert,...

VA-nettet: hullene må tettes

VA-nettet: hullene må tettes

Etterslepet på det norske vann- og avløpsnettet er enormt, og hullene må tettes – både i bokstavelig og overført betydning. Utette og underdimensjonerte rør fører til forurensing, betydelige unødige kostnader, unødig CO2-utslipp, og kan føre til sykdom og...

Inspirerende løsninger på vannproblem

Inspirerende løsninger på vannproblem

I vegen lå overvannsrør som var modne for utskifting, samtidig måtte kapasiteten økes. Nedstrøms var kapasiteten i rørnettet for liten til å håndtere alt overflatevannet som kom fra Tjødnavegen med tilhørende areal. – Den opprinnelige planen var å legge nye rør, i...