En mulighetsstudie, utarbeidet av rådgivere i Oslo Economics, Kinei og COWI, skal peke på muligheter for å sikre vannkvaliteten og samfunnssikkerheten, samtidig som samfunnsøkonomiske kostnader og negative miljøvirkninger minimeres.
Alt henger sammen
Mulighetsstudien er bestilt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Frid Gillebo, prosjekt- og markedssjef i COWI, leder arbeidet fra COWIs side.
Tradisjonelt har oppgradering av vann- og avløpsledningene handlet om å erstatte gamle rør og kummer med nye, gjennom graving. Arbeidet er kostbart, medfører betydelig økning i klimagassutslipp og belaster samfunnet i form av stengte veger, trafikkfarlig arbeid, med mer. Dette mulighetsstudiet skal legge vekt på helheten.
– Problematikken er sammensatt. Noe av det jeg liker ved prosjekteter at vi ikke bare skal se på det tekniske aspektet, men også det samfunnsøkonomiske, sier Frid Gillebo.
Ikke bare mer, men smartere
Utredningen har pågått en tid. COWI har blant annet hentet innspill fra kommuner og leverandører av NoDig-løsninger knyttet til bruken av dette som alternativ til graving og full utskifting av ledningsnett. Alternative tiltak som No-Dig og bedre sensorteknikk, beskrives i en artikkel fra Cowi. Der står blant annet: «Oslo kommune estimerer at man kan spare 40 prosent av kostnadene til utbedring av ledningsnettet ved hjelp av ny teknologi.»
– Hvis det er mulig å oppnå 40 prosent reduksjon i kostnaden med NoDig, hvorfor benyttes dette ikke i større utstrekning allerede?
– Vi ser at mange av årsakene går igjen hos de fleste kommunene. Dette handler i stor grad om kunnskap. Mindre kommuner har små fagmiljø og mangler kapasitet og penger, som er nødvendige for å ta i bruk ny teknologi, som gravefritt. De større kommunene har helt andre fagmiljø og muligheter for samhandling. Der er det til gjengjeld mange etater som skal samhandle, det gir igjen nye problemstillinger, svarer prosjektlederen.
– Erfaringen viser at separering av fellesledninger ikke er enkelt forenelig med gravefrie teknikker. Løsningene som velges må tilpasses behovet, men å slippe overvann ned i avløpsnettet, det er uaktuelt nå.
Frid Gillebo som leder COWIs arbeid i mulighetsstudien som skal synliggjøre de samfunnsøkonomiske effektene av å investere i, og effektivisere, vann- og avløpssektoren.
Kompetanse, kunnskap og helhet
– Koker dette ned til kunnskap?
– Å tørre å prøve og å vurdere er viktig. Det handler nok ofte om kunnskap hos kommunene, rådgiverne og utdanningsinstitusjonene. Noe graving må det bli uavhengig av alt, men det er viktig å vurdere muligheter. I mange tilfeller har vi det nok så travelt at vi ikke rekker å være innovative. Jeg tror vi fort blir litt konservative. Vi ser at bruk av gravefrie teknikker er avhengig av at det er personer som er interessert i alternativer. Det finnes kommuner som er kjempeflinke. Så er det andre som ikke benytter alternativer. Dette kan skyldes fastlagte rutiner, manglende kunnskap og en dårlig erfaring, svarer Gillebo.
Kunnskap om eget ledningsnett er også vesentlig i arbeidet for målrettet utbedring og helhetlig innsats.
– Kommuner som har kontroll på ledningsnettet og kjenner til problemområdene, har større mulighet for strategisk planlegging. De kan lage helhetlige planer for hvor pengene skal settes inn og samordne tiltak med andre instanser, for eksempel oppgradering av veger, eller kombinasjon med søppelsluk, tele og el. Det er også vesentlig å inkludere drift i planleggingen, mener den erfarne kvinnen.
Overvann og lavthengende frukt
Investeringsbehovet er også i stor grad knyttet til klimatilpasningstiltak, hvor økte nedbørsmengder og overvann er en vesentlig faktor. Frid Gillebo har deltatt i saneringsprosjekt hvor boligeiere har blitt tvunget til å koble takvannet fra det offentlige avløpsnettet. Dette er tiltak COWI ofte anbefaler for å redusere overvannsmengde i ledningene.
– Å koble fra takvann er lavthengende frukt, og en fin løsning – gjerne i kombinasjon med permeable dekker, regnbed, og så videre beskriver hun.
Enkle tiltak, som avskjærende grøfter, kan også være løsninger for å redusere vanntilførsel til overvannsnettet.
– Vi er opptatt av at en i planleggingen må løfte blikket og se hele området under ett. Nå er det mye mer oppmerksomhet knyttet til enkle tiltak i områdene rundt Oslo, i forbindelse med den veldige fortetningen, sier prosjektlederen.
For tiden arbeider COWI med den tekniske biten av mulighetsstudie. Dette skal være ferdig til sommeren. Hele mulighetsstudiet, inkludert forslag til det samfunnsøkonomiske, skal leveres ved årsskiftet. Frid Gillebo, som har jobbet i bransjen i 20 år, betegner arbeidet som veldig lærerikt og spennende.
– Å få jobbe med hele bransjen på tvers, inkludert det samfunnsøkonomiske, er givende og det er moro å få se på ting i en stor sammenheng.
