Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

En kommunal avgift du kan gjøre noe med

Like sikkert som budsjettframleggingen, er de årlige skriveriene om økte vann- og avløpsavgifter i avisene. Så blir det stille igjen.

av | sep 14, 2021

På en måte er det merkelig, men kanskje likevel ikke. Det er noe med at det vi er vant med og tar som en selvfølge, det reflekterer vi lite over. Som kommunens vann- og avløpsavgift.

Her er en liten forbrukervennlig Vannfakta-sak om hvordan du kan kutte en kommunal avgift, og samtidig bidra til bedre bærekraft.

Grunnleggende kunnskap om kjøp av vann

I Norge kjøper de fleste av oss det som kalles forbruksvann fra kommunen vi bor i. Det er landets kommuner som har ansvar for trygg leveranse av vann- og avløpstjenester. Vi har 356 kommuner. Det er opp til den enkelte kommunen å planlegge og gjennomføre arbeidet knyttet til vannledningsnettet. Noen kommuner gjør en tålig god jobb, noen gjør en elendig jobb. Noen kommuner har dannet interkommunale selskap, som har ansvar for å levere vann til de enkelte kommunene.

Du kan velge hvor du vil kjøpe bensin, du kan velge hvor du vil kjøpe strøm. Du kan ikke velge hvor du kjøper vann. Men … du kan velge om du vil betale for vann du ikke bruker, eller ei.

Den kommunale vannavgiften

Vann- og avløpsavgiften varierer enormt fra kommune til kommune, og skal være kost-pris. Det vil si at totalprisen for oppgavene deles på antall abonnenter, inkludert husstander, i den enkelte kommunen. Det er ikke lov å ta for mye betalt. Disse tjenestene skal heller ikke subsidieres av penger kommunen får inn i skatt, for eksempel. 

Følg med nå: I noen kommuner betaler alle husstandene det samme i vann- og avløpsavgift, enten det bor en person i huset eller 12. Det blir litt som å betale det samme for strøm til ett værelse som til 12. Det kan ikke være mange som ikke ville reagert på det. 

Andre kommuner har en todelt løsning for vann- og avløpsavgiften. I Sandnes kommune i Rogaland for eksempel, betaler abonnentene en fast del ut fra boligens areal og en variabel del basert på forbruk. For de som ikke har vannmåler, det vil si de aller fleste husholdningsabonnentene, beregner kommunen at det går med en kubikkmeter vann per kvadratmeter bolig, fullstendig uavhengig av om det bor en eller ti mennesker i husstanden.

Denne vannmåleren registrerer hvor mye forbruksvann husstanden faktisk bruker. Med en vannmåler kan du selv påvirke Vann- og avløpsavgiften.

Det finnes smarte vannmålere. De kommer vi tilbake til i en fremtidig artikkel.

Forbruksvannet kan måles

Boligens størrelse kan selvfølgelig si noe om hvor mye vann en kjøper og hvor mye avløpsvann en sender ut i kloakknettet. Men ikke nødvendigvis. Det finnes store familier som bor trangt, og single som har store hus …

Ved å installere en vannmåler, noen ganger kalt vannforbruksmåler, får du mulighet for å betale for det vannet du faktisk bruker, og redusere Vann- og avløpsavgiften. Arbeidet må gjøres av en autorisert rørlegger. Som regel må du betale en årlig avgift for leie av vannmåleren. Pris og regler varierer fra kommune til kommune.

Poenget er at den gir deg mulighet for å betale for det vannet du faktisk har brukt, fremfor et tenkt tall.
Da kan du også spare penger ved å redusere forbruket, for eksempel ved å være litt mer forsiktig med å la vannet renne på fullt trykk når du skyller oppvasken eller pusser tennene. Kjøp en regnvannstønne så har du også vanningsvann til tørre dager.

Denne tønnen samler opp regnvann fra takrennen. Dette vannet kan brukes til vanning i hagen.

Avløpsavgiften også

Vi har ikke noe system for å måle hvor mye vann den enkelte husstand slipper ut. Derfor beregner kommunen avløpsavgiften ut fra vannavgiften. Det vanlige er at kommunene antar at vann inn er det samme som vann ut. Det vil si at du betaler avløpsavgift ut fra hvor mye forbruksvann kommunen tror du bruker, beregnet ut fra hvor stort hus du bor i. Med mindre det reelle vannforbruket registreres med en vannmåler. Det betyr at med vannmåler kan du redusere den kommunale avgiften din både til vann og til avløp.

Det er opp til kommunene å avgjøre hvordan dette beregnes og vann og avløpsavgiften fordeles. I Sandnes kommune har noen større bedrifter avløpsreduksjon, i tilfeller hvor en stor andel av kjøpt vann blir brukt i produksjonen og ikke går til avløp.

Stavanger kommune har en gebyrkalkulator på sin hjemmeside.  Der kan en legge inn data for å se hva som lønner seg for boligen. Det har kanskje din kommune også.

– Kunder uten vannmåler, betaler i de fleste tilfeller for mer enn de bruker med dagens gebyrmodell.

Stein A. Kirknes, driftsleder i Trondheim Bydrift.

Hva med bærekraft?

Det er enkelt. Alt vi forbruker koster CO2-utslipp, også forbruksvann. Ved å bruke vannmåler og følge med på hvor mye vann husstanden bruker, får husstanden et verktøy som både gjør det mulig å redusere vann- og avløpsavgiften og motivere til å redusere forbruket. Det gir pluss for lommeboka og pluss i husstandens miljøregnskap.

Det finnes smarte vannmålere. De kommer vi tilbake til. I mellomtiden: En av fabrikkene i Sandnes har virkelig kuttet vann- og avløpsutgiften sin. De bruker regnvann som lander på fabrikktaket til vann i produksjonen. Da sparer de penger til kjøpt vann OG bidrar i stor grad til bedre bærekraft på flere måter. Les om Multiblokks sirkulærdisponering av vann.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Åpent for påmelding: Vannbransjens Innovasjonskonferanse

Åpent for påmelding: Vannbransjens Innovasjonskonferanse

Bildet: Fra Vannbransjens innovasjonskonferanse 2023. Årets konferanse arrangeres 31 oktober. Konferansen gjennomføres i år på Thon Hotel Opra i Oslo, 31. oktober. Konferansens mål er å samle vannbransjen for å presentere innovative prosjekter, inspirere, dele...

De yngres vannpris til Martin!

De yngres vannpris til Martin!

Bildet: Martin Stensland fikk tildelt Dråpen - de yngres vannpris - for 2024. Her sammen med Ingrid Holøyen Skjærbakken i Norsk VAnn og VA-yngre og Knut Stensberg i SG PAM Norge. (Foto: Jørn Søderholm)  – Prisvinneren for 2024 har gjennom sitt arbeid...

VA-konferanse og kompetansedeling til felles beste

VA-konferanse og kompetansedeling til felles beste

De er født med 50 års mellomrom, og deler kjærligheten til faget, til kunnskapsdeling og til å lære. I år ledes VA-dagene by Pam for første gang av to engasjerte vann-entusiaster: Christen Ræstad og Charlotte Marie Trovaag.

[instagram-feed cols=5]