Tips oss – redaksjon@vannfakta.no
Kommuner opplever å drukne i oppgaver, og kommer neppe til å få kapasitet til å rekke over alt. De trenger ikke å ansette nye mennesker for alle oppgaver, de kan kjøpe kompetanse på spesialfelt og spare betydelige summer.
Alt for mye lagret kunnskap ligger så å si utilgjengelig (og avgjort ubrukt) i filer, skuffer og skap. Kommuner sitter på enorme mengder historiske rørinspeksjoner, kunnskap som trengs for faktabaserte avgjørelser og prioriteringer for ledningsrehabilitering. Asker kommune har tatt de inn i et egenutviklet system for dataflyt, som gir moderne datadrevet VA-drift.
– Og forhåpentligvis også for mennesker utenfor vannbransjen, som har interesse for det som skjer der. Norsk Vann har nylig lansert sine nye nettsider, målet har vært å gjøre kunnskap og ressurser enda mer tilgjengelig for alle som er opptatt av vann og avløp i Norge.
På under tre generasjoner har familien forvandlet en forblåst, treløs og gammel husmannsplass til en paradisisk palmehage, hvor de i en hektisk sommersesong tar imot tett opp mot 48.000 gjester. Som om ikke det er imponerende nok; familien har også tatt i bruk nedbør som en uunnværlig ressurs – og viser at sirkulærdisponering handler om vilje.
Overvannshåndtering er en av vår tids store, uløste utfordringer – med komplekse faglige spørsmål, høye kostnader og uklare ansvarsforhold. Tekna har tatt initiativet til å samle deltakere fra fagmiljøene til en ny nettverksgruppe for overvannsgruppe, som kan få få stor betydning i arbeidet med å utvikle løsninger, dele kunnskap og påvirke rammevilkårene.
Det kommunale investeringsbehovet innen vann og avløp for perioden 2025–2045 anslås å være mellom 411 og 535 milliarder kroner, ifølge en rapport fra Norsk Vann. En vesentlig årsak til at kostnadsestimatet har så stort sprik, er at kommunene har stor påvirkningskraft på det endelige kostnadsnivået – det handler om hvordan vi velger å innrette og gjennomføre investeringene.
Like sikkert som at Norsk Vann publiserer en (ny) rapport som bekrefter at vann- og avløpsavgiften vil øke betydelig i nær fremtid, er det at beløp og behov presenteres med krigstyper i landsdekkende og lokal presse. Like sikkert er det også at muligheten for å gjøre ting bedre, når en likevel må investere formidable beløp, får tilnærmet null oppmerksomhet.
Som følge av klimaendringer, utdatert ledningsnett samt ny kunnskap og krav, må overvannet håndteres bedre. Det fordrer mennesker med kompetanse på beregninger og modellering. Derfor tilbyr NMBU et kurs for ingeniører og andre med noe erfaring med (eller stor interesse for) modellering av overvann.
Ljan Alpinklubb, en dugnadsdrevet klubb i Oslo, er tildelt et betydelig beløp fra Oslo kommune. Pengene skal gå til å oppgradere anlegget og bidra til en mer bærekraftig drift, blant annet ved å gå over til å bruke elvevann, fremfor drikkevann, til snøproduksjon.
På NMBU på Ås har 24 studenter akkurat gjennomført den første av to samlinger av kurset Håndtering av overvann. Om noen uker følger samling to, før en frivillig hjemmeeksamen. Pensumet er omfangsrikt og konkret, og undervisningen er praktisk rettet, med flere engasjerende øvelser.
Klimatilpasning gjennom naturbaserte løsninger er ikke lengre nytt, det er heller ikke valgfritt, verken for utbyggere eller administrasjon. Likevel er det fortsatt ubrukt og ukjent landskap i alt for mange kommuner. Økt kunnskap om hva, hvordan og hvorfor er nøkkelen for at verktøyene skal tas i bruk og bli trygge.
Oslo kommune har utført et solid arbeid for bedre overvannshåndtering og klimatilpasning, og raust delt kunnskap med alle interesserte – en konkret og målrettet innsats som på mange områder overgår nasjonale myndigheters bidrag. Men fortsatt mangler mye.
[instagram-feed]
