Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Vannari? 

En er en, og to er to - vi hopper i vand, vi triller i sand. Zik zak, vi drypper på tag, tik tak, det regner idag. Regn, regn, regn, regn, øsende regn, pøsende regn, regn, regn, regn, regn… og så videre. I Rogaland har vi vann i overflod.

av | mar 22, 2023

Tall er utdatert. Alle som ønsker å bidra til å oppdatere tallene er hjertelig velkomne. Bildene er nye.

Denne artikkelen er opprinnelig skrevet på oppdrag av Stavanger Aftenblad. Originalen ble publisert 7. november 2007. Torleiv Bilstad, professor i vann ved UiS, bidro i stor grad med fakta. Nå, 16 år etter, er tall og noe fakta utdatert. I mengder og kroner er innholdet foreldet. Men på Verdens Vanndag 2023, når to milliarder mennesker er uten trygg tilgang til rent vann, kan den likevel være en påminnelse:

Vann er den viktigste ressursen vår. Tenk på vann. Vi må ta bedre vare på det.  

Vi sløser uforsvarlig med produsert drikkevann i Norge. Bildet er fra ledningsfornying i Stavanger.

Vi vasser i vann

I VÅRT OMRÅDE går også 250 liter vann per person per døgn til industri og til lekkasje. Fra 20 til 30 prosent av drikkevannet som er behandlet i vannbehandlingsanlegget lekker vekk.

I Singapore koster vann mer enn elektrisk strøm. Der, som i store deler av verden, betaler husstandene for forbrukt vann. Hver bolig har en vannmåler, som vi har strømmålere. Det er også steder i verden hvor boligen får vann fra to forsyningssystem. Der er vannet på kjøkkenet av drikkevannkvalitet, mens det de vanner plenen med, er udrikkelig.

I Ivars område er alt vannet vi bruker av topp næringsmiddelkvalitet. Det vil si at vi vasker vinduene og bilen vår med vann som holder en drikkevannskvalitet de fleste mennesker i verden neppe drømmer om.

Skjev fordeling

Årlig behandler og leverer Ivars vannbehandlingsanlegg på Langevatn i Gjesdal 40 millioner kubikkmeter vann. Det er 40 milliarder liter, eller omregnet til fotballbaner: 40 millioner kubikkmeter vann kan fylle opp 700 fotballbaner à 100 x 60 meter med 10 meter høye vegger.

Ivar IKS leverer noe av det reneste drikkevannet i verden. Store mengder går rett i avløpet.

Ivar forsyner kommunene Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger og Time med vann. Hver av de om lag 260.000 menneskene i regionen bruker ca. 150 – 200 liter vann daglig. Halvparten går til det som heter ”personlig hygiene”. Det vil si do, dusj og håndvask, med mer. Resten går til oppvask- og vaskemaskin, bilvask og spyling. Vann til matlaging og drikke utgjør bare noen få liter daglig.

Til sammenligning lever en tredel av verdens befolkning i områder hvor vann er i ferd med å bli mangelvare. Blant steder i verden som har reell vannmangel, er også store deler av USA sør – Europa og Kina.

Bildet er fra Gran Canaria. På øya er det drikkevann og vann til vanning, og basseng. På Verdens Vanndag 2023 lever 2 milliarder mennesker uten trygg tilgang til vann, og verre blir det.

Kilde til helse og sunnhet

Vannet fra Ivar er behandlet med UV-stråler i landets nyeste og foreløpig største UV-anlegg. Vannet er desinfisert med klor, tilsatt CO2 og filtrert gjennom marmor. Helsemessig er det både trygt og godt, Ivar ønsker likevel å videreutvikle sitt næringsmiddelprodukt. Derfor vurderes utvidet vannbehandling. Det brukes blant annet et sensorisk panel, det vil si mennesker med meget god luktesans, som lukter på vannprøver for å finne frem til hvilke behandling som gir oss som drikkere best mulig kvalitetsopplevelse av vannet.

Hver gang vi trekker i do går det om lag 6 liter rett i kloakken, 2 – 3 liter hvis du bruker sparetoalett. Vi dusjer og vasker vekk flere hundre liter vann i døgnet, hver av oss. Misbruker vi vann?

– Nei, vi har mye vann, og en vannforsyningen som er bygget opp slik at vi har råd til å bruke en del uten å ha dårlig samvittighet. Dessverre er det i kommunene mye dårlig ledningsnett. Dette gjør at vi mister vann, og at vannet kan ta smak fra smuss inne i rørene, sier leder for utviklingsavdelingen i Ivar, Sven Olav Yndestad.

Denne stabelen med gamle vannrør er erstattet med nye i Stavanger.

Den blå planeten

Vannmengden på planeten vår er konstant. Det vannet vi har her nå, var en gang drikkevann og badevann for dinosaurer. Vi kan koke vannet. Da blir det til damp, men det er fremdeles vann. Vi kan drikke det, svette det, tisse det eller vanne plenen med det. Men det er fremdeles vann. Vannet kan ikke fjernes eller brukes opp. I verden er det akkurat like mye vann nå som det alltid har vært, men mange steder er vi i ferd med å gå tom for vann av tilstrekkelig kvalitet. Dessuten fører global oppvarming til at det blir noe spinngalt med fordelingen av vannet i verden.

Klimaendringene og uvettig bruk av vann vil påvirke verdens vannbalanse på verste vis. Vannmangelen vil også påvirke oss.

Det blå mennesket

Vi lever av vann både i bokstavelig og overført betydning, og hver av oss består av 68 prosent vann.

Menneskeheten bruker stadig mer vann. Vannkonsumet vårt vokser dobbelt så fort som befolkningsveksten.

Vannets fire magiske egenskaper

  • Vann er flytende ved romtemperatur. For at vann skal være en bærer i alle livsprosesser, må det flyte. Verken is eller damp er egnet for å transportere næringsstoff til eller i en organisme.
  • Det er tyngst ved 4 grader. Hvis vannet ble tyngre jo kaldere det ble, ville is vært tyngre enn vann. Da ville de norske innsjøene vært bunnfrosset hver vinter, og de eneste som hadde overlevd ville vært noen bakterier.
  • Vann har en fantastisk evne til å løse opp salter og næringsstoff, noe alle levende organismer er avhengig av, for å få fraktet livsnødvendig næring til de enkelte cellene i kroppen og for å få avfallsstoffer ut.
  • Vann holder meget godt både på varme og kulde. Norge er avhengig av vannets evne til å magasinere varme. Fordi det er den varme Golfstrømmen som holder landet varmt, når den passerer kysten. Tilsvarende breddegrader andre steder på kloder, uten Golfstrømmen, har permafrost. Varmekapasiteten utnyttes også når vann brukes i boligen til varmevekslere, vannbåren oppvarming og som kjølemedium.

Kjemikeren forklarer vannets fire magiske egenskaper med størrelsesforskjellen mellom oksygen- og hydrogenmolekylene. I vannet vil de store oksygenmolekylene trekke på elektronene og skape en elektrisk polarisering i molekylet. 

Uten disse fire magiske egenskapene, ville det ikke vært liv på kloden vår.

Våt, våtere, våtest:

En millimeter regn gir 1 liter vann på en kvadratmeter. Når det har regnet 20 millimeter, er det kommet 10 000 liter vann på en 500 kvadratmeter stor tomt. Det tilsvarer 50 varmtvannsberedere à 200 liter.

HELT TEORETISK TEORI: På et skikkelig nedbørsdøgn på Vestlandet for noen år siden regnet det ca 100 – 200 mm på et døgn, i et område på ca 30 x 40 kilometer. Hvis alt vannet var blitt fraktet til Etiopia, ville 25 millioner tørkerammede etiopiere hatt nok vann i ett år. Kilde: Regn, vann- og værforsker Gustav Bjørbæk.

Kilder: Sven Olav Yndestad og Gro Johnsen ved Ivar, Torleiv Bilstad ved UiS og Stein Kristiansen ved Meteorologisk institutt. Dikt: Vann, av Sigbjørn Obstfelder.

Les gjerne Vannfakta-kommentaren Rent vann i en tørr verden fra januar 2021.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

VA-konferanse og kompetansedeling til felles beste

VA-konferanse og kompetansedeling til felles beste

De er født med 50 års mellomrom, og deler kjærligheten til faget, til kunnskapsdeling og til å lære. I år ledes VA-dagene by Pam for første gang av to engasjerte vann-entusiaster: Christen Ræstad og Charlotte Marie Trovaag.

Kommunene, KS – klimatilpasning og overvann

Kommunene, KS – klimatilpasning og overvann

Alt av klimatilpasning skal skje i kommunen og KS bidrar etter beste evne. Samtidig angår klimatilpasning oss alle og utfordringene må løses i samarbeid, mener avdelingsdirektøren.

Tretrinnsstrategi for overvannshåndtering

Tretrinnsstrategi for overvannshåndtering

Fra 1. januar 2024 har det blitt innført en lovfestet treleddsstrategi for overvannshåndtering, som bygger på infiltrasjon, fordrøyning og sikker avledning av nedbør. Trinnene er satt opp i prioritert rekkefølge, og skal hver for seg – og samlet bidra til at overvann håndteres lokalt, ikke tilføres fellesledninger for avløp og forebygger flomskader.

[instagram-feed cols=5]