Småbekker kan vokse til ville stryk og ødelegge for enorme verdier. Sidene på denne bekken, gjennom tettstedet Jørpeland i Ryfylke, er forsterket etter gjentatte nedbørshendelser og utvasking.

Kunnskapsrike Mia Ebeltoft snakker sakte når hun blir bedt om å fortelle hvorfor hun, som en advokat fra forsikringssiden, er engasjert i naturbaserte overvannsløsninger.

Svaret går tilbake til 2010. Da begynte Mia Ebeltoft, som representant fra forsikringsbransjen, å kommunisere med vann- og avløpssektoren, blant annet gjennom foredrag. 

– Gjennom dialogen med kommunene fant jeg ut at de nærmest ikke hadde noen skadedata. Derimot har forsikringsselskapene, hver for seg, oversikt over alle skader. Ved at dataene samles i Finans Norge kunne jeg  si noe om hvilken vei skadeutviklingen gikk. Tema vi snakket om var  knyttet til klimaendringer med økte skader, bygging i flomsoner, lite oppmerksomhet mot forebygging, og om forsikringen på ett eller annet tidspunkt vil slutte å forsikre gjentatte skader, forklarer Ebeltoft. 

Høy usikkerhetsfaktor

Hun opplevde stadig uenighet mellom forsikringsselskapene og kommuner om ansvaret for tilbakeslag av vann og kloakk, som statistikken viste skjedde i tusenvis av kjellere hvert år. Og at det var svært vanskelig for forsikringsselskapene, på vegne av  huseiere,  å få tilbake penger fra kommunen ved vannskader. Selv når det var avklart at det ikke var huseiernes rør som var årsaken til tilbakeslaget. Fra kommunenes side var det få som kjente til skadene, og derfor hvor de sårbare områdene for skader var og hva de faktisk kostet innbyggerne og samfunnet. Derfor var det også vanskelig for kommunene å gjøre gode risiko- og sårbarhetsanalyser. 

– Engasjerte kommune-ingeniører spurte meg om kanskje jeg kunne bidra til at kommunen fikk tilgang til forsikringsdataene. De hadde forsøkt, men fått nei på grunn av kommersielle hensyn og personvern.  Jeg  satt i gang et arbeid i regi av interesseorganisasjonen Finans Norge, med mål om å løse utfordringene i samarbeid, fremfor å krangle, forteller Mia.

Hun samlet samtidig Kommunenes Sentralforbund, Norsk Vann og en rekke direktorater gjennom mange workshops for at de skulle få et mer felles risikobilde, og diskutere forebygging og hvordan utnytte data bedre. 

Forskning for felles forståelse

Dialogen viste at risikobildet kommunene hadde knyttet til konsekvensene av klimaendringene, var et fullstendig annet enn forsikringsbransjens.  

– Som et resultat av samarbeidet ble vi enige om et pilotprosjekt hvor vi ville teste verdien av forsikringsdataene på 10 kommuner, som var villige til å være med.

Dataene ble samlet inn av Finans Norge og delt med pilotkommunene. Skadedata kommunen ønsket å teste var knyttet til tilbakeslag, overvann og naturhendelser, sier Mia Ebeltoft, fra Climate Risk Advisory AS.

Forsikringsselskapene var lenge skeptiske til å dele skadedataene , fordi de  var knyttet til den enkelte kundes adresse. Mye ny juss måtte på plass, men også det løste seg.

Prosjektet, støttet av forsikringsbransjen og Framtidens byer, brukte to år på å teste verdien av dataene, med bistand av NTNU og Vestlandsforskning. Resultatet viste at dataene hadde stor verdi for kommunenes planlegging og forståelse av sårbare områder, og dermed gav større treffsikkerhet i investeringer.

Forløperen for NOU2015:16

– Arbeidet startet i 2012.  I mellomtiden samarbeidet vi med Norsk Vann om en rapport hvor vi jobbet fram enighet om faktorer som «hva er det vi er uenige om» og «kan vi bli enige om hva vi er uenige om?», forklarer hun, ti år senere.

Prosjektet og samarbeidet var en sterk pådriver for at Regjeringen satt ned Overvannsutvalget, som arbeidet frem NOU2015:16 om Overvann i byer og tettsteder – som problem og ressurs. NOUen beskriver hva klimaendringene vil betyr for byer og tettsteder, med kraftig økning i oversvømmelser om ikke man gjør en kraftig  innsats i måten vi bygger på fremover. NOUen forslo en rekke endringer i lovverket, samt behovet for å satse på  blågrønne-løsninger fremfor den tradisjonelle ved å bygge mer, eller reparere på gamle rør i bakken. Overvannsutvalget støttet også pilotprosjektet. DSB tok ballen og etter et treårs prosjektsamarbeid har vi som første i Europa en nasjonal plattform – Kunnskapsbanken – hvor kommunene vil få tilgang til slike forsikringsskadene. 

Global utfordring, lokale tiltak

Foredragsholderen har også deltatt i EU Horizon-prosjektet om naturbaserte løsninger og forsikring.

– Tap av natur og biologisk mangfold likestilles med klimakrisen. Den er knyttet til klimaendringene, men skyldes primært at vi mennesker blir flere og bygger ut viktige områder som våtmark og gammel skog, og ødelegger balansen i økosystemet. Problemet er globalt. EU er en viktig pådriver i arbeidet med klima- og naturmangfold. De har utformet en tydelig strategi gjennom sin Green Deal, for å ivareta det biologiske mangfoldet og stiller krav om at strategien følges opp av medlemslandene, beskriver den erfarne kvinnen.

EU har også kommet med tøffe regler for finans- og forsikringsbransjen for å få disse til å bidra til det grønne skifte. Disse reglene vil kommuner også nyte godt av hvis de blir «grønne». 

Forskningen viser at vi har mistet så mye av naturmangfoldet, at dette blant annet har konsekvenser for  matsikkerheten og våre økosystemtjenester. Nedbygging av natur øker også frekvensen av naturkatastrofer. Temaet kommer på dagsorden også hos oss, og det er et behov for rettslige avklaringer.

Hvorfor tiltak lønner seg

I foredraget sitt vil Ebeltoft snakke om hvilke insentiver som gjør at arbeid knyttet til naturbaserte løsninger og naturmangfold er lurt, hva kommunene bør gjøre og hva de kan tjene på det.

– Dette handler også i stor grad om verdier. Hvordan vil kommunen fremstå og hva gjør kommunen for å sikre at de ivaretar egne innbyggere, sikkerhet og trivsel, samtidig som de imøtekommer Parisavtalen og arbeider for å nå bærekraftsmålene? Dette er komplekst og utfordrende fordi man må tenkte nytt, ta til seg ny kunnskap og samarbeide på tvers. Men fortsetter vi som før vil vi kunne oppleve irreversibel tap av en natur vi er helt avhengig av. Gjør vi dette riktig, kan vi overlevere en sunn og bærekraftig moder jord til fremtidens generasjoner slik de fortjener.

Også juridisk 

– Verdi er et stort begrep. 

– Ja, og klimapåvirkningen er alvorlig. Nå må vi stole på forskningen og forholde oss til at skadene vi påfører naturen og klimaet kan være uopprettelige. Innsatsen i å forebygge klima- og naturskader handler ikke om fire, ti eller femti år fremover. Det handler om for all tid. For menigmann og politisk med fokus på gjenvalg er det vanskelig å måtte forholde seg til tiltak som en ikke ser konsekvensene av før om lenge. Kommunen har både et ansvar og en enorm mulighet til å ta tak i dette gjennom sin mangslungne og viktige samfunnsrolle , understreker Mia Ebeltoft.

Som advokat, med juridisk erfaring fra ansvarsaker innen naturskader og byggesaker, mener hun kommuner som ikke tar dette på alvor kan komme i rettslig ansvar.

– Jeg tror det som nå skjer i etterspillet av Gjerdrum-ulykken med politiets siktelse, og kommende rettsaker burde være en vekker for mange kommuner, eksemplifiserer hun.

Fagdag om naturbaserte løsninger

Været, som følge av klimaendringene, i kombinasjon med ny kunnskap og urbanisering, gjør at vi ikke lengre kan håndtere nedbør på den måten som er gjort siden Vann- og avløpsavdelingene oppsto. Nå skal naturbaserte løsninger alltid vurderes.

Norges grønne fagskole – Vea og FAGUS arrangerer fagdag om temaet 3. mars 2022. Da vil deltakerne gjennom ni foredrag få bred innsikt i muligheter og utfordringer knyttet til naturbaserte løsninger. Jurist Mia Ebeltoft vil delta med foredraget Hva, hvordan og hvorfor: Om kommunen og muligheter, blant annet koblet til begrepet klimarisiko og fordeler ved å benytte naturbaserte løsninger til overvannsdisponering.

NB: Redaktør for Vannfakta.no, Inger Anita Merkesdal, skal selv delta som foredragsholder og konferansier på fagdagen 3. mars. 2022.