Foto hovedbilde Eirik Sør- Reime: Flomvann gjennom bygg i Vigrestad.
Mange kommuner lurer på kva det koster å sikre seg mot flom og ras. Et vel så viktig spørsmål er: Hva koster det å ikke sikre seg?Setningen er innledningen på en kronikk skrevet av forsker Eivind Lekve Bjelle, forsker Eli Sandberg og sjefsforsker Berit Time, alle ved Sintef. Vi vet at vi må forberede oss på et forverret vær, blant annet med flom og vannutløste ras. Blant utfordringene er å vite hvor det haster mest, og hva som må prioriteres. Sintef arbeider med en modell som vil forenkle, forbedre og kvalitetsikre investeringene.
Her er en annen artikkel om flomforebygging, fra Hå kommune som fikk en bevilgende flom.
Faktabasert modell
Som kronikkforfatterne skriver: «Det er gjort mykje arbeid for å forstå kva område i Noreg som er mest utsette for klimarelaterte hendingar. NVE sine faresonekart for flaum og skred er døme på dette. Fylke og kommunar sit og med kunnskap og kart som viser utsette område.
Likevel er det ei viktig brikke som manglar, nemleg det fulle biletet av direkte og indirekte kostnadar når kommunen og fylket vert ramma av flaum eller skred. Der slike verktøy finst, melder brukarar at dei er vanskelege å navigera i.»
Kunnskapen må tilgjengeliggjøres. Det arbeider Sintef med gjennom forskingssenteret Klima 2050 og innovasjonsprosjektet SamVann. I kronikken beskriver de hvordan kommunene snar skal få bedre hjelp til å forstå hva en flom eller et skred faktisk koste. Verktøyet som utvikles er en modell som regner ut de samlede kostnadene ved klimahendelser. Med data fra forsikringsselskapa kan modellen bli enda bedre.
Enkel i bruk
I utgangspunktet var modellen utviklet for tilsvarende utregninger i Trondheim kommune. Nå utvides den til å dekke hele landet. Brukervennligheten er sikret ved at brukeren velger kommune, hvilke hendelse og hvilken type infrastruktur en ønsker å få oversikt over kostnaden for. Så henter modellen informasjon fra relevante datakilder for det aktuelle området, regner ut kostnaden og produserer illustrasjoner.
I kronikken beskriver forfatterne hvordan brukeren også får detaljerte, interaktive kart over alle de rammede objektene og en grafisk framstilling av kostnadsestimata.
I arbeidet med utviklingen av modellen benyttes tall fra reelle hendelser. Jo mer faktabasert informasjon, jo bedre blir modellen. Derfor oppfordrer forskerne forsikringsbransjen og andre som har aktuelle data om å dele disse.
Her er hele kronikken, som først ble publisert i Kommunal rapport.
0 kommentarer