Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Siste vår i Langmyra?

På bildet står Stein Vegar Leidal nederst i Langmyra, som utallige ganger før. Våren er på sitt mest intense. Mannen er her verken for å se hekking eller rødlistede arter, men for å advare. Naturforkjemperen mener at løsningen kommunen har valgt for overvannshåndtering via naturen, vil ødelegge Langmyra.

av | jul 7, 2023

– Er det riktig å bruke myra som avløp? spør Stein Vegar Leidal.

I området rundt og ovenfor ham skal det bygges mellom 2500 og 3000 boliger. Nå er det meste av skogen, hvor han har dokumentert hønsehauk-hekking og rødlistede salamandere, hugget. Et grøntdrag på begge sider av Langmyra skal bevares. Der blir det en tursti. En tidligere lysløype skal legges om. Den etableres med ettpar møteplasser og så skal flomvannet fra utbyggingsarealene ledes til myra. Derfor skal tre demninger bygges tvers over denne. 

Skjermbilde fra kommunale sakspapir viser planen for en flomterskel, en demning, med tursti og lyslype på.

Myrforkjemper

Stein Vegar Leidal er kritisk til utbyggingen, til at skogen så å si er fjernet, til at flomvann skal ledes til myra og til at demningene skal bygges.

Den engasjerte mannen er født på Rjukan, men har foruten et opphold i Nannestad fra 2006 til 2011, bodd i Ullensaker siden 1999. Han er utdannet innen økonomi og journalistikk, arbeidet som frilansjournalist i mange år, og har blant mye annet også vært miljørådgiver i Grønn Hverdag. I perioden 2012 – 2015 var han frontfigur i Jessheimmarkas venner. Lenge representerte han Venstre i kommunestyret i Ullensaker. Nå har Leidal, av helsemessige årsaker, redusert innsatsen sin og er nestleder i Ullensaker Venstre. Han gjør også innsats for naturen blant annet som naturvernkontakt for Birdlife Norge. Den stutte myra på Jessheim, Langmyra, har han kjempet for lenge. 

Langmyra, den stutte myr-tarmen i Jessheimmarka, er 700 meter lang.

C-verdier

I Ullensaker kommunes dokument for detaljreguleringen i grøntstrukturen Jessheim Sørøst, Langmyra, står det blant annet om biologisk mangfold: «Det er utført en naturtypekartlegging (september 2018) innenfor planområdet hvor det er identifisert tre naturtypelokaliteter; myr, sumpskog og dam. Lokalitetene er avgrenset rundt ett langsmalt myrdrag med tilgrensende rik sumpskog i nord, samt en mindre dam lengst i sør. Lokalitetene har alle fått verdien C – som betyr lokalt viktig. Det er ett kjent funn av en rødlisteart innenfor planområdet. Dette er soppen Rynkeskinn som ble funnet ved naturtypekartleggingen i kantsonen vest for myra.»

Innsatsen for å styrke naturen

Utbyggingen og myra er hovedinnholdet i denne artikkelen, men først et skritt til siden for å forstå hvorfor flomvannet er planlagt ledet dit: Urbanisering, med flere tette flater, i kombinasjon med klimaendringer, er blant årsakene til at vi må håndtere vannet som faller på overflatene våre på en ny måte. Den tradisjonelle, å lede nedbør ned i og vekk via kummer og rør, er ikke lengre tilstrekkelig. Den nye løsningen kalles så mangt; naturtilpasset, naturlig og blå-grønn. Både kjært og ukjent barn kan ha mange navn.

Metoden består i å ta vare på vannet der det lander og å lede det videre, slik naturen har gjort i alle år. Vannet skal mellom annet disponeres i vegetasjon og forsenkninger, via dammer og bekker, samt små og store elver. I byene og bebyggelsen vår vil noe av vannet absorberes av trær, busker, gress og blomster. Noe vann vil fordampe, noe ledes til grunnen via tekniske løsninger som permeable dekker og infiltrerende kummer, og resten renne videre. Denne måten å håndtere nedbør på vil også være et avgjørende virkemiddel for å styrke naturen og biodiversiteten, og et ledd i innsatsen for å gi økt helse og trivsel til insekter og fugler, mennesker og dyr. 

Å utvikle et klimarobust samfunn

Sammenhengen ble på nytt beskrevet da klima- og miljøminister Espen Barth Eide i midten av juni la frem stortingsmeldingen «Sammen om et klimarobust samfunn», om hvordan samfunnet og naturen skal bli mer robust i møtet med klimaendringene. Han så blant annet: «- Naturen er en nøkkel for å dempe effektene av klimaendringene. Regjeringen satser videre på naturbaserte løsninger for klimatilpasning som for eksempel grønne tak, åpne vannveier og flere trær i byer og tettsteder. Naturbaserte løsninger bidrar til å dempe flom og overvann, stabilisere grunn og motvirke skred, i tillegg til å ivareta naturmangfold og bidra til gode lokalsamfunn.»

Kan resultatet likevel bli at Langmyra ødelegges, slik Leidal mener?

Monsterregnet og myra

Når nedbør skal håndteres via naturbaserte løsninger, gjøres det via en tretrinns-strategi. Kort beskrevet består den i at det dagligdags regnet, altså de normale nedbørsmengdene skal infiltreres til grunnen via vegetasjon, gressplener og andre ikke tette flater i det som omtales som trinn 1. I trinn 2 skal større nedbørsmengder fordrøyes og forsinkes gjennom fordypninger, kummer og basseng, over eller under bakken. I trinn 3 skal ekstreme nedbørsmengder ledes trygt videre i åpne flomveier. Dette er flomveiene som skal sikre infrastruktur og liv når været er på sitt verste. Eksempler på dette er veldige oversvømmingsareal og veier som er i stand til å håndtere enorme vannmengder. Fra utbyggingene i Jessheimmarka skal dette vannet, kalt 200-årsregnet, ledes til Langmyra. I reguleringsplanen er det satt krav til at normal tilrenning ikke skal overstige nivået fra før utbyggingen.

Bildet er fra april 2023. Arbeidet med å felle skog er kommet langt. Det er også merket trær og satt ned merkestikker tett på myra.

Det er flere utbyggingsselskap som skal bygges ut selve delfeltene i Jessheim sørøst. Før byggestart må de levere inn beskrivelser av løsninger for overvannsdisponeringen på sine respektive felt. Løsningene må være i henhold til tretrinns-strategien. Hvilke tekniske løsninger de velger å benytte for å infiltrere og fordrøye nedbøren i trinn 1 og 2, i delfeltene hvor de bygger boliger, er i praksis opp til utbyggerne.

Bærekraft og bytrær

Noen byer, som Oslo, planter trær som ett av virkemidlene for å håndtere nedbør. I Eksempel- og inspirasjonshefte for åpen overvannshåndtering i Oslo, publisert i vår, står det innledningsvis om trær: «Trær har stor kapasitet til å fordrøye og forbruke regnvann. Ved kraftig nedbør kan trærne gjøre en viktig jobb i byer der vannet ikke trenger gjennom tette flater. Et stort tre kan forbruke flere hundre liter vann i døgnet. Opptaket avhenger av tid på året, lufttemperatur, fuktighet mm.» 

I FNs klimapanels sjette hovedrapport, del 3, fremheves trær og treplanting som et av de viktigste tiltakene for en klimarobust by for fremtidige generasjoner. Prosjektet Oslotrær inviterer til samarbeid mellom kommunen, byens innbyggere og næringsliv til økt treplanting i byen. Oslo har som mål å plante 100 000 trær innen 2023. I Stavanger snakker Høyre om å plante 200 000 eiketrær, så fort det praktisk lar seg gjøre.

I Jessheim sørøst startet anleggsarbeidet for å etablere den felles infrastrukturen, som skal betjene alle delfeltene i utbyggingen Jessheim sørøst, i mars 2022.
Mye av skogen er ryddet. Infrastrukturen skal være ferdig bygget sommeren 2024. Midtsommers 2023 er arbeidet godt over halvvegs.

Trærne i utbyggingsområdet

I Jessheim sentrum er det ikke mange trær å se. Kommunesenteret, som har vokst fra et lite tettsted til en ekspansiv bykjerne på få år, er avgjort preget av bebyggelser, for ikke å si blokkbebyggelse. Men få minutter ovenfor, nederst i Jessheimmarka, ligger – eller snarere lå, Allergotskogen. I det som tidligere var Jessheims mest sentrumsnære friområde og natur, bygges leiligheter i regi av JM Norge.

«Åpne dørene til et liv ute! Oppdag Allergodtskogen på Jessheim» og «På en av de flotteste tomtene i Jessheimmarka skal vi bygge moderne og svanemerkede leiligheter. Boligene har en perfekt beliggenhet med nydelig skog og mange turmuligheter rett utenfor døren, sommer som vinter» beskriver utbyggeren i sin markedsføring. Også det fikk den grønne politikeren til å se rødt. 

– Nå oppfordres boligkjøperne om å «Oppdage Allergotskogen!» Altså en skog som allerede er flathogd for å gi plass til blokkene. Dermed fortsetter de grønnsminkingen av blokkprosjektet sitt, til tross for de fagre løftene de kom med i saken i Mitt Jessheim, innvender Stein Vegar Leidal.

Tidligere i år påpekte den lokalkjente naturverneren paradokset i at JM Norge benyttet beskrivelsen «nærhet til vernet skog» om blokker som ikke kommer i skogkanten, men får flere utbyggingsområder som naboer.

I tillegg til å infiltrere nedbør er trær, vegetasjon og myr praktisk talt grønne lunger. Luften blir renset for støv og forurensing. Store trær bidrar i tillegg til å dempe støy og temperatur.

Gjøres myra om til avløp?

Nok om trærne som er felt, vi må til flomvannet og myra.

– Jessheim ligg på en morenerygg. I store deler av området står grunnvannet nesten helt opp i dagen, i veldige grusavsetninger. Vi har et ekstremt spesielt vannmiljø, som krever tiltak og en tilnærming utenom det vanlige. Midt i de veldige moreneavsetningene stikker grunnfjellet opp, med ei grunn kløft i. I denne kløfta er det dannet ei myr. Det er hit vannet fra utbyggingsområdet etter planen skal ledes. På begge sider av kløfta, hvor myra ligger, er det skog som felles. En smal stripe skal bevares, men det meste forsvinner, beskriver frontfiguren i Jessheimmarkas venner.

Han viser til at forbud mot nydyrking av myr er vedtatt, og grøfting av myr for å plante skog er ulovlig. Men å bygge veldige terskler, fundamentert til fjell på tre steder av myra, er altså den bærende planen for å håndtere overvann på en naturbasert måte i Jessheim. Forkjemperen frykter også at alt vannet fra utbyggingsarealet, på 700 dekar, skal dreneres til myra.

– Utbyggerinteresser og grunneiere trumfer alt her, basert på avtaler gjort for 10-15 år siden, mener han.

Skjermbilde fra kommunale sakspapirer som viser tersklene plassert i Langmyra.

Ødeleggende eller ei

Kommunedelplanen som ligger til grunn for utbyggingen ble vedtatt i 2015. Beskrivelsen av behovene for, og bruken av, naturbasert overvannsdisponering er eldre. Til Oslo igjen. Oslo kommunes strategi for overvannshåndtering 2013 – 2030, vedtatt i 2014, beskriver at Oslo skal ha en overvannshåndtering som ved hjelp av åpne og lokale løsninger:

  1. Møter klimautfordringene og minimerer skader og ulemper på mennesker, bygninger, eiendom og infrastruktur. 
  2. Ivaretar miljøet og sikrer god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene.
  3. Bruker overvann som ressurs i bylandskapet.

I uminnelige tider har nedbør som har falt i Jessheimmarka blitt fanget opp av trær, lyng og kratt. Vann har samlet seg i søkk og i Langmyra, noe har blitt infiltrert til grunnen, noe fordampet og resten har rent videre i en bekk som springer ut nederst i myra. Derfra ledes bekken nå inn i et betongrør, en gammel bekkelukking, som går under Jessheim by. 

Her, nederst i Langmyra, ledes bekken inn i et betongrør, en gammel bekkelukking, som går under Jessheim by. 

Ser bare en løsning

Ullensakers utfordring er at de ikke har funnet noen annen løsning for potensielt ekstreme vannmassener fra de kommende utbyggingsområdene, enn å lede de til myra. Og ett sted må flomvannet bli av. 

– Kommunen mener at dette er den beste løsningen og løsningen som forutsetter størst mulig grad av åpen overvannshåndtering, sier Ragnhild Nordmelan. 

Hun er enhetsleder i Prosjekt kommunalteknikk i Ullensaker kommune, har omfattende erfaring fra arbeid med overvann i over 30 år og har bistått med informasjon fra kommunens side.  

– I overvannsnettet på Jessheim har vi ganske store ledninger. De er allerede fulle. I bekkesystemet som vi har og som nå tar imot vannet, er det mye erosjon. Vi kan ikke tilføre det mer overvann enn vi må. Ei myr er det beste til å håndter vann fra naturens side, beskriver Ragnhild Nordmelan.

Skjermbilde fra kommunale sakspapirer. Den røde streken er i Langmyra, som er tett omgitt av utbygging og annen infrastruktur.

Over og nedenfor sentrum

Hvis en ikke etablere noe som kan forebygge det, vil eventuelt flomvann fra områdene som var skog i Jessheimmarka – der hvor det nå bygges rundt regnet 2.500 boliger – flomme uhemmet mot og gjennom boliger, bygg og Jessheim sentrum.

Det erosjonspregede bekkesystemet ligger på sørvest-siden av Jessheim sentrum. Der har et nett av bekker i årenes løp gravd seg ned og dannet raviner. Når skogen over sentrum nå i all hovedsak er fjernet til fordel for bebyggelse og veier, er det viktig med løsninger som holder vannet tilbake over selve byen.

Planen er at myra skal beskytte bebyggelsen som erstatter Allergotskogen samt Jessheim sentrum mot flomvann. Bilde fra snauhogd skog og utbyggingsområdet i april 2023.

Ansvarsfordeling

Krav til utbyggingen er at vannveiene som eksisterte før utbyggingen skal søkes opprettholdt, hastigheten på tilrenningen til myra skal ikke økes og at opprinnelig tilrenning skal opprettholdes.

– Når en etablerer harde flater og bygger ned natur, skjer det endringer i vannstrømmen i et areal. 

– Ja, men utbyggingen skal følge tretrinnsstrategien. Nedbøren skal håndteres i utbyggingsområdene. I rammeplanen er det også satt opp tabeller for vannmengder, og hvilken hastighet vannet har, når det tilføres myra. Balansen skal være lik. Vi vet at det ikke blir helt likt. Men det må gjøres tiltak for å holde vannet tilbake. Det er ikke slik at de samler opp alt vannet og pøser det ut i myra, svarer hun. 

– Hvem var det som kom på ideen med å håndtere flomvannet fra utbyggingen i Langmyra? 

– Det er nok en gammel tanke, men det finnes ikke så mange måter å håndtere overvann på i dette området. 

– Hvordan skal nedbøren i trinn 1 og 2 i utbyggingsområdene løses innenfor tretrinns-strategien?

– Alle reguleringsplaner for alle utbyggingsplanene i kommunen skal følge tretrinnsstrategien. Da må utbyggerne i sine overordnede planer synliggjøre hvordan dette skal gjøres. 

– Men rent konkret: Hvordan er dette planlagt løst her?

– Det er ikke startet med opparbeidelse på delområdene ennå. Jeg kjenner ikke til detaljer pågående saksbehandlingen for disse.  Mitt ansvarsområde er kommunens egne investeringsprosjekter for infrastruktur, svarer Ullensakers enhetsleder i Prosjekt kommunalteknikk.

Vannfakta vil følge opp med svar fra utbygger senere.  

Alle bildene i artikkelen er tatt fra Allergotskogen og Langmyra i april 2023.

Tersklene i myra

I den vedtatte reguleringsplanen er det beskrevet en stor terskel over myra. Den reguleringsplanen blir ikke gjennomført. Terskelen ville blitt så stor at NVE identifiserte en slik bygging som et vassdragstiltak.

– For å få tillatelse til det kreves kommunal damingeniørkompetanse. Det har ikke Ullensaker. Vi er ikke en vassdragskommune, sier Ragnhild Nordmelan.

Løsningen kommunen nå har beskrevet i en dispensasjonssøknad fra reguleringsplanen, består i å erstatte den planlagte demningen med tre mindre demninger. Altså at vannet skal holdes tilbake av tre terskler, fremfor en. I disse vil det bygges åpninger, hvor flomvannet gradvis vil slippes ut og renne videre til bekken og inn i betongrøret. Kommunedirektørens innstilling for etablering av terskler i Langmyra finner du her.

Stein Vegar Leidal har store innvendinger mot den første planen, men større mot den andre.

– Når du demmer opp en myr, får du sjø på oppsiden og gressbakke på nedsiden. Å gå inn i dette området med anleggsmaskiner, og å grave tvers gjennom myra, vil gi store ødeleggelser i seg selv. I tillegg vil tersklene ødelegge betydelige andeler av myra. Slik sett ville det blitt mindre ødeleggende for både hydrologien og biologien i myra med en terskel, mener han. 

De skal inn med maskiner og grave opp myra på tre steder. Det er ødeleggende. Resultatet er at mye av myra blir borte. Det vil også ødelegge vannmiljøet, sier Stein Vegar Leidal.

Fakta: Plan og bygningsloven regulerer endringer i reguleringsplaner. I henhold til den kan bagatellmessig endring behandles administrativt i kommunen. Men endringen fra en til tre terskler er så stor, at det må behandles som en dispensasjonssøknad fra reguleringsplanen, som har en stor detaljeringsgrad med særskilte arealer avsatt til terskel.  

Kommunal saksbehandling 

Ragnhild Nordmelan deler ikke bekymringen hans. 

– Tanken er at du skal ha en åpning, en passasje gjennom terskelen, som tilsvarer normalvannføringen, men at når det kommer mye vann, så skal det holdes tilbake. Det er i de ekstreme hendelsene at disse skal fungere som en terskel. 

– Før utbyggingen, i uminnelige tider, har vannet blitt fanget opp i skogen. Nå skal det ledes til myra når det regner ekstra mye. Da vil jo myra bli utsatt for betydelig større vannmengder enn før utbyggingen, og for å unngå at det flommer ukontrollert gjennom bebyggelsen nedenfor, vil det bli holdt tilbake i myra. Da er jo resultatet at det blir stående vann i Myra?

 – Ekstremhendelser skjer ikke ofte. Det er for 200-årshendelser at dette blir satt opp, det vil si en sannsynlighet på 0,5 prosent hvert år. Vi får håpe at vi ikke har de så ofte. 

– Har dere vurdert faren for at myra kan bli ødelagt som følge av dette?

– Den skal ikke ødelegges. Myr tåler å stå under vann i en kort periode. Det ligger i alle planene at det er kun ved ekstremhendelser tersklene skal komme i funksjon. Det ligger også i beregningsgrunnlaget som rør og terskler skal dimensjoneres etter.

– Hvor står saken per nå? 

– Hvis dispensasjonssøknaden går gjennom, skal tersklene bygges. Den skal behandles på vanlig måte, som alle dispensasjonssøknader i kommunen.

– Hvem er det som godkjenner dispensasjonssøknader fra reguleringsplanen? 

– Det er kommunen som godkjenner de, men det blir en høring til andre instanser. 

Venstres ordførerkandidat i Ullensaker, Thorbjørn Merkesdal, er broren til artikkelforfatter og redaktør av Vannfakta, Inger Anita Merkesdal. Han har ikke vært involvert i utformingen av innholdet i artikkelen. Kilder er Ragnhild Nordmelan fra administrasjonen i Ullensaker kommune, samt Stein Vegar Leidal.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Åpent for påmelding: Vannbransjens Innovasjonskonferanse

Åpent for påmelding: Vannbransjens Innovasjonskonferanse

Bildet: Fra Vannbransjens innovasjonskonferanse 2023. Årets konferanse arrangeres 31 oktober. Konferansen gjennomføres i år på Thon Hotel Opra i Oslo, 31. oktober. Konferansens mål er å samle vannbransjen for å presentere innovative prosjekter, inspirere, dele...

De yngres vannpris til Martin!

De yngres vannpris til Martin!

Bildet: Martin Stensland fikk tildelt Dråpen - de yngres vannpris - for 2024. Her sammen med Ingrid Holøyen Skjærbakken i Norsk VAnn og VA-yngre og Knut Stensberg i SG PAM Norge. (Foto: Jørn Søderholm)  – Prisvinneren for 2024 har gjennom sitt arbeid...

VA-konferanse og kompetansedeling til felles beste

VA-konferanse og kompetansedeling til felles beste

De er født med 50 års mellomrom, og deler kjærligheten til faget, til kunnskapsdeling og til å lære. I år ledes VA-dagene by Pam for første gang av to engasjerte vann-entusiaster: Christen Ræstad og Charlotte Marie Trovaag.

[instagram-feed cols=5]