Torv er hovedbestanddelen i myrene våre, og torvmyrene binder betydelige mengder CO-2. Myrene er også komplekse økosystemer og avgjørende for et biologisk mangfold, i tillegg lagrer og tidsforsinker myrene vann. Derfor forebygger de flom på en bærekraftig måte. I tillegg renser myrene vann.

I Norge er omlag en tredjedel av myrene under skoggrensen allerede ødelagt. Blant storforbrukerne av torv er norske kommuner. En annen storforbruker er norske hageeiere. Myrene må bevares.

Gjenbruk gir grønn jord

Gjennom prosjektet Biokull gjør Sandnes kommune noe med dette. Arne Jørgensen er prosjektleder, forøvrig deltar driftskoordinator Martin Johan Larsen og Sveinung Sviland, som er virksomhetsleder for Bydrift.

På Vatne i Sandnes, i tilknytning til avdelingens verksted, lager og maskinoppstillingsplass, er det bygget et containerbasert anlegg for biokullproduksjon.

– Jord basert på biokull er et produkt som erstatter torv. Biokull lager vi av rester av organisk materiale som blandes med kompost. Biokull binder CO-₂ og sparer myrene våre, samtidig som vi får et næringsrikt jordprodukt, som er helt ugressfritt, beskriver Sveinung Sviland.

Bærekraftig prosess

Minst tre-i-en altså.

Alt organisk materiale, fra hestemøkk til flis og planterester, kan benyttes til produksjon av biokull, så sant det har riktig størrelse. Materialet mates inn i en ovn, varmes opp til mellom 700 og 400 grader celsius og omdannes til kull. Det som skjer er en pyrolyseprosess (sjekk Wikipedia, red.anm). I ovnen blir materialet skrudd frem og tilbake i et varmt kammet fritt for O2. Dette gir en kontrollert forbrenning, og ut kommer biokull.

I tillegg til biokull, danner pyrolyseprosessen overskuddsvarme. Dette er klimapositiv varme som kommunen bruker i stedet for naturgass, til oppvarming av lager, verksted og kommunens produksjonskjøkken. Kveldstid og helger, når det er mindre behov for varme til bygningsmassen, brukes overskuddet til å tørke hage- og parkavfall til biokullproduksjonen. Tørking øker produksjonen av biokull og gjør det mulig å lagre hage- og parkavfallet til det trengs.­

• 

• 

• 

– Vi blander ikke kompost inn i biokull på anlegget vårt. Vi kjører biokullet til Reve Kompost. De blandet inn kompost og har kontroll på varmen, beskriver Sviland.

Binder karbon

Når det skal lages en blanding av biokull, kompost og stein, kjøres biokull og kompostmiksen til Velde Pukk. Der tilsettes gjenbruksmasser. Da har en et ferdig  sluttprodukt, som inneholder omlag  80 prosent stein. Det må til for at massen skal bli luftig nok til at planterøttene kan leve.  

– Det blir mye kjøring av dette … 
– Ja, men vi er i begynnelsen av en prosess og har konsentrert oss om å få til den korrekte blandingen. Det må gjøres på Reve. De største massemengdene tilsettes også på Velde. Men vi ønsker jo alltid å forbedre alle prosesser og mindre kjøring er noe vi alltid arbeider for å få til. 

Nå er vi i en utprøvingsfase, så ser vi hva vi ender opp med etterhvert. 

– Igjen; Hvorfor Biokull?
– Fordi vi bidrar til å binde karbon i jorden, sparer myrjord og forebygger nye, unødige utslipp. I tillegg får vi en næringsrik og luftig jord, som både plantene og gartnerne våre liker!  

– Biokullanlegget produserer rundt 100 tonn biokul i året, dette betyr vi har låst over 300 tonn CO2 og tatt dette ut av karbonkretsløpet.

Prosjektleder Arne Jørgensen, Sandnes kommune.

Våt uten drukning

Som gartner er Sviland opptatt av å benytte ugressfri jord. Vanlig jord inneholder som regel ugress. Ugress fortrenger plantene og er arbeidskrevende å fjerne, noe ugress er en også virkelig opptatt av å unngå å spre til nye arealer. Kostnaden til drift av anlegg skal ned, det samme skal bruken av plantegift.

Det vesentlige er at biokull håndterer vann på en helt annen måte enn det stein gjør. Bland vann i sand så ser du at det blir som en sump hvor vannet flyter fritt mellom sandkornene. Bland vann med biokull, så ser det ut som om vannet forsvinner. Det gjør ikke det, vannet lagres i overflaten på kullet. For planterøttene kan dette bety forskjellen mellom liv og død. Bokstavelig talt. 

Gartneren Sveinung Sviland nikker. 
– Det er høy infiltrasjon i biokull-jorden. Plantene blir ikke stående i vann, fordi overskuddsvannet, og næring, fester seg til overflaten. Røttene får tilgang til det, uten å drukne. 

Gir livskraftige planter

Kommunen har brukt biokull til trær på Ruten – byens oppgraderte kollektivknutepunkt og festplass, i et prefabrikkert regnbed av betong i en barnehage og i plantekasser ved rådhuset, blant annet.

– Planteveksten er virkelig godt. Vi trengte ikke å vanne trærne vi plantet på Ruten, selv ikke da vi fikk en tørr periode første sommeren. Vekstene har fin rotutvikling, og det går kort tid fra planting til plantene er fullt etablert. Det så vi i det prefabrikkerte regnbedet i barnehagen. Der grov vi et hull for å kunne se jordutviklingen på plantene, og den er virkelig livskraftig. Det samme gjorde vi på Ruten. Fem måneder etter planting var trerøttene helt ut til kanten på treplantekummene. I tillegg til å gi plantene vann og god tilgang på luft, ligger gjødselet lagret i biokullet. Derfor vaskes ikke næringen ut, som det gjør i annen masse. 

En bærekraftig ressurs

Biokull er et reelt alternativ til torv som plantejord. I Sandnes benyttes tradisjonelt ferdiggjødslet jord i sekker i kommunens urner og legatgraver. Årlig går det fort opp mot ti tonn torv, som året etter må erstattes … Torv er et lett materiale, se for deg det berget – en vanlig sekk plantejord på 40 liter veier ikke mange kilo.

I sommer testet Sandnes kommune biokull, kompost og gjenbruksmasser i blomsterkrukker. Mens torv synker ned og blir omdannet og næringen brukes opp eller forsvinner, er jord av biokull et varig materiale.

–Biokull lagret i jord er veldig stabilt og beholder sine egenskaper i flere hundre år. I motsetning til torv skal den ikke kastes. Når dreneringen er i orden bytter vi bare planter om våren og tilfører litt mer biokull, tilsvarende det som forsvant ut med planterestene, beskriver lederen for avdelingen.

Suveren sirkulærøkonomi

Sandnes kommune er ikke først ute med å bruke biokull. 

– Stockholm begynte produksjonen i 2017 og Sandnes i 2018. Men Stockholm har vel 10 års mer erfaringer når det kommet til trekull og senere biokull, beskriver prosjektets leder Arne Jørgensen.

Sandnes kommune har lært av Stockholms erfaringer og tilpasset produksjonen til lokalt klima og råvarer. Arne Jørgensen er  også kommunens prosjektleder for Nye Ruten, hvor det er benyttet store mengder biokull.  

---

Fakta om jord, biokull og Sandnes

Trær som står i næringsfattig jord, jord med lite luft og lite vann mistrives, har dårlig vekst og vil i verste fall dø. Jord basert på biokull gir livskraftige planter og trær som vokser seg store, fortere.

Gladnyhet for byens innbyggere: Når det er kommunal innsamling av hageavfall kan folk samtidig få med seg biokull hjem, i begrensede mengder – det skal være nok til alle. 

Biokull-produksjonen er blant tiltakene kommunen gjør for å kutte CO-₂ utslipp. Redusert bruk av torv gir i seg selv en betydelig reduksjon av CO-₂ utslippene. Når biokull i tillegg gir karbonfangst blir det dobbel effekt.

Den miljøvennlige jorden gir finere anlegg og enklere drift av uteområdene, med mindre ugress og ingen kjemikaliebruk.

Prosjektet er gjennomført med støtte fra Miljødirektoratet. Sandnes kommune har fått 700.000 kroner i støtte. Nå har prosjektet søkt om å få utvide anlegget, for å få større kapasitet. 

---

Lyst til å lære mer om viktigheten av skog og myr? Les her:
Lyst til å lære mer om biokull og bærekraft? Les her: