Vannfakta: en uavhengig nyhetsportal for vannrelaterte tema.

Tips oss

+47 907 666 43

Rent vann i en tørr verden

Mens snø og regn laver ned her nord, meldte VG om at dobbelt så mange kan rammes av ekstremtørke innen utgangen av århundret. Vi har hørt det så mange ganger før, at vi er i fare for å knapt reagere – for angår dette oss, og hva kan vi gjøre?

av | jan 22, 2021

To tredjedeler av jordens landareal ser ut til å få betydelig redusert ferskvannstilgang innen 2100. To tredjedeler av landarealet vårt er fryktelig mye. 

I første setning om Mål 6, i regjeringens årsrapport for innsatsen for å nå bærekraftsmålene «One year closer 2019», står det (googleoversatt fra engelsk): «Nordmenn har universell tilgang til trygt og rimelig drikkevann, tilstrekkelig og rettferdig sanitet og kloakk for alle. Andelen av befolkningen som bruker trygt forvaltede drikkevannstjenester, er 100 prosent.»

Ubegripelig vann-flaks

Les gjerne siste setning en gang til.
Innholdet betyr at alle i Norge har tilgang til trygt vann. Det er ikke helt korrekt. Samme år førte bakterieutbruddet i Kleppe høydebasseng på Askøy til at over 2000 mennesker ble syke, to døde og mellom 10 000 og 15 000 ble berørt. Men i verdenssammenheng, i en realitet hvor ett av tre mennesker mangler tilgang til trygt og rent drikkevann hjemme, blir det likevel riktig å si at alle i Norge har trygg tilgang til vann.

Noen tall til, denne gangen hentet fra FN-Sambandets statistikk over hvor mye vann som brukes, i forhold til alt vannet som er tilgjengelig for landet; I Norge benytter vi to prosent av alt potensielt drikkevann som er tilgjengelig.

Vi bruker to prosent av det tilgjengelige vannet vårt, og det er tilstrekkelig til at hundre prosent av oss har tilgang til trygt drikkevann.

Vann er grunnlaget for alt liv. Det finnes ingen ting vi kan erstatte vann med, og alt vann er resirkulert.

Vårt største helseproblem

Jorden vi bor på blir gjerne omtalt som Den blå planeten. Årsaken er innlysende; 70 prosent av overflaten er dekket av vann. Men av dette er kun tre prosent ferskvann, og av dette igjen er to tredjedeler utilgjengelig, i hovedsak fordi det er bundet som is og snø.

Forurenset drikkevann er verdens største helseproblem. Diaré tar i dag livet av flere mennesker enn alle verdens kriger. Dette vil forverres, fort, og forverringen skyldes klimaendringene. Storbyer har allerede tidvis gått tomme for vann. Konflikter om tilgang til vann har skapt kriger, vil skape kriger og føre til strømmer av klimaflyktninger.

Dette angår også oss

I skrivende stund melder Yr om gult farevarsel i Vest-Agder og Rogaland fordi det ventes store nedbørsmengder. Estimatet er 60-100 mm i løpet av 24 timer. Det er mye. 

Så hva er problemet? Vi har vann nok, og mer får vi. 

Ja, vi har vann nok. Men klimaendringene gir et farligere vær. Vi kommer til å få flere og mer ødeleggende flommer og ras. Urbanisering, industrialisering og klimaendringer fører også til fare for økt forurensing av vannet vårt, inkludert grunnvannet. Vi må oppgradere gammel og bygge ny infrastruktur for å håndtere klimaendringene. Vedlikeholdsetterslepet for vannforsyningsanleggene våre ble i 2019 beregnet til 220 milliarder kroner, mens det tilsvarende etterslepet på avløpsanleggene ble beregnet til 170 milliarder kroner. Myrene våre, som renser og lagrer vann, gir liv og lagrer karbon, ødelegges mens havet stiger.

Planer som forplikter

Men det jobbes. Verden over har land forpliktet seg til å arbeide for å nå Bærekraftsmålene. Vann er sentralt i over halvparten av disse, og klimatilpasning står helt sentralt. Klima- og miljødepartementets nylig presenterte Klimaplan for 2021 – 2030 gir tydelige føringer. Ødeleggelsene skal stanses, og både nasjonalt og internasjonalt restaureres naturområder som er forringet eller ødelagt. De siste fem årene er mer enn 80 drenerte myrområder i Norge restaurert, og flere står for tur. Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet sto bak femårsplanen for restaurering av myr og våtmark, fra 2016. Denne er nå revidert for å gjelde i fem nye år (2021-2025).

Vi har vann nok, det betyr ikke at vi ikke skal ta vann på alvor.

Vannfaget og folk

I løpet av de 10 – 12 årene jeg har arbeidet med overvann og klimatilpassing har temaet gått fra å være et område for spesielt interesserte, til å bli et vanlig tema i nyhetene. Det foregår en stor utvikling innen tiltak og løsninger, fagfolk møtes og utveksler erfaring, tiltak etableres og vi får synlige resultat. Kommunene har stort ansvar for forebygging og gjennomføring. Noen har kommet langt, de andre tvinges til å følge etter. Her lokalt ble Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland 2020 – 2050 vedtatt i fjor, og det arbeides med å oppdatere gjeldende Regionalplan for vannforvaltning.

Så hva er problemet? 

Faget trenger folk. Vannfaget trenger folk på alle nivå. Noen må forske frem løsninger, noen må undervise, noen må planlegge og prosjektere, noen må utføre og mange må drifte tiltakene som skal stanse ødeleggelsene og snu utviklingen. For det er mulig å håndtere vannet riktig, og når vi lykkes med det, åpnes en verden av muligheter.

Ved å benytte nedbør som ressurs får vi økt biodiversitet, bedre ressursbruk, mer spennende landskap, større variasjon, bedre vegetasjon og høyere trivsel for alle. Bildet er fra et byggefelt i Sandnes, hvor all nedbør sirkulærdisponeres lokalt.

På Norges grønne fagskole – Vea, undervises det i sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs. Magnus Nyheim, t.h, er lærer og studiekoordinator. Studiet er utviklet i samarbeid med Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører, Maskinentreprenørenes Forbund og Rørentreprenørene Norge. Bildet er tatt i forbindelse med undervisning om regnbed.


Kronikkforfatteren er selv student på Vea i år. Takk til Magnus Nyheim for bakgrunnsinformasjon knyttet til vårt vannforbruk.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Sirkulærdisponering av vann – studentenes faglig utbytte

Sirkulærdisponering av vann – studentenes faglig utbytte

Vann i mengder er avgjort et problem, men også vannmangel kan ramme oss. Klimaendringer i kombinasjon med urbanisering gjør at vi må håndtere vannet på nye måter. De måtene må læres. Fagskoletilbudet er et bidrag fra Vea inn i arbeidet med å løse samfunnets...

Katastrofedataspill om flom

Katastrofedataspill om flom

Kan et dataspill hjelpe? Det kan være vanskelig å forstå omfang og konsekvenser ved å lese en rapport. Det er vansklig å fatte omfanget før en står midt i katastrofen, eller etterpå. Nå vil NTNU, i følge en artikkel publisert på Gemini.no, lage et katastrofedataspill...

Vannfakta ønsker ZEB-lab velkommen!

Vannfakta ønsker ZEB-lab velkommen!

I senteret, som ligger på Gløshaugen i Trondheim, skal fremtidens løsninger testes ut, samtidig som forskere jobber der. Laboratoriet er etablert som et nullutslippsbygg, og finansiert av NTNU, SINTEF, Norges forskningsråd og Enova.  ZEB-laboratoriet bidrar til å...

This error message is only visible to WordPress admins

Error: No connected account.

Please go to the Instagram Feed settings page to connect an account.