To tredjedeler av jordens landareal ser ut til å få betydelig redusert ferskvannstilgang innen 2100. To tredjedeler av landarealet vårt er fryktelig mye. 

I første setning om Mål 6, i regjeringens årsrapport for innsatsen for å nå bærekraftsmålene «One year closer 2019», står det (googleoversatt fra engelsk): «Nordmenn har universell tilgang til trygt og rimelig drikkevann, tilstrekkelig og rettferdig sanitet og kloakk for alle. Andelen av befolkningen som bruker trygt forvaltede drikkevannstjenester, er 100 prosent.»

Ubegripelig vann-flaks

Les gjerne siste setning en gang til.
Innholdet betyr at alle i Norge har tilgang til trygt vann. Det er ikke helt korrekt. Samme år førte bakterieutbruddet i Kleppe høydebasseng på Askøy til at over 2000 mennesker ble syke, to døde og mellom 10 000 og 15 000 ble berørt. Men i verdenssammenheng, i en realitet hvor ett av tre mennesker mangler tilgang til trygt og rent drikkevann hjemme, blir det likevel riktig å si at alle i Norge har trygg tilgang til vann.

Noen tall til, denne gangen hentet fra FN-Sambandets statistikk over hvor mye vann som brukes, i forhold til alt vannet som er tilgjengelig for landet; I Norge benytter vi to prosent av alt potensielt drikkevann som er tilgjengelig.

Vi bruker to prosent av det tilgjengelige vannet vårt, og det er tilstrekkelig til at hundre prosent av oss har tilgang til trygt drikkevann.

Vårt største helseproblem

Jorden vi bor på blir gjerne omtalt som Den blå planeten. Årsaken er innlysende; 70 prosent av overflaten er dekket av vann. Men av dette er kun tre prosent ferskvann, og av dette igjen er to tredjedeler utilgjengelig, i hovedsak fordi det er bundet som is og snø.

Forurenset drikkevann er verdens største helseproblem. Diaré tar i dag livet av flere mennesker enn alle verdens kriger. Dette vil forverres, fort, og forverringen skyldes klimaendringene. Storbyer har allerede tidvis gått tomme for vann. Konflikter om tilgang til vann har skapt kriger, vil skape kriger og føre til strømmer av klimaflyktninger.

Dette angår også oss

I skrivende stund melder Yr om gult farevarsel i Vest-Agder og Rogaland fordi det ventes store nedbørsmengder. Estimatet er 60-100 mm i løpet av 24 timer. Det er mye. 

Så hva er problemet? Vi har vann nok, og mer får vi. 

Ja, vi har vann nok. Men klimaendringene gir et farligere vær. Vi kommer til å få flere og mer ødeleggende flommer og ras. Urbanisering, industrialisering og klimaendringer fører også til fare for økt forurensing av vannet vårt, inkludert grunnvannet. Vi må oppgradere gammel og bygge ny infrastruktur for å håndtere klimaendringene. Vedlikeholdsetterslepet for vannforsyningsanleggene våre ble i 2019 beregnet til 220 milliarder kroner, mens det tilsvarende etterslepet på avløpsanleggene ble beregnet til 170 milliarder kroner. Myrene våre, som renser og lagrer vann, gir liv og lagrer karbon, ødelegges mens havet stiger.

Planer som forplikter

Men det jobbes. Verden over har land forpliktet seg til å arbeide for å nå Bærekraftsmålene. Vann er sentralt i over halvparten av disse, og klimatilpasning står helt sentralt. Klima- og miljødepartementets nylig presenterte Klimaplan for 2021 – 2030 gir tydelige føringer. Ødeleggelsene skal stanses, og både nasjonalt og internasjonalt restaureres naturområder som er forringet eller ødelagt. De siste fem årene er mer enn 80 drenerte myrområder i Norge restaurert, og flere står for tur. Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet sto bak femårsplanen for restaurering av myr og våtmark, fra 2016. Denne er nå revidert for å gjelde i fem nye år (2021-2025).

Vannfaget og folk

I løpet av de 10 – 12 årene jeg har arbeidet med overvann og klimatilpassing har temaet gått fra å være et område for spesielt interesserte, til å bli et vanlig tema i nyhetene. Det foregår en stor utvikling innen tiltak og løsninger, fagfolk møtes og utveksler erfaring, tiltak etableres og vi får synlige resultat. Kommunene har stort ansvar for forebygging og gjennomføring. Noen har kommet langt, de andre tvinges til å følge etter. Her lokalt ble Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland 2020 – 2050 vedtatt i fjor, og det arbeides med å oppdatere gjeldende Regionalplan for vannforvaltning.

Så hva er problemet? 

Faget trenger folk. Vannfaget trenger folk på alle nivå. Noen må forske frem løsninger, noen må undervise, noen må planlegge og prosjektere, noen må utføre og mange må drifte tiltakene som skal stanse ødeleggelsene og snu utviklingen. For det er mulig å håndtere vannet riktig, og når vi lykkes med det, åpnes en verden av muligheter.

På Norges grønne fagskole – Vea, undervises det i sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs. Magnus Nyheim, t.h, er lærer og studiekoordinator. Studiet er utviklet i samarbeid med Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører, Maskinentreprenørenes Forbund og Rørentreprenørene Norge. Bildet er tatt i forbindelse med undervisning om regnbed.

Kronikkforfatteren er selv student på Vea i år. Takk til Magnus Nyheim for bakgrunnsinformasjon knyttet til vårt vannforbruk.