Vannfakta: formidler kunnskap om gode og robuste løsninger

Tips oss

+47 907 666 43

Permeable dekker kan kutte kostnader

Nå er det dokumentert: Permeable dekker kan redusere avrenningstoppen med hele 89 prosent og forsinke avrenningstoppen med rundt 40 minutter. Dette kan få stor betydning i innsatsen for å redusere skadeomfanget forårsaket av ekstremnedbør.

av | jul 13, 2022

Kostnadene av overvannsskader i samfunnet totalt sett er beregnet til å være mellom 3,3 til 5,8 milliarder 2020-kroner, altså 1 400 og 2 400 kroner per husstand per år. (ref. Oslo Economics, COWI og Kinei, 2022).

De tradisjonelle måtene å lede vekk overvann på, via kummer og rør, må suppleres for å forebygge skader forårsaket av vann. Økt urbanisering og mer nedbør som følge av klimaendringene forsterker problemet. Derfor haster det å finne gode, alternative løsninger som bidrar til å redusere skadeomfanget forårsaket av ekstremnedbør.

Forskningsprosjektet

I forskningsprosjektet «Permeable dekker med betongstein – en løsning på urbane overvannsutfordringer (DRENSSTEIN),» etablert i 2020 med støtte fra Forskningsrådet, har SINTEF gjennomført tester ved Asak Miljøsteins produksjonsanlegg i Sveberg. SINTEFs sluttrapport er ifølge en pressemelding fra Norske anleggsgartnere – miljø og landskapsentreprenører (naml) på hele 137 sider. Der beskrives målet for forskningsprosjektet samt detaljer fra resultatet.

Et forverret vær med mer og kraftigere regn i kombinasjon med tette flater gir behov for nye løsninger å håndtere overvann på.

Reduserer avrenningstoppen

Fra naml-artikkelen, som du kan lese i sin helhet her: «Den overordnede ideen har vært å fremskaffe kunnskap og dokumentasjon på infiltrasjons- og fordrøyningseffekten av overvannet for permeable dekker med betongstein, samt utarbeide robuste dimensjoneringskriterier og drifts- og vedlikeholdsprosedyrer tilpasset lokalt klima.
– Basert på målinger er det dokumentert at permeable dekker vil ha betydelig fordrøyning av overvannet. Elleve ulike enkelthendelser viser at medianverdien for reduksjon av avrenningstoppen er hele 89 prosent og forsinkelsen av avrenningstoppen rundt 40 minutter for dekker av type C, skriver SINTEFs ansvarlige for prosjektet, Edvard Sivertsen.  

Styrtregn kan på kort tid forårsake vannskader, det kan forebygges med bruk av permeable dekker.

Ekspert på legging

Lintho Steinmiljø er landets eneste spesialfirma for industridekker og oppbygging av tekniske dekker av belegningsstein. De er partner i forskningsprosjektet.

Lintho Steinmiljø startet som et enkeltmannsforetak i 1985 med kantstein- og belegningsarbeide. I 1991 importerte de landets første leggemaskin. I dag har de 7 leggemaskiner, og er landets suverent største aktør innen sitt fagfelt.

Nå utgjør permeable dekker om lag 70 prosent av total årlig omsetning for selskapet, som også legger drenerende dekker i parkeringskjellere.

– Tar vi med de drenerende dekkene i innendørs parkeringskjellere, så utgjør dette samlet 90 prosent av vår omsetning, forklarer Stina Lintho Lippestad. Hun er daglig leder i det familiedrevne selskapet.

Valget tatt allerede

Stina Lintho Lippestad, som er daglig leder i Lintho Steinmiljø, landets eneste spesialfirma for industridekker og oppbygging av tekniske dekker av belegningsstein.

Tidligere måtte hun drive opplæring og aktivt salgsarbeid for å fremme bruken av permeable dekker, nå blir det som regel beskrevet. For offentlige anlegg er det konsulentleddet som anbefaler permeable dekker, de store totalentreprenørene velger som regel også å ta det inn i sine prosjekt.

– Det har vært en tydelig dreining de siste to – tre årene. Det er veldig lite tette flater vi legger nå.

Stina Lintho Lippestad.

Samtidig understreker den erfarne kvinnen at det er avgjørende at permeable dekker ikke benyttes ukritisk. Betongsteinsdekker med åpninger hvor nedbør kan dreneres til grunnen er ikke svaret på overvannsproblemet alle steder. Forutsetning for at dekket fungerer etter hensikten er også at forarbeidet er utført riktig.

Her er en artikkel fra et prosjekt i Bryne hvor permeable dekker i veien løste en rekke problemer, samtidig som bo miljøet ble bedre.

Må gjøres riktig

Lintho Lippestad kommer fra tid til annen over prosjekt hvor hun opplever at hun må ta en alvorlige prat rundt om det er riktig å fortsette med permeable dekker.

– Når grunnen ikke har kapasitet til å ta imot mer vann, eller oppbyggingen er feil, vil ikke arealet drenere som det skal. Jeg har et eksempel hvor det var bestilt 14 000 kvm permeabel industristein, og det var benyttet feil masse i oppbyggingen. Riktig masse, uten finstoff, koster gjerne mer. Men totalprisen for et permeabelt dekke kan ikke sammenlignes med tette flater, fordi permeable dekker både utgjør hele overvannshåndteringen på tomten og gir en solid og varig sterk kjøreflate. Dette er de to veldig viktige egenskapene ved de permeable dekkene, og det er avgjørende at de prosjekteres og utføres riktig, understreker hun.

For ordens skyld: Vannfakta.no har på oppdrag av Lintho Steinmiljø AS utformet en veileder om permeable dekker. Veilederen ligger her.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Vann, renovasjon og ENØK-tilskudd!

Vann, renovasjon og ENØK-tilskudd!

Teksten over er hentet fra et innlegg på Norsk Vanns LI-konto. ØyVAR AS drifter vann og renovasjon i Øygarden kommune, og der har nyutdannede Linda Hummervoll (25 år) sin første fulltids arbeidsplass. Tradisjonelle ENØK-tiltak Øygarden kommune oppsto ved...

Vurderer sertifiseringsordning for overvann

Vurderer sertifiseringsordning for overvann

Vi vil fortsatt ha mest av normalregnet. Dette må i all hovedsak håndteres på privat eiendom – og vi snakker i realiteten om private hager. Til den oppgaven trengs kunnskap og kunnskapsrike fagfolk. Overvannsdisponeringen kan ikke overlates til tilfeldighetene.

Oslo: Bekker, elver og bymiljø

Oslo: Bekker, elver og bymiljø

I Oslo Elveforums visjon 2023, En blågrønn visjon for byens vassdrag, beskrives det at byggesonen i våre dagers Oslo for et par hundre år siden hadde 10 hovedvassdrag med til sammen 69 km åpne elvestrekninger, samt 283 km åpne bekker. Nå er tallene henholdsvis 50 km....