Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Flyttet på og åpnet elva

Stangelandsåna har igjen blitt en del av bybildet i Sandnes. Gjennom Høyland gravlund er 150 meter av elven gjenåpnet. Det åpne strekket beskriver noe av byens historie, gir liv i landskapet og vil fungere som et klimatilpasnings- og flomsikringstiltak.

av | feb 3, 2023

Artikkelen er produsert av Vannfakta i samarbeid med Sandnes kommune.

Byene våre ble anlagt ved elver og havner. To større vannløp går gjennom Sandnes sentrum; Storåna og Stangelandsåna. Den siste starter oppe i de gamle myrområdene ved Julebygda, fortsetter nedover Lunden og gjennom sentrum, til utløpet i Gandsfjorden. Fra gammelt av ble energien i elven brukt i møller, både grynmøller og barkemøller, og i snekkerfabrikker. Det lå også fargerier ved Stangelandsåna. I forrige århundre ble gradvis elven, som så mange andre bekker og elver, lagt i rør.

I oktober 2020 begynte arbeidet med å åpne opp igjen 150 meter av Stangelandsåna, i området ved det gamle rådhuset i Jærveien. Gjenåpning av bekker og elver gjøres i flere av byene våre nå.

Den gjenåpnede delen av elva er bare 150 meter, men er variert og gjør byen mer robust.

Sandnes forebygger

Gjenåpningen av elvestrekket er en del av en helhetlig oppgradering av området rundt det gamle rådhuset. Gjenåpningen er også en del av kommunens innsats for flomforebygging og naturbasert klimatilpassing, som er beskrevet i kommuneplanen for Sandnes.

Klimaendringene, med mer og mer uforutsigbar nedbør, gjør at vi må arbeide for å forebygge skader fra regnværsflommer. Dette henger også sammen med at byene våre blir større og «tettere». Når det regner mye på tette flater, har ikke vannet lengre noen naturlig måte å forsvinne ned i bakken og tilbake til vannveiene og havet på. Dette må løses. Det skal vi gjøre ved naturbaserte løsninger.

Årlig kostnad av skader i Norge som skyldes overvann (vann på overflatene) er beregnet til å være mellom 3,3 og 5,8 milliarder 2020-kroner (Oslo Economics, COWI og Kinei, 2022). Når været blir varmere, og vi får mer og mer uforutsigbart regn, vil skadene kunne bli enorme. Det er derfor Sandnes kommune blant annet arbeider for å flomsikre området over og gjennom sentrum.

Fakta:
I innsatsen for naturbasert klimatilpasning har Sandnes etablert flere anlegg for lokal overvannsdisponering, LOD. Det åpne strekket av Stangelandsåna er ikke tilrettelagt som et LOD-anlegg. Likevel vil nedbør som faller i parken og gravlunden naturlig ledes til elven og ned i grunnen.

Vann som skader

Noen ganger må bekker og elver legges i rør, og rør og kummer vil alltid være en avgjørende del av infrastrukturen vår. Hovedgrunnen er at det ikke er plass til vannet på overflaten. Men når det regner mye, og det kommer mye vann, risikerer vi at rørene blir fulle. Det første som skjer da, er at vannet renner fortere. Så vil vannet begynne å presse seg ut av røret. En elv som ligger i rør vil tyte opp og ut, der vannet finner åpninger. Det vil komme vann opp fra kummer og sluk, som egentlig skal lede nedbør inn i røret. Vann kan komme opp i rister i og ved bygninger, og ødelegge rør. Det er blant annet når dette skjer, at vi får kostbare vannskader.

Underjordisk elv

Fra sin spede begynnelse renner Stangelandsåna åpent ned til Foren, derfra er den lagt i en kulvert. Deler av kulverten, i bakken gjennom Lunden, er ny, bygget av firkantede rør med stor kapasitet. Dette arbeidet ble gjort fra april 2018 til november 2019. Gjennom kummer som er koblet til kulverten, ledes regnvannet ned i den underjordiske elven.

Under asfalten i Lunden strømmer Storåna i en nedgravd kulvert.
Kulverten som leder Stangelandsåna ned gjennom Lunden er bygget av betongelementer, produsert av Skjæveland Gruppen i Sandnes.

Langt bedre løsning

Ned Lunden er det bratt, og når det regner får Stangelandsåna stor vannføring. Det gir høy hastighet på vannet. Før ombyggingen lå det en kulvert med rør inni, ned Lunden. Tidligere har underjordiske rør blitt revet over der, fordi det kom mer vann enn rørene tålte. Det gav forurensing og var vanskelig og dyrt å reparere, spesielt fordi rørene lå i en kulvert og det var stor vannføring. Når Sandnes kommune skal tilpasses klimaendringene, og vi må forvente at det kommer mer nedbør, ble det riktig å fornye og utvide kulverten.

Legg merke til det gule bygget til venstre i bildet. Bygget er det samme som på bildet over, fra montasjen av Box Culvert, bare tatt fra andre siden av veien, etter gjenåpningen.

Flomanalyser i Sandnes

Før Sandnes kommune begynte arbeidet med å legge ny kulvert og planlegge gjenåpningen av Stangelandsåna, ble det gjennomført flomanalyser. Da analyserte kommunen hva som vil skje i området elven renner gjennom ved forskjellige nedbørsituasjoner. Det ble laget flomkart og vurdert ulike behov og løsninger knyttet til vannkapasitet og andre utfordringer, som forurensing.

Flomkart fra Sandnes kommune.

Med plass til elven

Når vannet slippes ut av rørene og farten dempes, blir det tryggere. Da er det ikke lengre fare for at vannet presser seg opp og ut.

Nå er jobben gjort, og det åpne strekket av Stangelandsåna ligger der med slake kanter. Kirsten Vike, som er fagleder for avløp i Vann og avløp-forvaltning i Sandnes kommune, snakker om et åpent vassdrag med god kapasitet. Det handler om at kommunen har gitt elvevannet bedre plass.

– Når Stangelandsåna renner ned gjennom Lunden i et lukket rør, får vannet enorm fart og flommer nesten som en vegg nedover. Det handler om veldige krefter. Når elven kommer ut i det åpne strekket, får vannet bedre plass, renner saktere og kraften avtar. Farten bremses også når vannet treffer de slakere flatene langs elvebredden, steiner og vegetasjon, forklarer hun.

Elven er vel tilrettelagt med grunne områder og dypere kulper. Det gir rom for variert liv, bidrar til å dempe farten og … elven høres ut som en elv, selv om strekket er menneskelaget.

Enklere å bygge flomveier

Åpne bekker og elver gir også kommunen mye bedre mulighet til å ta kontroll over vannet ved det de kaller «de store nedbørshendelsene».

– Åpne vannveier har generelt sett større kapasitet enn lukkede rør. Hvis vassdraget har et godt tverrsnitt, får vi en veldig kapasitetsøkning i breddene på bekken eller elven. Og når det kommer så mye nedbør at ikke engang bekkene og elvene kan ta unna vannet, gjør åpne vassdrag det enklere å forutse hvor vannet renner på overflaten, beskriver Kirsten Vike.

Kommunene har ansvar for flomsikring. Flomkartene viser hva som skjer hvis det kommer så mye vann at det ikke lengre er plass i rør, bekker og elver. Disse kartene bruker kommunen for å lage trygge flomveier. En flomvei kan typisk være en gate som er formet slik at vannet kan renne på den og videre til fjorden, uten at vannet ødelegger noe underveis. Langgata i Sandnes er formet som en flomvei.

Levende vannmiljø

Også for dyrelivet og økologien i vannet er det generelt sett viktig med åpne vassdrag.

Levende bekker og elver er så mye mer enn «bare» vann. Nederst er det grus, stein, sand, jord og rester av vekster, «bunnsubstrater». Naturlige bunnsubstrater legger til rette for et godt liv i vannet. Det samme gjør naturlig vegetasjon i og langs vannstrengen. Plantene langs kantene gir ikke bare muligheter for organismer som lever ved rennende vann, vegetasjonen er også med på å holde tilbake forurensinger fra vannet.

Vannforurensing kan skyldes avløp, rett og slett kloakk, som kommer fra rør. Vannforurensing skyldes også for mye gjødsel fra jordbruk, giftstoffer fra veier, og annet. Forurensingen kan komme plutselig, eller litt og litt om gangen. På sikt kan forurensingen drepe livet i vannet. Det er i ferd med å skje i Oslofjorden nå, og i andre vannmiljø, også på Jæren.

Generelt sett kan forurensing begrenses på flere måter. Blant disse er å la vann renne sakte gjennom naturlig vegetasjon. Da vil partikler i vannet feste seg i vegetasjonen langs kantene, og i vannet vil planter og organismer bruke næringssalter som gjødsel.

Skjermbilde fra kommunens hjemmeside.

Sandnesløftet:

Også Sandnes kommune har beskrevet gjenåpningen av deler av elven. Følgende er hentet fra kommunens hjemmesider om kulturminner, historikk og byutvikling:

«Stangelandsånå er ett av to større vannløp som går gjennom Sandnes sentrum. Elva spiller en av hovedrollene i historien om Sandnes. Vannkraften fra elva dannet grunnlag for et variert næringsliv langs elva. I moderne tid har elva gått i rør, men nå er 150 meter – fra Barkemølla til Jærveien – åpnet opp igjen. Anlegget ble åpnet i september 2022, og er et ledd i en betydelig oppgradering av området rundt det gamle rådhuset i Sandnes.» Du finner mer her.

Fanger sanden

Kjemikalier som forurenser er ofte festet til partikler, som sandkorn. Partikler kan også være ørsmå biter av plast og rester av bildekk. Begge deler er forurensing i seg selv.

Øverst i den åpne delen av Stangelandsåna har kommunen fått bygget et «sandfang». Sandfang er en innretning hvor farten på vann bremses, slik at sand, grus og graps, kan synke og bli liggende.

Når Stangelandsåna fosser med høy fart i kulverten ned gjennom Lunden, vasker vanner med seg allslags graps og greier. Tidligere har dette sunket til bunnen i røret elven ledes gjennom i St. Olavs gate, Kanalgata, Elveplassen og via Elvegata til utløp i Vågen.

Når partikler synker til bunnen på røret et sted hvor vannet holder lav fart, vil det over tid samles mer og mer på samme sted. Sedimentene bygges opp omtrent som en moreneavsetning – men inne i røret. Det bruker opp kapasiteten til røret, og over tid blir det enda mindre plass til mye vann. Inne i et nedgravd rør er det vanskelig å komme til for å fjerne sedimentene.

Her er sandfanget som skal bidra til å redusere problemene nedstrøms. Her skal sand og annet hentes ut fra vannet før det renner videre.

Sandfanget Sandnes kommune har fått bygget gjør det enkelt å fjerne sand og slikt fra vannet. Dette er en av tingene kommunen har gjort for å forebygge at det blir det Kirsten Vike kaller «problemer nedstrøms». Hvis sanden ikke hentes ut, kan det være fare for at elven ikke lengre får plass i røret. Da vil vannet presse seg opp og ut.

Her forsvinner Stangelandsåna ned under bakken igjen, på sin vei til fjorden.

Havvann i røret

Store deler av Sandnes sentrum er bygget på utfylt masse, og så og si hele sentrum ligger veldig lavt. Der Stangelandsåna renner ned i rør igjen, under Jærveien, ligger bunnen på røret ca. på kote +2.

En kote er en høydekurve, en linje på et kart, som beskriver hvor høyt eller lavt området er i forhold til høyde over havet ved normalt havnivå. Når bunnen på røret som leder Stangelandsåna til Gandsfjorden ligger på nesten samme høyde som Gandsfjorden, kan det like gjerne komme vann fra fjorden og inn i rørene, som at elven renner ut.

Høyere i terrenget, der Stangelandsåna er åpnet, kan kommunen gi bedre plass til elven og nedbør ved å bygge bredere elveløp, eller bruke rør og kulverter med større dimensjon. Fra Jærveien til fjorden blir kapasiteten påvirket av havnivå og stormflohendelser.

Denne kulverten i Jærveien er bygget for å lede vannet videre til Gandsfjorden, i Vågen i Sandnes.

Flere kunnskap-artikler om vann, bærekraft og klimatilpasning finner du her.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Vann + høydeforskjell = foss i ungdomsskolen

Vann + høydeforskjell = foss i ungdomsskolen

Samspill med naturen er helt avgjørende for å håndtere klimaendringene. Nå vet vi at vi må forme byene våre, skolene, veiene, byggefelt, lekeplasser – alt, slik at vannet og naturen blir tatt vare på. Slik det er gjort på Bogafjell ungdomsskole.

Svømmehall med salamanderhotell

Svømmehall med salamanderhotell

Salamandertunneler blir gjerne latterliggjort. Men hvis vi vil ha disse dyrene, må vi skape løsninger for dem som lar dem overleve, når vi tar over områdene hvor de har levd i uminnelige tider. Den nye svømmehallen i Sandnes har salamanderhotell

[instagram-feed cols=5]