Å bygge flerfeltsveger med midtdeler tar mye areal og gir betydelige CO2- utslipp. Ved å redusere vegbredden oppnås formidable gevinster per løpemeter veg. Forutsetningen er at det etableres en forsvarlig teknisk løsning for å håndtere overvannet i midtdeleren. Her kommer Q-Storm, fra Skjæveland Cementstøperi, bokstavelig talt inn.
Den erfarne betongvareprodusenten Skjæveland Cementstøperi har utviklet det patentsøkte elementet i samarbeid med tidligere professor ved NTNU, Harald Norem. Produktet, kalt Q-Storm, kan få vesentlig betydning for trafikksikkerheten og driften av flerfeltsveger, fordi overvannet fjernes på en effektiv og trygg måte. Løsningen vil samtidig bidra betydelig til redusert miljøbelastning fra veivann, fordi overvannet ledes kontrollert til resipient, og kan eventuelt renses før påslipp.
Funksjonelle veielement
Ifølge produsenten skal Q-Storm produseres i to varianter, en for enkeltrekkverk og en for tosidig rekkverk. Begge typene med sentralt plassert kanal for oppsamling av veivann, som er dekket med rister. Overflaten har 8 prosent helling inn mot risten
Rekkverk festes til elementene med innstøpte bolter og fotplater, og er forberedt for fundamentering av lys-og skiltstolper. Q-Storm har også innstøpte kabeltrekkerør.
Fordelene:
- Mindre arealbruk.
- Bedret trafikksikkerhet.
- Enklere drift og vedlikehold.
- Redusert byggetid.
- Redusert behov for salting.
- Mulig å samle opp forurenset vegvann, og føre dette til renseanlegg.
Bakgrunnen for Q-Storm
Harald Norem er utdannet vegingeniør, har over 40 års erfaring fra planlegging og vinterdrift av veger og har i all hovedsak arbeidet med skred og vann.
I forbindelse med konkret arbeid så han behovet for en trygg og besparende løsning for å samle opp overvannet i midtdeleren, og kontaktet Skjæveland Cementstøperi med et løsningsutkast. Skjæveland har på sin side over 70 års erfaring innen utvikling av prefabrikkerte betongprodukter og løsninger, og bearbeidet ideen hans til et produserbart, drifts- og monteringsvennlig produkt: Q-Storm.
Forebygger vannskader og is
Harald Norem begynte tidlig å arbeide med planlegging av høgfjellsveger, og tok doktorgrad innen fagfeltet. Senere ble snøskred hovedtemaet hans, først hos Statens vegvesen, senere gjennom 13 år i snøskredgruppa ved Norges Geotekniske Institutt. Som professor har Harald Norem undervist i faget vegplanlegging ved NTNU, før han gikk tilbake til Statens vegvesen, som lærebokforfatter.
– Da forsto jeg etter hvert omfanget av problemene på veger med midtdeler og behovet for å fange opp overvannet nær midtdeleren.
Harald Norem.
Gjennom 40 år har vann og strømninger vært sentralt i arbeidet hans. Norem har blant annet undervist i drenering ved NTNU. I 2015 hadde han ansvar for oppfølgingen av en masterstudent som samlet inn erfaringer fra lukket drenering på veger
Harald Norem er utdannet vegingeniør, har over 40 års erfaring fra planlegging og vinterdrift av veger og har i all hovedsak arbeidet med skred og vann.
– Da forsto jeg etter hvert omfanget av problemene på veger med midtdeler og behovet for å fange opp overvannet nær midtdeleren. Der det var betongrekkverk, samlet vannet seg inntil rekkverket og vi fikk store vanndammer mot rekkverket under nedbør. Der vi har rekkverksskinner, rant vannet under rekkverket, og med det oppsto betydelige vannmengder og fare for vannplaning nedstrøms for rekkverket.
En overraskende erfaring var at det om vinteren samlet seg snø rundt rekkverket, og på varme dager rant smeltevann på vegen. Dermed oppsto fare for ising om kvelden og natta. Dette fører til at saltforbruket er vesentlig høyere i forhold til veger uten midtdeler, fordi en må salte om dagen for å hindre isdannelse om natten, selv om forholdene for salting egentlig ikke er tilstede.
0 kommentarer