Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Naturbaserte løsninger, flomsikring og kunnskapsbehov 

For å håndtere konsekvensen av klimaendringene i kombinasjon med urbanisering, og samtidig arbeide for å nå FNs bærekraftsmål, må vi blant annet etablere nye løsninger for å håndtere nedbør. Dette stiller nye krav til kunnskap knyttet til prosjektering, etablering og vedlikehold av løsningene som velges.

av | mar 29, 2023

Målet med tradisjonell overvannshåndtering har vært å få mest mulig nedbør inn i rør og så vekk, så fort som mulig. Dette har vært de kommunale vann- og avløpsetatenes ansvarsområde og tilhørt rør-faget. Nå er overvannshåndtering gjennom naturbaserte løsninger primærvalget for all overvannshåndtering. Disse, som også kalt blågrønne løsninger, er en rekke verktøy og tiltak som kan benyttes alene eller sammen. Blant utfordringene er at verktøyene i liten grad er definert og at det er et behov for økt kunnskap, i alle ledd.

Denne artikkelen belyser noen av utfordringene.

Ville lære mer

Therese Hagland, 36 år, er biolog og planteviter, med en bachelorgrad fra Universitetet i Oslo og mastergrad ved NMBU. Hun er ansatt som parkforvalter ved bymiljøetaten i Oslo kommune. Skoleåret 2021 – 2022 studerte Hagland faget Sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs (SDV), ved Norges grønne fagskole – Vea.

– Du hadde allerede en full utdannelse og solid jobb. Hvorfor ønsket du å ta dette studiet ved Vea?
– Tidligere arbeidet jeg med grønne tak hos Bergknapp (et firma som bla. leverer grønne tak, red.anm.). Allerede da hadde jeg lyst til å søke på studiet, men gjorde det ikke. Da jeg gikk over til stillingen som parkforvalter hang det i bakhodet mitt, at hvis det ble aktuelt å studere videre, så var det dette studiet som var aktuelt for meg, svarer Hagland.

Fag-fakta

SDV-studiet er utviklet i et samarbeid mellom Norges grønne fagskole – Vea, Maskinentreprenørenes fagforbund, Rørentreprenørene Norge samt Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører. Studiet har fått god støtte fra Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg samt Nordisk Håndverksforum. Sirkulær disponering av vann er en høyere yrkesfaglig utdanning for anleggsgartnere, rørleggere, anleggsrørleggere og anleggsarbeidere.

Mål for studiet

Studentene lærer om bakgrunnen for at nedbør må håndteres på nye måter, får kunnskap om nye metoder for overvannsdisponering, faglig samarbeid, infiltrasjonsmålinger og beregninger, faguttrykk, lovverk, vann- og avløpsteknikk, gjenbruk av vann, bærekraft og mer. Etter gjennomgått studie skal studentene blant annet kjenne til de ulike tiltakene for håndtering og magasinering av vann, og disponering av overvann, samt kunne delta i planlegging av ulike tiltak for nedbørsfelt. Studiet er opprinnelig utviklet for håndverkere med fagbrev innen rørlegging, maskinførere og anleggsgartnere, og går over ett studieår med syv samlinger på skolen.

Helt til høyre er studiets faglærer, Magnus Nyheim, mens han underviser studenter ved det førte kullet i SDV, høsten 2020.

I kull to

Da Therese Hagland i desember 2020 begynte i bymiljøetaten i Oslo kommune (BYM), ble hun spurt om det var aktuelt for henne å ta SDV studiet. Og med det søkte hun på Vea. I og med at planteviteren har universitetsgrader og ikke fagbrev, måtte Hagland søke om opptak på generell studiekompetanse/arbeidserfaring. Hun kom inn på studiet fordi hun har relevant arbeidserfaring fra anleggsgartnerbransjen, og gjennomførte studiet det andre året Vea tilbød dette, studieåret 2021 – 2022. 

Godt klassemiljø

Fra studiet fremholder Therese Hagland samholdet i klassen og det faglige utbyttet studentene fikk av hverandre.

– Vi hadde et spesielt godt miljø i gruppen vår, og kommunikasjonen med mine medstudenter var virkelig verdifull! Vi lærte mye av hverandre. Blant annet arbeidet vi sammen i flere uker på et fellesprosjekt. Det var avgjort inspirerende, forklarer hun fra studietiden.

Som medarbeider i seksjonen for parkforvaltning får Hagland innimellom spørsmål om overvannsløsninger. I tillegg har kommunen et internt vannforum. Der deltar planteviteren som representant for sin seksjon.

– Sirkulærdisponering av vann er et spennende tema og treffer et aktuelt behov, mener Therese Hagland. Her er hun i parken i Frysjalia.

Lovverket og kunnskapsbehov

I de statlige planretningslinjene for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning er det krav knyttet til behovet for åpne vannveier, overordnede blågrønne strukturer, og forsvarlig overvannshåndtering ved planlegging av nye områder for utbygging, fortetting eller transformasjon. 

Få dager før intervjuet med Therese, forsommeren 2022, varslet regjerningen om endringer i plan- og bygningsloven. Endringene som nå er vedtatt, gir kommunene anledning til å pålegge private å gjøre tiltak på eksisterende eiendom. Målet er mellom annet å fremme bruken av overvann som ressurs, fremfor at nedbøren skal gi problem. 

– Jeg mener at det er riktig at loven endres, for å ivareta dette behovet. Men det er farlig å endre lovverket og komme med pålegg uten å ha en langsiktig plan. Foreløpig har vi ikke god nok erfaring med naturbasert overvannsdisponering og sirkulærdisponering. Vi mangler også entreprenører som kan bygge fungerende og gode blågrønne tiltak. Mange har fortsatt ikke vært borti det. Ikke har vi gode beskrivelser av hva tiltakene er, eller tilstrekkelige FDV-er som beskriver forvaltning, drift og vedlikeholdet heller, innvender Therese Hagland, som student ved Vea.

Tiltaket i Frysjaparken 

Blant læringsmålene i studiet «Sirkulærdisponering av vann» er at studentene skal levere en rapport etter en praktisk oppgave. Therese Hagland valgte å fordype seg i et privat parkutbyggingsprosjekt, som Oslo kommune, ved seksjonen hun arbeider i, skal overta. Parken ligger i Frysjalia, hvor det pågår en storstilt boligbygging. 

Mellom boligområdene er det regulert inn lange og smale parkdrag, som leder ned mot Akerselva. Maridalsvannet ligger ikke langt ovenfor Frysjalia. Visjonen for parken er at den skal danne et grøntdrag mellom marka og Akerselva. Parken tar opp store høydeforskjellen med trinnfrie gangveier, og skal ifølge landskapsarkitektene først og fremst være en attraktivt nabolagspark for beboere i nærområdet. I tillegg skal parken håndtere regnvannet fra boligområdene, gjennom åpen lokal overvannshåndtering. Vannet skal være synlig, fra taknedløp til Akerselva, og brukes som en ressurs i uteområdet. 

Den nederste delen av regnvannsbekken i Frysjalia.

Utformingen av parken

Parken har en betydelig høydeforskjell fra topp nivå til bunnen ved en kommunal vei. Arealet består av blant annet av lekeplasser og oppholdsareal, formet rundt en konstruert regnvannsbekk. Denne skal drenere vekk overvannet fra takflatene og gårdsrommene. Bekken er samtidig konstruert som flomvei for en 200-års flom.  Nederst ligger en enorm inntaksrist. På sikt skal vannet ledes derfra og under veien, til Akerselva i dalsøkket nedenfor.

Utbygger er det private selskapet Stor-Oslo Eiendom. Arealet er regulert som park/friområde, og skal overtas av Oslo kommune, ved bymiljøetaten. Landskapsarkitektkontoret Landskaperiet AS har prosjektert Frysjaparken på oppdrag av byggherrene OBOS og Stor-Oslo Eiendom. Landskaperiet beskriver at de har et stort engasjement når det gjelder vakker og funksjonell design, riktig bruk av vegetasjon, gode anleggstekniske løsninger og miljø. De har også lang erfaring med overvann i anlegg. Frysjalia er et stort transformasjonsprosjekt på tidligere industritomter, og de har deltatt i prosjekteringen fra 2018.  

Grøntdraget i Frysjalia ligger midt mellom to store boligprosjekt. Vann fra de private takene ledes ned i grøntdraget. Regnvannsbekken som slynger seg nedover er flomvei for en 200-årsflom. Parken er også beboernes uteområde, med sitte- og lekeplasser.

Fakta:
Vann er et vesentlig element i et flertall av FNs bærekraftsmål. I Norge har vi vann i overflod. Likevel må også vi ta vann på alvor. Store, ukontrollerte vannmengder skaper skader og tørre perioder har vært et problem også her. I tillegg står vi i fare for å forurense grunnvannet, blant annet.

Vea-studentens refleksjonsnotat

Therese Hagland ble involvert i prosjektet på Frysja da BYM skulle ha en intern befaring før overtagelsesbefaring med byggherre, entreprenør og landskapsarkitekt. Under den interne befaringen gjorde hun seg noen observasjoner og tanker om anlegget, spesielt overvannsløsningen, som gjorde at hun bestemte seg for at dette skulle bli hennes praksisoppgave.

refleksjonsnotatet etter praksisperioden beskriver studenten parken med utforming og mål, samt utfordringer og det hun oppfattet som mangler ved denne. Beskrivelsen fra første del av praksisperioden avslutter hun med: «Etter befaringen var jeg overrasket over at en så stor overvannsløsning hadde så mange feil og mangler. Jeg satt igjen med følelsen av at noe hadde gått galt under prosjekteringen eller utførelsen.»

Skjermbilde av Therese Hauglands refleksjonsnotat, levert som en del av pensum ved Norges grønne fagskole – Vea, våren 2022.

Skjermbilder fra refleksjonsnotatet hennes.

– Vi trenger blågrønne løsninger for å ivareta overvannet, men de må prosjekteres og utføres riktig. Det er avgjørende at kompetansen om hvordan dette skal utformes og løses finnes internt i bymiljøetaten og eksternt hos arkitekt, ingeniør og entreprenør, sier Therese Hagland.

Studenten beskriver feil som fall feil vei, manglende vis mot leiligheter og regnvannsbekken, tydelig erosjon, med mer. Dette var hennes første befaring i parken og beskrivelsen refererer til opplevelse fra denne.

Etter at hun leverte oppgaven sin, har det vært gjennomført flere opprettinger og justeringer i parken.

Frysjaparken fra Landskaperiets side

Landskapsarkitektene med ansvaret for utformingen av parken i Frysjalia er vel kjent med innholdet i refleksjonsnotatet til Vea-studenten. Den følgende teksten er deres svar på innvendingene hennes, samt deres beskrivelse av tiltaket. Teksten bygger på et intervju med landskapsarkitektene Marianne Thomassen og Christina Krohn Skjæveland i Landskaperiet AS, samt rådgivende ingeniør VA Julie Hilland Andersen fra Rambøll, i oktober 2022. Rambøll har vært ansvarlig for overvannsprosjektering i prosjektet. 

Alle bildene fra Frysja er tatt i forbindelse med befaring juni 2022. I anlegget er detaljer forbedret i etterkant.

– Utformingen bygger på Veiledende plan for offentlige rom (PBE 2016) og reguleringsbestemmelser fra 2017. Det var før bestemmelsene om overvannshåndteringen i Oslo ble så tydelige som de er nå. Parken er regulert til offentlig formål. Byggeplan for parken ble utviklet i samarbeid med Bymiljøetaten og Vann og avløpsetaten i Oslo. Byggeplanen ble godkjent i 2019. Utbygger Stor-Oslo Eiendom og OBOS har allerede vært på tomten i mange år og skal være der minst 10 år til. De har gjennomgående vært opptatt av en god prosess, og har hatt med bymiljøetaten hele veien, innleder Thomassen og Skjæveland. 

Thomassen og Skjæveland mener en av utfordringen med prosjektet er at takvannet fra private flater ledes inn i det som skal være en offentlig park. Og beskriver at det i etterkant av befaringen i juni 2022, som bildene stammer fra, er gjort utbedringer i parken. Vi kommer tilbake til taknedløpene, først til hovedløpet; regnvannsbekken.

Park med flomvei

Formålet med regnvannsbekken er ifølge dem, at den skal være en tørr bekk, som fører vann når det regner. Midt i bekken er det bygget et regnbed, i tillegg er det fire terskler på tvers av bekken. Resten av regnvannsbekken er ikke planlagt som regnbed, men skal lede vannet trygt. Det er ikke planlagt med spesielt fuktkrevende vegetasjonen, og alt det grønne må om nødvendig vannes i etableringsperioden, forklarer landskapsarkitektene. 

Regnvannsbekken og fuktdraget utgjør i tillegg flomveien, dimensjonert for også å ivareta flomvann fra arealene overfor parkdraget. Flomberegningene er basert på en nedbørhendelse med returperiode på 200 år, med klimafaktor 1,5. Beregningene er kvalitetssikret av Rambøl. Disse er lagt til grunn for prosjekteringen av tverrsnittene på fuktdraget.

Det er gjort vurderinger av erosjon i fuktdraget, men det er ikke utført beregninger for erosjonssikring av 200 års-flom. Dette ifølge Rambøll fordi det ble vurdert at det ikke var behov for erosjonssikring av flomveien.

Til høyre regnvannsbekken med terskler og overløp.

Infiltrasjon via kummer

Arealet er et gammelt industriområde med terrassert landskap. Rambøll har i sin prosjektering benyttet eksisterende fyllmasser i grunnen, til fordrøyning av overvannet. Å benytte eksisterende fyllmasser gir lavere fotavtrykk, beskriver Rambøll. Regnvannsbekken er bygget opp med terskler, utformet for å holde normalnedbøren tilbake. Alle tersklene er av granitt og står i betong. De har åpninger for overløp, utformet for ulike nedbørsmengder.

I flatene overfor tersklene har Rambøll prosjektert inn infiltrasjonssandfang, plassert i eksisterende fyllmasser. Til kummene er det koblet metervis med drensledninger i grunnen. Hvis det regner såpass at vannet stiger opp til inntaksristene, vil vannet dreneres til kummene og ut i grunnen via disse. I endene av hver drensledning er det montert en overvannskassett. Løsningen skal både fordrøye og infiltrere, og er dimensjonert for et 20-års regn. Løsningen sikrer store arealer som tilrettelegger for infiltrasjon til grunnvannet. 

Fremfor å lede nedbørsmengder til et kassettmagasin, skal nedbøren dreneres ned og ut gjennom et spredenett av drensledninger. De ligger som et edderkoppnett, under regnvannsbekken og vegetasjonen i parken.

Dimensjonert for 200-årsflom

Nedbørsmengder ut over et 20-års regn vil stige opp over tersklene, renne til bunnen av regnvannsbekken og derfra til Akerselva, på andre side av veien. 

Det er klargjort for et flomoverløp ned til Akerselva. Med tiden skal eventuelt flomvann fra parken gå i rør under Frysjaveien, videre i grøntdrag til elva i dalsøkket. Kummen står på plass, men røret fra denne er midlertidig terset. Skulle det oppstå en flom nå, vil vannet ledes i eksisterende flomvei i Frysjaveien og derfra til Akerselva. Også inntakskummen er dimensjonert for en 200-årsflom.

Inntakskummen nederst i Frysjaparken.

Duk eller ikke

Landskaperiet har ikke tegnet inn duk noe sted. Entreprenøren mener duk trengs for å forebygge at massen vaskes vekk under steinene, fordi det er så bratt. Derfor la entreprenøren fiberduk under steinene i bekken i det øverste strekket. Deler av denne er fjernet. Helt øverst ligger fiberduken fortsatt igjen. Der er det så bratt at vannet uansett renner for fort til å infiltreres. Landskaperiet fremhever at bymiljøetaten har vært med i hele prosessen, og at det per nå er opp til etaten å bestemme om duken skal vekk eller ei. 

I juni 2022 var Therese tilbake i parken og opplevde den for første gang i regn. Da så hun med selvsyn hvor vannet rant, og hvordan duken hindret infiltrasjon.

Dimensjoneringer

Landskapsarkitektene beskriver at det er utfordrende å samtidig prosjektere for normalregnet, for en 20-årshendelse og for en mulig 200-årshendelse.

– Det er sluttbrukerne, beboerne, som skal være den primære målgruppen for parken. Uterommet skal fungere og være til glede for dem i hverdagen. Derfor må en ha mange tanker i hodet på en gang. Det er et betydelig ansvar å bruke en så stor del av grøntdraget i et så stort byggeprosjekt til overvannshåndtering. Grøntdraget skal komme beboerne til gode. Noe vi får tilbakemeldinger på at det gjør, beskriver Christina Krohn Skjæveland.

Detaljer fra løsningene i parken, som også rommer lekeområder.

Landskapsarkitektene mener også at regnvannsbekken er overdimensjonert for regnet som kommer til hverdags. Detaljering med kantvegetasjon og terskler skal også bidra til å dempe opplevelsen av volumet i bekken og integrere denne i parken.

– Utfordringer er å dimensjonere for en 200-års flom. Vi regner med at 200-års flommen skjer på et tidspunkt, men vet ikke akkurat når. Samtidig skal våtdraget fungere i hverdagen. Det må anlegges for at bunnen, kantene og vegetasjon fungerer for regnvannet, samtidig som det ikke skal se ut som et svært vannhåndteringsanlegg, utdyper landskapsarkitekt Christina Krohn Skjæveland.

Takvann med trykk

Så til takvannet fra byggene på hver side av parken. Dette skal dreneres i grøntdraget og regnvannsbekken. Det er ett innvendig taknedløp per takflate. Når nedløpsrørene går fulle av vann, kommer nedbøren ut med trykk nesten som en brannslange. For å avverge skader på vegetasjonen er det fast dekke der vannet kommer ut. Landskapsarkitektene mener at dette har fungert etter hensikten ved normalnedbør, men at det under større nedbørshendelser i byggefasen oppsto erosjonsskader i vegetasjonen nedenfor de faste flatene. Det fordi nedbør fra takene har går rett frem, fremfor å følge planlagt drag.

Dette er blant faktorene de beskriver som utbedret i etterkant, ved at det er satt kantstein, stengsler som beskytter mot erosjon, for å lede vannet riktig vei og gi vegetasjonen mulighet for å etablere seg uforstyrret.

– Det er bygget få parker med lokal overvannshåndtering i så stor skala som dette tidligere. Vi er derfor fornøyde med å ha fått lov til å teste ut løsninger, men erfaringen gjorde at det måtte bygges kanter, sier Christina Krohn Skjæveland.

Takvannet tar enkleste vei gjennom vekstmasser og vegetasjon, fremfor å følge det inntegnede løpet hvor det ligger småstein. Dette er blant detaljene som er endret i etterkant.

Fullskalatest

I refleksjonsnotatet beskrives at nivåforskjeller og utforming av regnvannsbekken gjør at enkelte av leilighetene har så god som null vis mot overvannsløsningen. Landskapsarkitektene forsikrer at dette er dimensjonert og ivaretatt.

En annen innvending er at nedbøren blir stanset av steiner som ligger umiddelbart nedenfor en liten klopp, en steinbru, på tvers av hoveddraget i området kalt Torget.

Bunnen under kloppen er støpt, for å ivareta dimensjoneringskrav for store kjøretøy. Derfor ligger det naturlig nok igjen noen cm. vann over betongdekket.

– Deler av tverrsnittet er fylt opp med stein. Det er mellomrom mellom steinene og det er meningen at det skal stå vann under kloppen. Men om det inntreffer en 200-års hendelse, vil vannet trenge nesten 100 prosent tverrsnitt. Det var lagt opp litt mye kulestein på utsiden av kloppen. Denne steinen er nå fjernet, forklarer landskapsarkitektene. 

 – Vi føler oss kjempeheldige som har fått fullskalatestet deler av anlegget gjennom to store nedbørshendelser allerede. De delene med vannrenner som ikke fungerte så bra, var enkle å fikse, mener Skjæveland.

Arealet skal fylle flere funksjoner.

Lærer underveis

Christina Krohn Skjæveland har i mange år vært en forkjemper for åpen lokal overvannshåndtering og beskriver at det kan være vanskelig å få utbygger og entreprenør med på laget. Noen ønsker ikke å bygge med åpne blågrønne løsninger, fordi de frykter feil og utfordringer.

– Her har utbyggerne sett samfunnsnytten og vært med på dette. Vi trenger å bygge mye mer for å få erfaringer, og vi lærer av feil. Vi har lenge vært opptatt av at vi overdimensjonerer for normalregnet. Det etableres store plasskrevende anlegg. Vi har nok noe å gå på før vi finner fasiten for dimensjonering og utforming. Derfor er det så viktig at vi kommer i gang og får bygge. Så gjøres noen feil underveis. Vi må hele tiden være ydmyke og lære av erfaringer fra egne og andres prosjekter oppsummerer landskapsarkitektene. 

I avtalen mellom utbygger og bymiljøetaten er det beskrevet at utbygger dekker tre års skjøtsel etter overtakelse. Bymiljøetaten i Oslo har fortsatt, per mars 2023, ikke overtatt parken.

Blågrønne-løsninger: Kunnskapsutviklingen tar tid

Oslo kommune, ved Bymiljøetaten, skal overta Frysja-parken. Den er et av flere eksempler på etablerte blågrønne-tiltak, hvor ikke alt fungerer etter hensikten. Blant utfordringene er ulik begrepsforståelse og behov for kunnskap.

Overvann skal så langt som mulig håndteres i åpne løsninger. Dette er viktig for å redusere faren for oversvømmelser og for å opprettholde vannets naturlige kretsløp. Gode overvannsløsninger bidrar også til å skape en blågrønn og trivelig by. Et viktig grunnprinsipp i Oslo kommunes overvannsstrategi er at vi alle har et ansvar for at overvann tas hånd om på en trygg og god måte.

Avsnittet over er hentet fra en rykende fersk Eksempelsamling, utformet av Oslo kommune, ved Bymiljøetaten (BYM), publisert mars 2023. Oslos Strategi for overvannshåndtering ble vedtatt i 2014.

Ansvar for parkforvaltning

I mellomtiden er en rekke tiltak etablert. Langt fra alle like vellykket. Hva skjer, og hva er veien videre?

Spørsmålet går til Tørres Rasmussen. Han er seksjonssjef parkforvaltning ved Bymiljøetaten, og har blant annet vært tungt involvert i utformingen av eksempelsamlingen. 

Gjennom sin stilling i BYM har Rasmussen et ansvar for forvaltning og ivaretakelse av løsninger som allerede er bygget. Avdelingen har også ansvar for drift av parkanlegg som utvikles og bygges av andre, og som kommunen i etterkant overtar, som Frysja. BYM er selv en stor byggherre av by – og gateprosjekter, idretts – og parkprosjekter. Et ferskt eksempel er Thovald Meyers gate, et bymiljøprosjekt hvor BYM videre skal forvalte både de grønne og de grå løsningene, sammen med kommunens driftsorganisasjon.

BYM forvalter både de grønne og de grå løsningene, sammen med kommunens driftsorganisasjon.

En blå tråd

– Det går riktig vei, kunnskapen vokser sakte, men sikkert, innleder lederen svaret sitt.  

– Prosjektene går gjennom ulike faser. Noe av det som er viktig for kvaliteten når anleggene skal planlegges, utformes og driftes, er begrepsbruken. Vi har diskutert om det blir brukt samme definisjoner og begrep for de ulike faktorene og målene gjennom fasene. Det må være en blå tråd. Vi må ha samme begrepsforståelse. 

Det legges også en del føringer når planmyndighetene har valgt å prioritere arealbruk og funksjoner i utbyggingsområdene. Det tas en del prioriteringer tidlig i prosessen, som får betydning for hvordan disse skal utføres og driftes, fortsetter han.

Å teste ut ting

I kommunens strategi for overvannshåndtering 2013 – 2030, vedtatt i 2014, står det blant annet: «Å tørre og teste nye løsninger, og ta lærdom er viktig for overvannsframtida.» Sitatet er hentet fra side 8.

– Skal vi komme videre, må vi prøve ulike løsninger, lære av erfaringene og dele kunnskapen, understreker Tørres Rasmussen. 

Blant utfordringene er at det fortsatt reises prosjekt, som ble regulert for mange år siden. Når en utbygger bygger i henhold til gjeldene reguleringsplan, kan de gjøre alt riktig, selv om arealet sikkert ikke, nå i 2023, ville blitt regulert som i 2017. 

– Gjelder det for Frysjaparken? 

– Ja, reguleringen ville nok kanskje vært en annen, hvis det var blitt regulert nå. Landskapsarkitektene har prosjektert ut fra bestemmelser i plane. I det store bildet er målet å ta lærdom av det vi har funnet ut undervegs. Og det virker som om det er en konstruktiv tone i prosjektet, en vilje til å lære av det som er gjort hittil. Det er en kjempemotivasjon også for oss, svarer seksjonssjefen.

– Du har tidligere uttalt at dere er glade for anlegget. 

– Ja, vi er glade for at dette er etablert og for lærdommen som høstes. Det er ingen som ønsker å måtte gå tilbake og rette opp egne feil. I prosjektet er det høy motivasjon for å gjøre ting riktig. Det gir også et bedre klima i samarbeidet, og bidrar til resultatet. 

Å utnytte arealene

En trend er at planmyndighetene i økende grad ønsker at de store transformasjonsområdene skal oppleves som offentlig tilgjengelige og at overvannet er et felles ansvar.

– Det planlegges med større løsninger, som kan strekke seg over flere tomter og også gi en opplevelseskvalitet. Blant fordelene er at vi får inn flere funksjonaliteter på samme område. Regnbed gir økt biodiversitet, samtidig som nedbøren infiltreres, og gangarealene kan være permeable, beskriver Rasmussen.

– Så har vi erfaringer for at ting innimellom går galt. Hva er din kommentar til det? 

– Jeg har ikke forsket på det, men seriøse kilder, blant annet fra Sveriges lantbruksuniversitet (SLU), viser til at byutviklingen i Skandinavia er preget av at lite generøse arealer innredes tett. Det har aldri før vært planlagt så mye byrom, park og torg inn i nye områder, men de er små og overprogrammerte. Alle har gode hensikter om å få mange funksjoner inn i hverdagsflatene. Av mangel på verktøy for prioriteringer, ender mye opp som kompromiss, svarer han.

Vann og vegetasjon skaper verdifulle lunger i urbane miljø.

Utfordrende ved urbanisering

– Hvordan kan dette bedres?

– Blågrønne løsninger krever mye samhandling for at de skal bli vellykket. Kommunen ønsker at vannet, som selv om det er lett forurenset, skal behandles som en ressurs og ikke renne rett ut i Oslofjorden. Det fordrer blant annet ekspertkompetanse og samarbeid, for å få plassert riktige tiltak for fordrøyning og infiltrasjon der det er mulig. Men heller ikke når alt er utført riktig, er suksessen gitt, sier seksjonslederen. 

Han henter et eksempel fra en bygate hvor det nylig er etablert regnbed, Jens Bjelkesgate på Tøyen i Oslo. Målet var å omgjøre eksisterende bystruktur til en svamp. Regnbedene er anlagt i sin skjønneste orden. Men i den tette byen oppstår andre utfordringer. Hvor er det folk setter fra seg containerne? Jo, de havner i regnbedet. Hvor plasseres stillaset ved utvendig renovering? Samme sted. Der er det bylivet rundt de blågrønne løsningene som gir problem.

– Jeg tror ikke nødvendigvis innbyggerne vet at beplantingsfeltene har en tilleggsfunksjon.

Det samles fort rusk, rask og søppel i overvannsløsningene.

Veien blir til 

– Så kunnskap er et behov, også blant byens innbyggere?

– Ja, avgjort. Det trengs kunnskap i alle ledd. Samtidig er det gjort et godt grunnarbeid nå. Det ligger masse i handlingsplanen og strategiene. Mye er omfattende å sette seg inn i. Det er kanskje også vanskelig å avklare hva som er de riktige kontrollspørsmålene mellom fasene, men det er gjort et solid arbeid for å heve kvaliteten. 

– Snakker vi om alt fra planlegging via utførende til drift? 

Ja, og svarene ligger i veilederne og i prosessbeskrivelsene, også knyttet til drift- og FDV-spørsmål. Veilederen inneholder nesten flyt-skjema, på alt fra planlegging og analysefasen til drift og forvaltning! svarer han entusiastisk. 

I Prosessveileder fordrøyning av overvann på kommunal grunn, vedtatt juni 2022, refererer han blant annet til side 9 og  fra side 17. Seksjonssjefen mener også at den nylig publiserte eksempelsamlingen gir en indikasjon på at det fortsatt vil være behov for å teste ut nye løsninger i lang tid fremover.

– Det sendes fremdeles inn tegninger på regnbed, som vi enda ikke vet om fungerer godt over tid. Så det haster med å utforske mulighetene, dokumentere disse godt og dele kunnskapen, understreker han. 

Fra Oslo kommunes eksempelsamling for åpne overvannstiltak:
Åpne overvannsløsninger som ikke fungerer optimalt er dårlige ambassadører for åpen og lokal overvannshåndtering. Det kan påvirke publikums opplevelse av eksempelvis regnbed som positive innslag i bybildet og utbyggers vilje til å investere i denne typen tiltak på privat grunn. Derfor er det avgjørende at vi vet at det vi bygger faktisk fungerer som tiltenkt.

NB: Artikkelforfatteren, Inger Anita Merkesdal, studerte selv Sirkulærdisponerint av vann – vann som ressurs på Norges grønne fagskole – Vea det første året studiet ble gjennomført. 

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

2 Kommentarer

  1. Sirianne

    Det hadde vært interessant med en oppfølgingssak rundt dette etter regnfallet fra Hans. Eller kanskje du kjenner til områder der blå-grønne tiltak er blitt gjort, som er hardt rammet av flom denne uken

    Svar
    • Inger Anita Merkesdal

      Takk for innspill. Jeg har dessverre ikke hatt anledningen til å besøke området etter Hans. Men jeg skal forsøke å følge opp dette arealet, og også temaet, etterhvert. Nå er det jo allerede igjen varslet store nedbørsmengder i området.

      Svar

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Tretrinnsstrategi for overvannshåndtering

Tretrinnsstrategi for overvannshåndtering

Fra 1. januar 2024 har det blitt innført en lovfestet treleddsstrategi for overvannshåndtering, som bygger på infiltrasjon, fordrøyning og sikker avledning av nedbør. Trinnene er satt opp i prioritert rekkefølge, og skal hver for seg – og samlet bidra til at overvann håndteres lokalt, ikke tilføres fellesledninger for avløp og forebygger flomskader.

Nasjonale mål for vann og helse

Nasjonale mål for vann og helse

Regjerningens 25 punktsplan med nasjonale mål for vann og helse inneholder en frist for når hvert mål skal være oppnådd.

Mange svar i ny VA-rapport

Mange svar i ny VA-rapport

Anette Kveldsvik Desjardins presenterte innholdet i rapporten og prosessen frem mot den, for et lydhørt publikum under Norsk Vanns årskonferanse nylig. Hun er fagansvarlig for VA planer og forvaltning hos Asplan Viak, har ledet prosjektet som munnet ut i...

[instagram-feed cols=5]