Det melder If i en pressemelding, basert på en fysisk kartlegging av nær 4300 boliger i Norge gjort av forsikringsselskapet If og Anticimex siste år.
Ved store værhendelser i Norge rammes hundrevis – noen ganger tusenvis – av vanninntrengning i boligen. Det er en grundig, teknisk gjennomgang av boligene som avslører det enorme vedlikeholdsetterslepet på den norske boligmassen.
Fylkene Vestland (68 prosent), Østfold (68 prosent) og Møre og Romsdal (51 prosent) peker seg ut med en høy andel hus med svakheter ved dreningen eller ved at de ligger i et område som har høy risiko for vanninntrengning ved kraftig regnvær.
Gjennomsnittet for landet er 35 prosent.
Dreneringene har fått tilstandsindikator gul eller rød. Gis det gult kan det være feil utførelse, mindre skader, høy alder og slitasje, men alvorlighetsgraden er ikke slik at det umiddelbart må utbedres. Gis det rødt er det større feil eller skader som bør utbedres omgående.
Klimaendringer krever mer vedlikehold
– Stadig flere opplever å få vann inn i boligen eller bedriften ved flom eller styrtregn. Både innbyggere, bedrifter og kommuner i Norge må være forberedt på å takle mer ekstremvær fremover. Her er klimaforskerne helt klare i sine konklusjoner, sier Line Gjengedal Ruud, nordisk leder for skadehåndtering i If.
– Dreneringen er en viktig del av beskyttelsen av huset ditt mot det vi i forsikringsbransjen kaller vanninntrengning over og under terreng. Litt enklere sagt: Vann i kjelleren. Med stadig økende utfordringer knyttet til klimaendringer, blir det enda viktigere med jevnlig og godt vedlikehold framover, sier hun.
Dette tegnet må du ta på alvor
Anticimex peker på at dreneringen som oftest blir dårligere over tid.
– Tegn på sviktende drenering kan være at det begynner å utkrystallisere seg større eller mindre områder med salter på mur- og betongoverflatene i kjelleren. Murpuss og maling som blærer eller løsner fra overflatene i kjelleren er også ofte et tegn på begynnende fuktgjennomtrengning, sier kvalitetskoordinator Roger Zachariassen i Anticimex Forsikring.
Han medgir at det kan være vanskelig å inspisere dreneringen nedi bakken, men er klar på at at den blir dårligere etterhvert som årene går. Etterhvert vil de små hulrommene i pukk og gruslag i dreneringen tettes mer og mer igjen av sand- og jordpartikler. Da virker den dårligere.
I mange tilfeller vil det være nødvendig å gjøre dreneringen på nytt fordi den har mistet effekten sin.
– Det er uansett viktig å lede overflatevannet bort, blant annet ved å ha fall på terrenget ut fra grunnmuren. I tillegg anbefales det å lede nedbørsvann fra taknedløpene minst 3 meter ut fra huset, sier Zachariassen.
– Tenk også på at asfalt og områder med belegningssteiner gjør det vanskelig eller umulig for vannet å trenge ned i bakken på naturlig måte. Dersom terrenget har feil fall kan det samle seg mye vann som kan komme inn gjennom for eksempel ventiler og kjellervinduer, sier han.
Unngår dreneringsprat
– I en landsomfattende spørreundersøkelse vi gjennomførte i 2021, svarte én av tre boligeiere at drenering er blant vedlikehold som blir tatt etter hvert som behovet dukker opp. Det er lite som tyder på at dette har endret seg vesentlig siden den gang. Erfaringsmessig øker bevisstheten etter at en vannskade har skjedd, og de omfattende konsekvensene skaden får for dagliglivet. Ikke bare blir det fysiske skader som må utbedres, men hverdagen blir snudd på hodet: Å tørke en innredet kjeller kan ta fem-seks uker. Da surrer og går store industrivifter døgnkontinuerlig, og boligens bruksareal blir vesentlig innskrenket. Deretter er det håndverkere inn og ut av huset kanskje i ukesvis.
Hovedgrunnene til at drenering og utbedring av yttertaket nærmest er tabu å snakke om, er nok at de er kostbare å gjøre noe med – og så synes resultatet langt mindre enn ny maling på veggen i en stue. Hvis du har gode vedlikeholdsrutiner og gjør hjemmet ditt beredt på uværet nå, kan du slippe å bekymre deg for framtiden, understreker Ifs pressesjef i Norge, Sigmund Clementz.
Les gjerne Vannfaktas arkivartikkel: Forberedelser mot ekstremvær.
Her finner du hele Ifs pressemelding om skadeforebyggende tiltak.
