Måten vi håndterer nedbør på har stor betydning for omgivelsene og økonomien vår, og kan være et bidrag for å redde verden. Her er en kortversjon av forklaringen om hvorfor vi skal bruke det som kalles naturbaserte løsninger, og hva det er.

Temaet er vann, natur og ressursbruk 

Ulike aktører har ulike definisjoner på naturbasert. Felles for disse er at de naturbaserte løsningene: 

• bidrar til å løse samfunnsutforinger
• er bra for mennesker, naturen og det biologiske mangfoldet – samtidig
• kan være store eller små
• omfatter både naturlige, modifiserte og kunstige økosystemer

Se også i referansen til NIVA nederst.

Utfordringene først: 

Å utelukkende lede nedbør vekk via rør er problematisk fordi: 

• det er unødig kostbart
• det gir store samfunnsutfordringer, bla. i forbindelse med graving
• det reduserer grunnvannstanden, og kan føre til at overflaten, bygg og veier synker
• det kan gi tørkeproblemer
• det reduserer naturmangfoldet
• det gir unødige og store CO2-utslipp og energibruk
• det fører til økt forurensing
• vi klarer det rett og slett ikke i tilstrekkelig omfang

Allerede er kostnadene av årlige skader i Norge, forårsaket av overvann, totalt sett beregnet til å være mellom 3,3 og 5,8 milliarder 2020-kroner (Oslo Economics, COWI og Kinei, 2022). Dessuten er det verken riktig eller nødvendig. Den riktige løsningen er naturbasert. 

Den naturlige måten

Naturbaserte løsninger for overvann handler om å bruke de naturlige måtene, naturen, for å la vann komme tilbake til sin plass i vannets naturlige kretsløp. 

Når nedbør lander dreneres vannet ned i grunnen der det landet, eller sildrer videre i strimler av vann, i små bekkeløp, til elver, vann, innsjø, fosser, fjorder og hav.

Vi står midt i to formidable kriser: Klimakrisen og naturkrisen. Vi kan ikke løse klimakrisen uten ved hjelp av naturen. Men ved å spille på lag med naturen, ved å velge løsninger for å håndtere klimakrisen som forsterker naturen, kan vi komme langt i å løse begge krisene. I denne innsatsen har vann en nøkkelrolle. Også derfor skal og må vi benytte naturbaserte løsninger for klimatilpasning.

Eksempler

Konstruerte naturbaserte løsninger er for eksempel regnbed, grønne tak- og vegger, grøfter, forsenkninger i terrenget og permeable dekker. 

Naturen sender overvann videre i vannets naturlige kretsløp via drenering til grunnen, via bekker, elver, myrer og våtmark, og så videre. Men også via trær … Trær er formidable innretninger. Trær omgjør CO2 til oksygen. Trær fanger opp vann, gir skygge, bidrar til å senke temperaturen lokalt, renser luften for forurensing og demper støy. I tillegg er trær levested for utallige vekster og insekter, trær skaper fugleliv, bidrar til økt biologisk mangfold og økt trivsel. 

I Norge har kommuner startet arbeidet med klimatilpassing, i kombinasjon med å styrke og gjenoppbygge naturen, blant annet ved å plante trær, og å gjenåpne bekker og elver.

Naturbaserte løsninger:

• løser flere samfunnsutfordringer samtidig
• styrker naturen, samtidig som vi effektivt forebygger vann- og flomskader
• gir mer grønt inn i grå bymiljø
• bidrar til å styrke biodiversiteten
• renser vannet på naturlig måte
• leder vann ned til grunnvannet
• reduserer utslipp av CO2, og forebygger unødig energibruk
• kan ofte være rimeligere

Men …

Naturbaserte løsninger tar plass på overflaten. De fleste arealene våre er allerede utbygd. Derfor må områder delvis bygges om. Det betyr for eksempel at kommunen må omgjøre parkeringsplasser til parker.

Det kan også bety at du kan bli nødt til å gjøre forandringer i gårdsplassen eller hagen din.

Eksempel fra Sandnes

I de statlige planretningslinjene står det blant annet: Klimatilpasning og utslippsreduksjoner må sees i sammenheng der det er relevant. Det er viktig å planlegge for løsninger som både reduserer utslippene og reduserer risiko og sårbarhet som følge av klimaendringer.

Videre: Naturbaserte løsninger er karakterisert ved at de ofte har flere funksjoner og kan gi en rekke positive tilleggseffekter for samfunnet, eksempelvis bidra til ren luft, fritidsaktiviteter, bevaring av kulturminner og -miljø, landskap, helsegevinster, velvære og naturmangfold. Og: Dersom andre løsninger velges, skal det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort. Her er en artikkel om overvann og løsninger i Sandnes.

Eksempler fra Stavanger

Stavanger kommune deltar i EU-prosjektet UNaLab. Prosjektet forsker på hvordan naturbaserte løsninger kan benyttes i møte med et villere, varmere og våtere klima.Fra Stavanger kommunes hjemmeside: «Naturbaserte løsninger skal være hovedregelen i arbeidet med klimatilpasning i Norge. I reguleringsplaner må vi oppgi gode grunner dersom vi ikke velger NBL. Der det er krevende å få til rene naturbaserte løsninger, er gjerne løsninger som kombinerer det naturlige og det tekniske aktuelle. I Stavanger kommune er visjonen at vi, med naturens løsninger, skal være i stand til å takle de utfordringene som måtte komme med klimaendringene. Det skal vi få til innen 2050.»

Her er eksempler på hvordan naturbaserte løsninger er tatt i bruk i Stavanger. 

FNs definisjon

FRA NIVA: Norsk institutt for vannforskning, NIVA, etablerte i 2021 en egen seksjon for naturbaserte løsninger og akvatisk økologi, i henhold til NIVAs mål om å bidra i det grønne skiftet, som statuert i NIVAs strategi mot 2030: «Forskning for en bærekraftig fremtid». Naturbaserte løsninger (ofte forkortet «NbS») er definert av Verdens naturvernunion (IUCN) og Det internasjonale naturpanelet (IPBES) som «handlinger for å beskytte, bærekraftig forvalte og restaurere naturlige eller modifiserte økosystemer som berører samfunnsmessige utfordringer effektivt og fleksibelt, som samtidig bidrar til menneskers ve og vel og naturmangfold». Det finnes mange eksempler på hvordan bærekraftig bruk av landarealer, vern og restaurering av økosystemer kan avbøte effekter av klimaendring og/eller tilpasninger, og samtidig styrke biodiversitet og levere økosystemtjenester til mennesker.

Naturbaserte løsninger fremheves av IPBES og FNs klimapanel som kostnadseffektive måter å nå FNs bærekraftsmål.