To elver renner inn gjennom Sandnes sentrum. De har tilstrekkelig kapasitet ved normal nedbør. Styrtregn fører imidlertid raskt til flom, og spesielt utsatt er Storåna, som til vanlig langt fra er en stor elv.
Sandnes kommune startet tidlig på innsatsen for å ruste sentrum mot skader forårsaket av stormflo og skybrudd. Allerede i 2011 var lokal overvannshåndtering et tema, hvor kommunen over de følgende årene økte vekten på åpne, naturbaserte løsninger. Ref. Kommuneplan for Sandnes 2011 – 2025 hvor det er krav om lokal overvannshåndtering og at åpne løsninger skal benyttes så vidt mulig.
Flomsikring
Å holde nedbør tilbake oppstrøms er vesentlig for å forebygge flom i det lave og i all hovedsak flate sentrumsområde. Behovet og kommunens krav er bakgrunnen for de naturbaserte løsningene, basert på tre-trinnstrategien, som danner løsningene for overvannshåndteringen i Brueland Gård. Aros arkitekter i Sandnes var arkitekt for byggene og hadde ansvaret for uteområdet, etablert i 2016. Den lokale overvanns disponeringen fungerer fortsatt godt, ti år etter.
Arkitektkontorets første LOD-prosjekt
– Dette er en privat utbygging og det første helhetlige prosjektet vi hadde med krav om å håndtere overvannet på tomten. Derfor gikk vi helhjertet inn for å sette oss godt inn i temaet lokal overvannsdisponering (LOD). Vi prosjekterte VA for Brueland Gård sammen med Arvid Walskår i Cowi, Stavanger. Han sto for beregningene og var kjempefin å samarbeide med. Dette bidro til at vi kjente oss trygge på at løsningene ville oppfylle kravene, forklarer landskapsarkitekt Terje Børsheim, i Aros arkitekter.
Han hadde ansvaret for landskapsdelen i prosjektet fra arkitektkontorets side. Senere har Børsheim vært sentral i utformingen av flere LOD-prosjekt, mest kjent er nok Ruten og gjenåpningen av Stangelandsåna.
Kort oppsummert: Naturbasert overvannshåndtering – 10 år etter
Brueland gård i Sandnes er et eksempel på god lokal overvannshåndtering, som fungerer over tid. I 2016 ble det etablert helhetlige, naturbaserte løsninger basert på tretrinnsstrategien, med regnbed, fordrøyningsareal og sikker flomvei. Ti år senere fungerer anlegget fortsatt etter hensikten og bidrar til å redusere belastningen på Storåna.
Prosjektet dokumenterer at gode LOD-løsninger er fullt mulig å gjennomføre når kravene er tydelige og fagmiljøene samarbeider tett. Gjennom grundig planlegging, riktig oppbygging av masser og nær dialog mellom landskapsarkitekt, byggeleder og entreprenør ble overvann håndtert som en ressurs i uteområdene – ikke som et problem. Resultatet er robuste og tiltalende grøntanlegg som både tåler styrtregn og tørke, samtidig som de gir økt kvalitet for beboerne.
Nedbøren ledes fra taket og overflatene til regnbedene. Under broen er en terskel, som holder overvannet tilbake. Hvis det stiger over terskelen leders vannet videre til den skålformede forsinkningen i plenen. Det er som en fotballbane med et lite krater i.
Kantsteinen bidrar til å spre vannet for å forebygge erosjon. Denne steinsatte spredegrøften har gjort at det ikke har oppstått skade verken i plenen eller vegetasjonen.
Oppfyller kravene i tretrinns-strategien
Brueland Gård ligger på et åsdrag opp og øst for Storåna. Boligene ligger i en rekke, med parkeringsplass på skyggesiden og stort fint utformet felles grøntareal på solsiden. Utsikten derfra er over Sandvedparken, som ligger ned og vest for utbyggingsarealet.
I prosjekteringen tok Aros arkitekter i bruk flere ulike blågrønne løsninger for å oppfylle kravene om å disponere overvannet i utbyggingsarealet: Fra blokkene slippes takvannet ut i åpne vannrenner på sidene av byggene. Derfra ledes nedbøren til regnbed i fellesarealene. Regnbedene har terskler og er etablert for å fordrøye og infiltrere vannet, og utgjør trinn 1 i tretrinns-strategien. Hvis regnbedet ikke er tilstrekkelige, ledes vannet videre til en skålformet forsenkning, i plenen, utformet for fordrøyning. Dette utgjør trinn 2 i tretrinns-strategien. Plenen ligger mellom byggene med regnbedene og friarealet ned mot parken. Dersom regnværet er så massivt at heller ikke fordrøyning- og oversvømmingsarealet er tilstrekkelig til å fordrøye og infiltrere overvannet, ledes dette videre til Storåna i dalbunnen. Dette er trinn 3, og utgjør sikker flomvei, i tretrinns-strategien.
På motsatt side av byggene håndteres overvann i infiltrasjonskummer (ifs-kummer) og via infiltrasjonsgrøft.
Robuste grøntanlegg
Landskapsarkitekt Terje Børsheim begynte å arbeide med vann i LOD-sammenheng da klimatilpassing ble et tema i samfunnet. Han deltok i flere år blant annet på de årlige Klimatilpasningsdagene i regi av Skjæveland Gruppen, første gang arrangert i 2016.
– Vi passet på å delta for å lytte og lære. Denne kunnskapen forplikter. De kommunale kravene om å håndter overvannet på egen tomt er også med på å bidra til økt kvalitet i prosjektene og gjør anleggene mer hardføre. Det betyr blant annet at tørke ikke er et problem. Disse grøntanleggene håndterer både nedbør og tørre perioder, beskriver han.
Først må det læres
Børsheim er opptatt av tett oppfølging av prosjektene han er involvert i. I dette prosjektet gjennom et tillitsfylt samarbeid byggeleder Kristoffer Gill i Veidekke. Entreprenør for prosjektet var Risa AS.
– Fordi dette var vårt første LOD-anlegg var det mye å lære. Den første utfordringen var å få inn masser med riktig sammensetningen, og at entreprenørene skulle forstå estetikken i planene. Heldigvis hadde jeg et godt forhold til byggelederen, og en så god dialog at vi kunne justere oss inn underveis.
Kristoffer sendte meg ofte meldinger med bilde og spurte: «Er det slik du har tenkt det?» Det gav meg mulighet for å være tett på, og veilede dem underveis. Også for dem var dette nytt og de var opptatt av å lære, beskriver Terje Børsheim.
Ingen kan alt
– Alle har lyst til å være flinke og alle har lyst til å få ros når de gjør en jobb. Jeg var ute og hjalp til med å vise hvordan dette skulle bli i praksis. LOD var på mange måter et nytt fag, som måtte læres av alle involverte. Det er ikke alt som kommer frem via en tegning. Når maskinførerne forstår hva hensikten er og hva vi ønsker å oppnå, så er de med på å skape løsningene, mener den erfarne landskapsarkitekten.
– Men fører ikke disse kravene til utfordringer for dere som prosjekterende?
– Nei, tvert imot. Jeg synes det er spennende, gøy og givende å arbeide frem disse løsningene, som i tillegg bidrar til å gi en ekstrakvalitet til området, beskriver han.
Grunnlaget må være riktig
Selv om Børsheim etter hvert har utformet en rekke arealer med LOD, både i Sandnes og andre kommuner, er han oppmerksom på at for andre kan det fortsatt være første gangen.
– På prosjekt hvor jeg bidrar i morgen møter jeg kanskje en anleggsfører som aldri har bygget slikt før. Det må være en første gang for alle, derfor er jeg fortsatt opptatt av å beskrive formål og løsninger. Maskinentreprenørene har en avgjørende rolle i utformingen av LOD-anlegg. De har ansvar for bassene, bygger opp det som skal være i grunnen og former overflatene. Så er det en glidende overgang mellom maskinførerne og anleggsgartnerne, men om grunnlaget ikke er riktig er det for sent når anleggsgartneren kommer inn og ferdigstiller overflatene, beskriver landskapsarkitekten.
I etterkant har Terje Børsheim vært på befaring og opplevd at beboere er beviste på egenskapene i grøntanlegget. Det gjelder langt fra de fleste. Men alle kan se at fellesarealene har en oppgradert kvalitet, og det setter beboerne setter pris på.
– Har du ett råd til andre som skal i gang med noe tilsvarende?
– Kjøp hjelp til å planlegge naturbaserte overvannsløsninger hvis du ikke har kompetansen selv. Det er avgjørende å vite hva som skjer med vannet.
FAKTA:
- Nedbøren ledes fra taket og overflatene til regnbedene. Under broen er en terskel, som holder overvannet tilbake. Hvis det stiger over terskelen leders vannet videre til den skålformede forsinkningen i plenen. Det er som en fotballbane med et lite krater i.
- Kantsteinen bidrar til å spre vannet for å forebygge erosjon. Denne steinsatte spredegrøften har gjort at det ikke har oppstått skade verken i plenen eller vegetasjonen.
