Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Mindre sanitære avløpsanlegg: Kommunene svikter

De norske kommunene skal føre tilsyn med om mindre sanitære avløpsanlegg overholder kravene etter forurensningsloven. Av 25 kontrollerte kommuner, ble det hos 24 kommuner registrert avvik eller anmerkninger på noen av kontrollpunktene.

av | mai 9, 2023

Det beskriver Miljødirektoratet i en pressemelding.

Under en tilsynsaksjonen Statsforvalteren har gjennomført i 25 kommuner, ble det avdekket at tre av fire kommuner fører ikke systematisk tilsyn og oppfølging med mindre sanitære avløpsanlegg. Når det ikke føres tilsyn med avløpsanlegg, er det en risiko for at det blir utslipp til grunnvann og nærliggende overflatevann. 

Tilsynet ble gjennomført i 25 kommuner i sju fylker for å kontrollere om kommunene følger opp sine plikter som forurensningsmyndighet for utslipp av sanitært avløpsvann fra boliger, hytter og liknende.

Store miljøpåvirkninger fra utslipp av avløpsvann

I Norge er det en del spredt bebyggelse hvor mange eiendommer har egne, private avløpsanlegg. Totalt er det 760 000 innbyggere som bruker slike private anlegg. Slamavskiller er mest vanlig rensemetode. For anleggene som har slamavskiller, er det rundt halvparten som har dette som eneste rensemetode. Det er for disse kun det faste materialet som blir holdt tilbake, mens vanndelen slippes ut til nærmeste bekk eller innsjø. Resten av anleggene har ulike renseinnretninger som bidrar til lavere andel av slike utslipp.

Sanitært avløpsvann kan inneholde bakterier, virus, rester av legemidler og miljøgifter i tillegg til næringsstoffer som fosfor, nitrogen og organisk stoff.

Utslipp av fosfor kan føre til fare for økt algeoppblomstring i innsjøer og uønsket algevekst i bekker og elver. Sammen med utslipp av organisk stoff kan algeveksten føre til oksygenmangel og gjøre vann uegnet for bading på grunn av fare for sykdomsfremkallende bakterier og virus.

– Utslipp av avløpsvann er en av de fire største påvirkningene på våre vassdrag og er sammen med påvirkning fra jordbruk den største kilden til overgjødsling av ferskvann. Ferskvann er normalt mer sårbart for overgjødsling enn kystvann, sier Hambro.  

Kommunenes forvaltning av avløpsområdet

For å få til en god forvaltning av avløpsområdet, må kommunene sørge for god organisering, dvs. at ansvaret for oppgaven er tydelig plassert i organisasjonen.  Tilsynet viste at 84 % av kommunene hadde definert og delegert ansvaret til rett nivå i kommunen.

Tilsynsaksjonen viste imidlertid at nesten halvparten av kommunene (48 %) mangler kunnskap om tilstanden i vannforekomstene når de saksbehandler søknader om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg. For at kommunen skal gjøre en god vurdering av søknader om utslipp, må de ha rutiner som sikrer at de bruker oppdatert kunnskap om tilstanden i vannforekomstene.

– Resultatene fra tilsynsaksjonen er nedslående. Vi forventer at kommunene retter bruddene som ble avdekket, og at de jobber systematisk med rutiner som sikrer god kontroll med avløpsanleggene, sier Hambro. 

Les også Vannfaktas kommentar Dritdyrt EU-direktiv er ikke miljøvern.

Akersvannet i Vestfold. Foto: Miguel Angel Segarra Valls. Ferskvann er normalt mer sårbart for overgjødsling enn kystvann.
Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

De yngres vannpris til Martin!

De yngres vannpris til Martin!

Bildet: Martin Stensland fikk tildelt Dråpen - de yngres vannpris - for 2024. Her sammen med Ingrid Holøyen Skjærbakken i Norsk VAnn og VA-yngre og Knut Stensberg i SG PAM Norge. (Foto: Jørn Søderholm)  – Prisvinneren for 2024 har gjennom sitt arbeid...

VA-konferanse og kompetansedeling til felles beste

VA-konferanse og kompetansedeling til felles beste

De er født med 50 års mellomrom, og deler kjærligheten til faget, til kunnskapsdeling og til å lære. I år ledes VA-dagene by Pam for første gang av to engasjerte vann-entusiaster: Christen Ræstad og Charlotte Marie Trovaag.

Kommunene, KS – klimatilpasning og overvann

Kommunene, KS – klimatilpasning og overvann

Alt av klimatilpasning skal skje i kommunen og KS bidrar etter beste evne. Samtidig angår klimatilpasning oss alle og utfordringene må løses i samarbeid, mener avdelingsdirektøren.

[instagram-feed cols=5]