Den opprinnelige versjonen av denne artikkelen ble skrevet høsten 2019. Da hadde styrtregnet på Østlandet den første uken i september ført til vannskader for over 250 millioner kroner. Normalt betaler bransjen ut rundt én milliard kroner årlig i naturskadeerstatninger. En fjerdedel av dette ble utbetalt etter hendelser den ene uken. Dette været blir den nye normalen, og det må kommunenorge tilpasses.

---

Stavanger ligger utsatt til for klimaendringer. I 2100 kan byen få 10 prosent mer nedbør, og vannstanden bli 30–60 centimeter høyere enn i dag. Dersom vi ikke greier å redusere klimagassutslippene kan vannstanden bli opp mot 80 cm over dagens nivå.

– Det er helt åpenbart at vi kan spare penger ved å jobbe forebyggende og tilrettelegge for et våtere og varmere klima, i stedet for å ha de store utgiftene på ødeleggelser, sa Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H) til NRK da forsikringsselskapet If, sammen med Senter for klimaforskning (CICERO), gav ut rapporten «Hvor godt er norske kommuner rustet til å håndtere følgene av klimaendringer». Det er i denne Stavanger skårer best blant kommunene som har svart.

Endringene er her

Hugo Kind er koordinator for klimatilpasningsarbeidet i Stavanger kommune, og vi lar spørsmålet gå til ham; hva har kommunen gjort?

– I flere år har vi snakket om å tilpasse oss et fremtidig endret klima. Men saken er at vi må håndtere ekstremvær allerede og dette kommer hyppigere enn før, beskriver Kind.

Skal være ledende

Stavanger kommune har arbeidet med klimatilpasning siden 2006 – 2007, på den måten kommunen gjør nå. Det er fattet vedtak i kommunestyret om at kommunen skal jobbe med klimatilpasning. Stavanger kommune har egent overvannsnettverk. Samtidig har alle kommunens avdelinger ansvar for å gjennomføre klimatilpasningsarbeidet innen sine respektive områder. Arbeidet er implementert i Kommuneplanen, Planstrategi, Handlings- og økonomiplan, Klima- og miljøplan, Kommunedelplaner og reguleringsplaner, samt i fagplaner, for eksempel Vann & avløp, Grønn plan, prosjektplaner mm.

Ved årsskifte 2020 ble også Finnøy, Rennesøy og halve Ombo Stavanger kommune. I forslag til felles samfunnsdel for Nye Stavanger var det lagt inn følgende føring under satsningsområdet «Stavanger skal være ledende i arbeidet for et klima- og miljøvennlig samfunn: «derfor vil vi styrke samarbeidet med næringslivet og forskning om utvikling av klimasmarte løsninger», samt «gjøre samfunnet i stand til å håndtere klimaendringene.»

Kommunen har altså ikke bare vedtatt at det skal arbeides med klimatilpasning. De har også vedtatt å ligge i teten innen dette arbeidet.
–Noe av det mest grunnleggende er å sørge for god og fremtidsrettet arealplanlegging. Der har vi kommet langt, med gode bestemmelser og retningslinjer, ikke minst i kommuneplanen, beskriver Hugo Kind, som har erfaring fra beredskapsarbeid.

Tetter kunnskapshull

Kommunen forbereder seg på økt nedbør og høyere havnivå, men kan også få ekstreme snømengder, økt temperatur med påfølgende tørke, varmebølger og skogbrann. I sitt svar på en spørreundersøkelse i regi av CICERO trekker Kind også frem forhold som helseproblematikk, sykdommer, biologisk mangfold samt påvirkning fra andre land i form av klimaflyktninger. Ras, skred og erosjon er utfordringer kommuner opplever allerede.

Samtidig er det usikkerhet knyttet til de fleste aspektene. Kommunen har i disse årene arbeidet mye med å heve kunnskapsnivået.

– Vi trenger også omfattende samarbeid for å skape gode løsninger. Vår strategi har vært å utvikle egen kompetanse, å utvikle effektive verktøy, og delta i forskning og nettverk med andre kommuner og forskningsmiljø som er på ballen, forklarer koordinatoren.

Må kjenne farene

For å redusere sårbarheten er det avgjørende å kartlegge hva vi faktisk kan bli utsatt for. I det som er gamle Stavanger kommune er de største farepotensialene knyttet til flomhendelser som følge av nedbør og hevet havnivå, spesielt i tilknytning til stormflo og bølger.

Takket være systematisk kartlegging fra Sjøkartverket og Metrologisk institutt har Stavanger tilgang til 100 års statistikk fra en måler som står utenfor den gamle Tollboden i sentrum. Den dokumenterer havnivået, stormflonivå og lufttrykk. Dette gir verdifull historisk værdata og mulighet for å få gode prognoser for noen dager frem i tid.

I samarbeid med Norconsult, som har ansvar knyttet til de fleste utbyggingssakene mot sjø i Stavanger og høy kompetanse på nasjonalt nivå innen bølgeproblematikk, samt Metrologisk institutt, har kommunen forsterket arealkravene for utbygging mot sjø.

– For alle bygg med gulv lavere enn kote +3,0 m krever kommunen at det utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse, som ivaretar utfordring mot sjøen i et fremtidig perspektiv. Da må det også vurderes hvilke utfordringer stormflo og bølgeproblematikken vil ha i et hundreårsperspektiv.

Kompetanseheving og samarbeid

Også her er regelverket i Stavanger strammet ytterligere inn. I kommunens arealplan, som skal vedtas i november, heves nivået for stormflo. Dette er vedtatt i sentrumsplanen og må inn i kommuneplanen, slik at det blir gjeldende for hele kommunen.

Hugo Kind deltar også i en prosjektgruppe som arbeider for den regionale tilpasningen.
– Det kan være fornuftig å etablere felles retningslinjer for hele fylket. I dag har vi ulike retningslinjer i de forskjellige kommunene. Det blir lite formålstjenelig, for eksempel i forbindelse med tiltak i nærheten av en elv som renner gjennom flere kommuner. Det samme gjelder hensyn til sjø. Dette arbeidet begynner i denne måneden, forklarer han.

Kost/nytte verktøy

Stavanger og Tromsø kommuner har i samarbeid fått utarbeidet en omfattende kost/nytteanalyse finansiert av Miljøverndirektoratet. Denne tar for seg tiltak ved ekstrem nedbør, havnivåstigninger, stormflo, samt strøm og bølgepåvirkning. Analysen er ett resultat fra arbeidet i Klimatilpasningsnettverket iFront, og omfatter også et kost/nytte verktøy, et Exel-ark der forskjellige utslipps-scenarioer kan velges, og der mer detaljanalyser kan legges inn etter hvert som slike gjennomføres. Dette er et verktøyet som er utviklet, og som også andre kan få tilgang til.

Cowis Københavnkontor, som har erfaring fra tilsvarende arbeid i Danmark, har gjennomført analysen. For hver av de to kommunene er det utarbeidet et risikokart som gir et oversiktsbilde over hvor det er størst økonomisk risiko for oversvømmelser ved henholdsvis høyvann og ekstremregn i år 2090. Kost/nytteanalysen har et langsiktig perspektiv og omfatter bebyggelse og bygninger, samferdsel, det vil si veier, jernbane, sjøfart og luftfart, vann og avløpssystem samt strømforsyning.

Konkrete vernetiltak

For Stavanger kommune har analysen vist at det er stor forskjell på hvor utsatt de ulike områdene er for bølger. Det vil være nødvendig med en nærmere analyse av den faktiske og lokale situasjonen i de ulike bydelene. Da må det kartlegges hvor det er risiko for oversvømmelse i dag eller i fremtiden, når havnivået har økt ytterligere på grunn av global oppvarming.

– Men utenom å lære av erfaringer og andres tiltak, hva kan vi konkret gjøre for å sikre oss mot havet som stiger?

– Noe kan gjøres ved at vi endrer kaiene, men i Stavanger sentrum er innløpet til Vågen hovedproblemet. Her må detaljerte analyser utarbeides. Om det blir en Venezia-løsning eller andre varianter som nevnt i sentrumsplanen, er for tidlig å si noe om. Ved nybygging blir det nødvendig å heve terrenget til et relativt høyt nytt nivå. Ved endringer av eksisterende bygg kan det noen ganger foretas tilpasninger, slik at bygningene og deres installasjoner blir bedre rustet for å håndtere vann. På litt lengre sikt kan det vise seg å være for dyrt å sikre spesielt utsatte bygninger eller områder i byen. Da kan fraflytting og nedskrivinger, eventuelt tap, i noen tilfeller bli aktuelt, svarer Hugo Kind.

Verdier for milliarder

Verdien av bygg, veier og infrastruktur i Stavanger, som ligger opp til to meter over havet, er 10, 9 milliarder. To meter tilsvarer stormflo eksklusivt bølger. Det vil si at bølgehøyden kan komme på toppen av dette. I samarbeid med Norconsult og Metrologisk Institutt har kommunen i forbindelse med sentrumsplanen landet på et nytt prosjekt, som kobles til Anywhere, et EU- prosjekt innen forberedelser til ekstremvær. I dette prosjektet skal det arbeides frem data knyttet til bølgepåvirkning på toppen av stormflo. Prosjektet har fått midler via Miljødirektoratet, fra Norsk Romsenter som har interesse av å sammenligne satellitt-data mot bølgehøyder inn mot land.

Dreneringslinjer må hensynstas, det samme må retningslinjene for hvordan overflatevann skal håndteres lokalt. Dette blir ytterligere strammet inn i kommuneplanen. Der blir det i enda større grad lagt vekt på naturbaserte infiltrasjonsløsninger, samtidig som regelen om at en ikke skal flytte på vannet strammes inn.

– Men vi trenger enda bedre data. Derfor har jeg fremmet forslag om midler til neste år,  for å kunne gå videre med analysene som er gjort. Vi trenger blant annet en skybruddsplan, etter mønster av København, forklarer Hugo Kind.

Ned på detaljnivå

Analysen viser at Stavanger kommune, noe avhengig av definisjonen, har 28 nedbørsfelt. Et nedbørsfelt er et areal hvor vannet henger sammen og sammen renner til en resipient. For hvert av nedbørsfeltene må flomveier og tiltak defineres.

– Men hvordan kan du etablere flomveier i gamle Stavanger sentrum?

– Det må bli vegene. Eksisterende Stavanger kommune er den mest utbygde kommunen i landet. Vi har ikke mye å gå på. Men vegene våre kan brukes, svarer han.

Detaljene for hvordan vannet skal ledes vekk blir vesentlig faktor i skybruddsplanen. Det kommende analysearbeidet må svare på hvor og hvordan noen parkeringsplasser kanskje må vike, og hvordan naturbaserte løsninger muligens må etableres for å forsinke vannet der det er mest utsatt.

Lærepunkt:

• Stavanger kommune har kartlagt tekniske tiltak, for eksempel innen vann og avløp, administrative tiltak, for eksempel retningslinjer for nybygg, grønne tiltak  – som grønne tak og vegger, samt blå tiltak, blant annet knyttet til våtmark.
• Klimatilpasningstiltakene blitt finansiert over ordinære budsjetter, statlige bidrag og EU-bidrag.
• Klimatilpasningsarbeidet følges opp i kommuneplan, samfunnsdel og arealdel, planstrategi, handling-og økonomiplan, klima- og miljøplan, fagplaner, område- og reguleringsplaner, tertialrapporter, ROS-analyser, spesialanalyser, klimatilpasningsprosjekter.
• Den enkelte avdeling har ansvar for sitt område, mens fagkoordinator for klimatilpasning har ansvar for oppfølging på det strategiske nivået.
• Klimatilpasningstiltakene evalueres gjennom kost/nytteanalyser, analyse gjort av interne eksperter samt analyse gjort av eksterne eksperter.

Her er raporten som beskrives i artikkelen.

Takk til Stavanger kommune for god informasjon, bilder og illustrasjoner.