Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Klimatilpassing, ja, men å gjøre det …

Det varmere, våtere og villere klimaet vil ramme byene våre hardt, om vi ikke forbereder oss. Å forebygge katastrofale forhold er mulig. Men i all hovedsak fortsetter vi som før.

av | jun 3, 2023

«Både politiske vedtak og styringsstrategier må til, om klimatilpassede byer skal bli mer enn fagre løfter» skriver konserndirektør Siri Hunnes Blakstad og sjefforsker Berit Time i en kronikk, publisert i mai.

«Skal vi unngå at byer blir flomfeller og «varmemagneter,» kan vi bli nødt til å anlegge våtmarksområder og grøfter midt i byen.» Den type tiltak kan være rimelige, og bidra med en rekke pluss-faktorer, som biodiversitet og bedre helse. Men hvor forberedt er vi på det?

 Her finner du hele kronikken, på Sintefs side.

Bygger klimatilpasset bydel

Klimaendringene vil stedvis gi enorme styrtregnsflommer. Men vann er grunnlag for alt liv, og klimaendringene fører også til tørke-problematikk. Tilgjengelig vann er i tillegg avgjørende for å reversere den pågående naturkatastrofen. Og bare ved å spille på lag med naturen kan vi håndtere klimaendringene. Derfor må nedbør tas vare på som den livsviktige ressursen det er, og tilgjengeliggjøres også i by- og bomiljøene.

I Danmark bygges Nye Aarhus som en helt ny bydel ut fra terrengforståelsen og kunnskapen om vannets vei. Det har ført til et livskraftig økosystem hvor vegetasjon, dyre- og insektliv trives og utvikles. I tillegg er bydelen klimaresistent.

Også i Norge gjøres en innsats. Her finner du blant annet artikler om klimatilpassing i Sandnes, Rogaland.

Et lite strekk av Stangelandsåna er åpnet, som et ledd i arbeidet med å klimatilpasse sentrum i Sandnes.
Et lite strekk av Stangelandsåna er åpnet, som et ledd i arbeidet med å klimatilpasse sentrum i Sandnes. Åpne bekker og elver er langt mer robuste enn lukkede rør.
Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

1 kommentar

  1. Hans Hermansen

    Det bra vi har en som deg som brenner for hvordan vi kan bruke overvann/regnvann til gode formål.
    Jeg håper at ditt arbeid blir verdsatt av de besluttende myndigheter både lokalt og sentralt.

    Svar

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Vannprisvinner: Et meningsfylt arbeidsliv innen vann

Vannprisvinner: Et meningsfylt arbeidsliv innen vann

Slik avsluttet Bent Braskerud, vinner av Vannprisen 2024, Vannprisseminaret til ære for ham. I avslutningen sin, som han kalte «the famous last words» beskrev han også at det er mye å ta tak i.  – På mange måter er vår reise mot den blågrønne byen knapt begynt....

Fra Norsk Vanns årskonferanse 2024: Og vinnerne er!

Fra Norsk Vanns årskonferanse 2024: Og vinnerne er!

Vinneren av Årets bedreVANN virksomhet 2023 er Nesodden kommune! Her representert ved Roger Taaje, avdelingsleder for infrastruktur og vannmiljø og Niclas Wigforss, avdelingsleder vann og avløp prosjekt og forvaltning. Fra juryens begrunnelse: Vinneren av Årets...

Beskrev tiltak for bærekraftig, fremtidsrettet ledningsnett

Beskrev tiltak for bærekraftig, fremtidsrettet ledningsnett

Hvordan bør VA-transportsystemer bygges og rehabiliteres i dag, for at vi skal nå målet om et ledningsnett som møter fremtidige krav og rammebetingelser på en bærekraftig måte. Det var temaet for et SSTT-webinar med sivilingeniør Anette Kveldsvik Desjardins, som er fagansvarlig for VA-planer og forvaltning hos Asplan Viak. I artikkelen oppsummeres svarene i fem hovedpunkt.

[instagram-feed cols=5]