Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Hva med overvann i kost nytte-perspektiv?

For å forebygge overvannsskader stiller kommuner i dag sjablongmessige krav til at urbant overvann skal håndteres lokalt på egen eiendom. Kan dette forsvares ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv?

av | sep 9, 2022

For å forebygge overvannsskader stiller kommuner i dag sjablongmessige krav til at urbant overvann skal håndteres lokalt på egen eiendom. Kan dette forsvares ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv?

Det er tema for en fagfellevurdert artikkel, som er resultatet av et arbeid fra tre masteroppgaver ved NMBU. Førsteamanuensis ved NMBU, Kim H. Paus, presenterte den oppsummerende artikkelen i et foredrag på Norsk Vanns årskonferanse, og svaret er … nei. 

– Temaet er samfunnsøkonomi, og en samfunnsøkonomisk analyse av sjablongmessige krav til fordrøyning av overvann. I tretrinnsstrategien, som blant annet jeg har snakket mye om, beskrives det at i trinn to skal vi på egen eiendom fordrøye avregning fra store regn, med minimalt påslipp til kommunalt ledningsnett eller vassdrag, for å hindre overbelastning, innledet han og beskrev metoder og resultat av arbeidet. 

Den oppsummerende artikkelen ligger her, på vannforeningen.no

Kim Paus viser at forventet årlig skadekostnad som følge av overvann vil øke med over 500 % når klimafaktoren økes med 50 % fra 1,0 til 1,5 hvis forebyggende ikke tiltak etableres.

Fra artikkelen

Som følge av høye enhetspriser på tiltak er det imidlertid lite lønnsomt å forebygge via sjablongmessige krav til tiltak. For å øke lønnsomheten må krav til tiltak vurderes individuelt for den enkelte utbygging. Skal sjablongmessige krav benyttes, viser resultatene at høyest lønnsomhet oppnås ved å dimensjonere for 2 års regn. Dette under forutsetning av at tiltaket har lang forventet levetid, enhetspriser under 2 000 NOK/m3 og/eller en flerfunksjonalitet som kan forsvare investeringen. 

Oslo går for 1 og 3

Det arbeides nå med endringer i veilederen for overvannshåndtering i Oslo, for å tilpasse denne til nye behov og løsninger. Kommunen arbeider også med å etablere trygge flomveier. 

– Med tanke på ressursbruk og bevaring av naturen, og behovet for rensing av overvannet, trenger vi i større grad tiltak i trinn 1, blant annet i villa-bebyggelsen. Trinn 3 må vi ha for å forebygge store skader. Der må kommunen trå til. Kommunen prioriterer derfor disse to trinnene i sin kommende veileder for overvannshåndtering. Les mer i artikkelen på Vannfakta.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Klimatilpassing overvann: Verktøy for å gjøre det

Klimatilpassing overvann: Verktøy for å gjøre det

Målet med Rambøll og Teknas kurs i Bærekraftig klimatilpasning og overvannshåndtering er å bidra til å styrke prosjektledere og andre aktører, som spiller en nøkkelrolle i å gjøre byer og tettsteder i Norge klimarobuste, slik at vi som samfunn kan tilpasse oss det...

Om å vekke politisk interesse for vann

Om å vekke politisk interesse for vann

Stortingsrepresentant Anne Kristine Linnestad, fra Høyre, gikk fra å være en engasjert 17-åring, som kjempet for full barnehagedekning, til å grave seg ned i kunnskap om vann og avløp. Hva skjedde på veien?

De som har ansvar, må ha kunnskap

De som har ansvar, må ha kunnskap

Ingenting er viktigere enn VANN, er tittelen på Norsk Vanns ferske brosjyre til folkevalgte i kommunene. Mangel å kunnskap er en betydelig utfordring for forsvarlig forvaltning av ledningsnettet, som samfunnet er grunnleggende avhengig av.

[instagram-feed cols=5]