Vannfakta: en uavhengig nyhetsportal for vannrelaterte tema.

Tips oss

+47 907 666 43

Her kan du få LOD-kunnskap!

Været, som følge av klimaendringene, i kombinasjon med ny kunnskap og urbanisering, gjør at vi ikke lengre kan håndtere nedbør på den måten som er gjort siden vann- og avløpsavdelingene oppsto. Nå skal naturbaserte løsninger alltid vurderes.

av | jan 7, 2022

Men hva er naturbaserte løsninger? Kan vi være sikre på at disse virker? Hvor skal vi starte og hvordan gjøres dette, egentlig?

Det får deltakerne på fagdagen om naturbaserte overvannsløsninger kunnskap om på Prøysenhuset i Ringsaker 3. mars.

Erfarne arrangører

Fagdagen arrangeres av Norges grønne fagskole – Vea i samarbeid med FAGUS, som står for Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren. FAGUS ble etablert for snart 20 år siden, som den grønne sektorens samlende paraplyorganisasjon. Målet med arbeidet er å bidra til at aktører som arbeider med uterom og utemiljøer finner gode løsninger ved planlegging, opparbeiding, drift og forvaltning.

Norges grønne fagskole – Veas historie strekker seg tilbake til 1923, da det ble opprettet en hagebruksskole for kvinner på gården Vea, vakkert beliggende i ei li ved Mjøsa.

Norges grønne fagskole – Veas ble opprettet som hagebruksskole for kvinner på gården Vea, ved Mjøsa i 1923.

Blant landets beste

Flere av foredragsholderne som deltakerne møter på fagdagen er bland de fremste i landet, innen sine felt. Foredragene er organisert i fire tematiske bolker. Hver bolk avsluttes med en spørsmålsrunde og det blir rikelig anledning til samtaler underveis. I bolken «Planlegging og gjennomføring» vil Kim Paus, med utgangspunkt i utførelsen, beskrive feil som kan unngås.

Kim Paus, er førsteamanuensis ved NMBU, har en doktorgrad innen vann og avløp, lang fartstid fra praktisk arbeid ved blant annet Asplan Viak og COWI og er en erfaren foredragsholder. Han har en helhetlig tilnærming til temaet, er opptatt av å se ting i sammenheng og vil vinkle foredraget sitt mot praktiske eksempler. 

Oppfølgeren hans blir Bent Braskerud, med foredrag om praktiske eksempler på tiltak som virker og ikke virket og hvorfor.

Bent Braskerud bygget det første regnbedet i Norge, anla landets første grønne forsøkstak og har arbeidet med temaet overvann og urban hydrologi siden 2006. Nå arbeider Bent Braskerud i Oslo kommune, hvor hans faglige plan er å gjøre byen «Blå grønn og vakker i solskinn, og trygg når det bøtter ned.»

Ved å dele egne erfaringer, på godt og vondt, gir han deltakerne på fagdagen om naturbaserte overvannsløsninger anledningen til å lære av andres feil.

Foto stedbygget regnbed: Inger Anita Merkesdal, frilanser Stavanger
Regnbed kan fjerne veivann på en trygg måte, og rense vannet før det infiltreres til grunnen og dreneres tilbake til sitt naturlige kretsløp. Forutsetningen er at det planlegges, dimensjoneres, etableres og driftes rett.

Erfaringsbasert kunnskapsoverføring

Fagdagen starter med eksempler fra virkeligheten, fra tre ulike kommuner. Vi får innsikt i forsikringsbransjens perspektiver, før FAGUS og faglærer i Sirkulærdisponering av vann, Magnus Nyheim, beskriver mulighetene for kompetanseheving innen det nye fagfeltet overvannsdisponering.

Hele programmet og påmeldingsskjema finner du på Veas hjemmeside.

I 2019 deltok Norges grønne fagskole – Vea som Norges representant i et internasjonalt prosjekt: Management and technologies of Water, Wastewater, Waste and circular Economy (WWW&CE), sammen med syv andre land.

Vannfag og Vea

For Norges del var resultatet av prosjektet det nye fagskolestudiet Sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs (SDV), ved Vea.

– Gjennom studiet har vi erfart det er svært viktig å få ut kunnskap om praktiske løsninger, muligheter og utfordringer knyttet til overvannsdisponering til ulike samfunnsaktører. Aktørene vet at økt nedbør gir utfordringer som må løses, men mangler gjerne verktøyene de trenger. Vi håper at vi med denne fagdagen kan nå ut til en større bredde i samfunnet, svarer kursansvarlige ved Vea Hildegunn Aas, på spørsmålet om hvorfor aktørene arrangerer fagdagen.

Bredt LOD-ansvar

Mens nedbør tidligere tilhørte vann- og avløpssektoren, fordrer de naturbaserte løsningene en helt annen bredde av fagfolk og tiltak. Derfor inviterer FAGUS og Vea alle som jobber med overflatevann i kommune, fylke, innen utførelse eller rådgivning, samt anleggsgartnere, rørleggere, anleggsarbeidere, planleggere, landskapsarkitekter, konsulentbransjen og faglærere til fagdagen om naturbasert overvannsdisponering på Prøysenhuset i Ringsaker 3. mars 2022.

Elever ved det første kullet i fagstudiet Sirkulærdisponering av vann ved Vea. Foto: Dorte Finstad ved Vea.

For ordens skyld: Inger Anita Merkesdal, som er fagjournalist og redaktør av Vannfakta.no, er konferansier på fagdagen.

Hun var blant studentene det første året Vea underviste i faget Sirkulærdisponering av vann. Merkesdal skal også bidra med et foredrag om en kommune som sparte 9 millioner kroner, og samtidig fikk økt trivsel, trygghet og biodiversitet, gjennom permeable dekker og regnbed fremfor nye, nedgravde rør.

Inger Anita Merkesdal under et foredrag for Urban natur våren 2020.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Webinar-deling av kunnskap om klimatilpasningstiltak

Webinar-deling av kunnskap om klimatilpasningstiltak

Nye nedbørsmønster og behov for klimatilpasningstiltak gjør at overvannshåndtering ikke lengre bare er kommunenes VA-avdelings ansvar. Nå angår overflatevann folk flest, også næringsdrivende og privatpersoner. Derfor er temaet overvann og kommunikasjon vesentlig, og...

Jentene i kloakken

Jentene i kloakken

– Jeg er så stolt av jobben min og jobben vi gjør. Det er dritkjekt! Det siste innlegget handlet om bakgrunnen for profileringen, og invitasjon til å holde foredrag på Avfall Norges kommunikasjonsseminar i november. Drittstolt! – Det er imponerende. Det er virkelig...

Det må du bare drite i!

Det må du bare drite i!

Mange er ikke klar over at matfett i avløpet og søppel i do hever kostnadene for alle som er tilknyttet vann- og avløpssystemet, øker CO2-utslippene unødig og ofte havner i havet eller på strender.