Vannfakta: formidler kunnskap om gode og robuste løsninger

Tips oss

+47 907 666 43

Har bygget vannrensende og flomforebyggende bed

Regnbed er litt som et Columbi egg. Prinsippet er enkel, og når det fungerer, løser det flere problem.

av | nov 9, 2020

Bydrift i Sandnes kommune har verksted, kontorbygg og lagerområde på Vatne. Nederst i området, ved utkjørselen, ble det i sommer anlagt et regnbed. Initiativet kom fra Sveinung Sviland, kommunens virksomhetsleder for Bydrift. Det er også han som tegnet bedet og definerte utforming og beplantning.

Dette er blant annet et forsøksprosjekt for å se hvordan veisalt påvirker plantene i regbed.

Forebygger skade

Regnbed er en beplantet forsenkning der vann samles på overflaten og siver ned gjennom vekstmediet – det vi kjenner som plantejord. 

Avhengig av temperaturen og plantenes vekstsyklus, vil noe vann fordampe og noe gå til plantevekst. Restvannet tidsforsinkes i jorden, og siver sakte ned i grunnen for infiltrasjon. Om ønskelig, kan bedet også kobles til rørnettet slik at overskuddsvannet ledes vekk kontrollert.

Regnbed kan være viktige flomforebyggende tiltak. I tillegg gir regnbed grønn plantetrivsel, til glede for insekter, fugler og folk. Et regnbed som fungerer, vil også rense overvannet og forebygge forurensing av grunnen. 

Klimatilpassing i praksis

Det finnes mange gode årsaker til å bruke regnbed, men de må bygges og vedlikeholdes riktig, for å fungere. Vannhåndtering har i alle år tilhørt Vann- og avløpsetaten i norske kommuner. Når stadig mer nedbør skal håndteres lokalt gjennom blå-grønne tiltak, er det plutselig anleggsgartnernes ansvar. 

– Vi skal bli med på det grønne skiftet og må prøve ut nye måter å håndtere nedbør på, forklarer Sviland.

Regnbedet er anlagt i en plen, på nedsiden av et asfaltert område og en kjøresone. På oppsiden er lagerbygg og garasjer. Her lagres også vegsalt vinterstid. Når nedbør treffer asfalten og renner mot plenen, frakter vannet med seg forurensing fra asfalten. Alt kjøreareal inneholder miljøgifter. Dette vannet har i tillegg med seg salt. 

Tidligere var det et stort sort område på plenen her, hvor gresset døde på grunn av vannet som rant fra parkeringsarealer.

For å lære 

Ved innløpet til regnbedet er det lagt heller, de forsinker vannet når det renner til beplantningen. Hellene hadde kommunen allerede liggende. Vekstmediet i regnbedet er biokull fra kommunens egen biokullproduksjon. Les mer om Sandnes og biokull her.

Det fysiske arbeidet ble gjennomført som en fagprøve, av en av kommunens egne lærlinger i anleggsgartnerfaget. Senere skal lærlingene vedlikeholde bedet, som en del av sin opplæring. Plantene viste flott vekst i hele sesongen, og står kraftige og fine selv sent i oktober. Ved kraftig regnvær stiger vann-nivået i bedet, og da det kom skikkelig regnskyll etter en lang periode med regn, rant det over bedet – helt som etter boken. 

– Dette er et forsøksprosjekt for å se hvordan det virker med veisalt på planter. Samtidig er det anlagt her også for å gi læringene våre en mulighet for å følge med bedet, forklarer lederen av Bydrift i Sandnes. 

Hvis de lykkes i å finne planter som overlever med vegsalt i vannet, kan dette få stor betydning for å rense vann som renner fra veger. Forutsetningen for at regnbed skal fungere, er også at de vedlikeholdes riktig. Blå-grønne løsninger som dette er på full fart inn i anleggsgartnerfaget. Nå får Sandnes-lærlingene mulighet til å lære om dette fra bunnen av. 

Plantene trives meget godt, samtidig er det lett å luke vekk frøugress fra den veldrenerte jorden.

Biokull i regnbedet: 
I regnbedet på Vatne er det biokull i tre ulike fraksjoner. Nederst ligger rent biokull, i fraksjonen 50 mm. I midten er fraksjonen 4 – 8, mens det øverste laget er 2 – 4.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Andre innlegg

Til alle som frykter at flomsikring bli dyrt

Til alle som frykter at flomsikring bli dyrt

Foto hovedbilde: Grethe Lohne Hansen. Ingressen er innledningen på en kronikk skrevet av forsker Eivind Lekve Bjelle, forsker Eli Sandberg og sjefsforsker Berit Time, alle ved Sintef. Vi vet at vi må forberede oss på et forverret vær, blant annet med flom og...

Permeable dekker kan kutte kostnader

Permeable dekker kan kutte kostnader

Kostnadene av overvannsskader i samfunnet totalt sett er beregnet til å være mellom 3,3 til 5,8 milliarder 2020-kroner, altså 1 400 og 2 400 kroner per husstand per år. (ref. Oslo Economics, COWI og Kinei, 2022). De tradisjonelle måtene å lede vekk overvann...

Innsjøer har alvorlig miljøtilstand

Innsjøer har alvorlig miljøtilstand

Næringsstoffene fosfor og nitrogen fra avløp og jordbruk er viktige kilder til oppblomstring av alger i norske innsjøer. De kan være uheldig for både drikkevann, badevann, fisk og annet liv i innsjøen.  En rapport Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har laget på...