Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Fra milliardutgift til kinderegg: Start med overvannet!

Det kommunale investeringsbehovet innen vann og avløp for perioden 2025–2045 anslås å være mellom 411 og 535 milliarder kroner, ifølge en rapport fra Norsk Vann. En vesentlig årsak til at kostnadsestimatet har så stort sprik, er at kommunene har stor påvirkningskraft på det endelige kostnadsnivået – det handler om hvordan vi velger å innrette og gjennomføre investeringene.

av | sep 25, 2025

Hovedbilde: Mai 2025: Studenter på NMBUs overvannskurs er på befaring i Oslo, og ser blant annet på resultater ettter en bekkeåpning.

En million er 1 000 000. En milliard er 1000 millioner. En million sekunder er litt over elleve dager. En milliard sekunder er over 31,7 år. Kilde: Matematikknett

Det er utfordrende å forholde seg til enorme beløp. Tid derimot … Differansen mellom 535 milliarder og 411 milliarder = 124 milliarder kroner. Omgjort i tid tilsvarer differansen ca. 3 931 år. Omtrent tilbake til vår tidsalder altså, og røft regnet to tusen år før der igjen.

Mulig å påvirke sluttsummen

Kommunale avgifter til vann og avløp er allerede en stor belastning for mange. I de verst stilte kommunene kan beløpet fort måtte dobles. Også det blir ekstremt mye penger. Hovedårsakene til investeringsbehovet er beskrevet her. 

Oppdragsleder for arbeidet som ledet til rapporten, André Holte fra Norconsult AS, beskrev hovedinnholdet i denne under Norsk Vanns årskonferanse i Trondheim i september, og gjorde en grundig jobb da.

Her er interessant fakta – vi kan selv gjøre noe med sluttsummen:
Mens EUs reviderte avløpsdirektiv har fått så mye oppmerksomhet (les gjerne pes) de siste årene, at selv de minst interesserte må ha fått med seg at EU kommer med krav til avløpsrensing også hos oss, er det få utenfor bransjen som sier ett ord om ledningsfornyelse – bortsett fra når politikerne før kommunevalg sier at avgiften/innsatsen skal holdes lav, fordi kostnaden er så høy (ref. forrige kommunevalg, H og Sp).

  • 229 milliarder er estimert til innsats for ledningsfornyelse.
  • 99 milliarder er estimert til innsats for drikkevannsproduksjon og nye overføringsledninger.
  • 86 milliarder er estimert til innsats for avløpsrenseanlegg og nye overføringsledninger.
Oppdragsleder André Holte, fra Norconsult AS, beskrev hovedfunn under Norsk Vanns årskonferanse i Trondheim i september,

Det uønskede vannet

Over halvparten av vannet i avløpsnettet vårt er fremmedvann. Dvs. vann verken ledningene, pumper, siler eller renseanlegg er dimensjonert for. Dette vannet fører til stor og unødig slitasje på alt utstyret, og gir store og unødige energiutgifter (det koster å pumpe avløp oppoverbakke, selv om det er fortynnet!) og følgelig CO2-utslipp. Dette fører også til store og helt unødige forurensninger, og tidvis til at avløp kommer tilbake i boliger og inn i kjellere.

Enorme mengder regnvann rett i avløpssystemene er enorme, unødige utgifter.

Regnvann som ressurs

Fremmedvannet er i all hovedsak regnvann – det vil si nedbør som i utgangspunktet er rent, inntil det blir blandet med kloakk, samt renset drikkevann som lekker ut av drikkevannsledningene og inn i avløpet – som av alle gode grunner ligger nederst i grøftene. Fremmedvannet er kaldt og kommer i varierende mengder, alt avhengig av hvor mye det regner. Det gjør igjen at renseanleggene virker dårligere enn de ellers ville ha gjort, og urenheter slippes ut i fjorder og hav.

Regnvann er en ressurs. Ikke bare fordi alt liv er avhengig av vann – men også fordi regnvann kan benyttes fremfor mye av drikkevannet vi i dag bruker til vanning, bilvask, produksjon av snø(!), spyling av gater, fortau og toalett, og mye mer. En investering? Ja – men også et formidabelt kinderegg, fordi:

  • Jo mer regnvann vi får ut av ledningsnettet fort, jo mindre slitasje på avløpssystemene, og kanskje til og med lavere investeringer i nye anlegg.
  • Jo mer regnvann vi benytter til vanning, spyling, vasking og produksjon, jo mindre drikkevann må renses og pumpes, og kanskje vi til og med kan slippe unna med lavere investeringer i nye anlegg.
  • Jo mer regnvann vi lar være å slippe inn på ledningsnettet vårt, jo mindre belastninger, kostnader og CO2-utslipp – men også mulighet for å la rene dråper sildre ned til grunnvannet og stabilisere det, la rene dråper skape nytt liv i regnbed, grønne grøfter og vegger, bekkedrag og bed, med mye mer.
Regnbed utenfor en tilfeldig boligblokk i Oslo.

Fra minus til pluss: LOD

Overvann i avløpsledningene utgjør unødige kostnader og utslipp. Overvann som får flomme fritt, fører til formidable skader, årlig. Det er (blant annet derfor) bestemt at overvann nå i all hovedsak skal håndteres på overflatene, i åpne, blågrønne løsninger. Det slår også rett ut i kroner og CO2-regnskapet. Lokal overvannshåndtering (LOD) gir også fordeler som:

  • Mer natur og biodiversitet i tette, grå bymiljø – leveområder for planter, dyr og insekter.
  • Bedre trivsel – grønne og blå områder styrker livskvalitet og rekreasjon.
  • Lavere temperaturer i tette bymiljø sommerstid – reduserer varmeøyer og gir behageligere mikroklima.
  • Renere og roligere lokalmiljø – vegetasjon demper støy og binder støv/partikler i lufta.
  • Tryggere vannhåndtering – LOD reduserer flomfare, avlaster avløpssystemet og reduserer forurensning til vann og grunn.
  • Økonomisk smart – mindre skader, lavere driftskostnader og høyere områdeverdi.
Prosjektleder Øyvind Østbø i Time benytter anledningen til å slå av en prat med en av beboerne, som bekrefter at regnbedene – de er trivelige innslag i vegen.

Bildet over er fra artikkelen Inspirerende løsninger på vannproblem hvor temaet er at overvannet som var problem, ved kraftige regnskyll førte det til at avløpsvann fløt i flere av kjellerne langs veien, nå håndteres gjennom blågrønne-løsninger og åpent, til en lavere kostnad og mindre belastning enn hva oppdimensjonerte, nye ledninger ville kommet på. Resultatet er blant annet økt trivsel og biodiversitet, samt økt trafikk-trygghet!,

Vann i bymiljø er gull

Kommunene står overfor formidable kostnader og kostnadsøkninger. Noen er det knapt mulig å gjøre noe med, men innen vann, avløp og overvannshåndtering har vi formidable muligheter:

  • Få overvannet ut av avløpsledningene.
  • Håndter overvannet som den ressursen det er.
Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

Andre innlegg

Ny Overvannsgruppe: God oppslutning og lovende start 

Ny Overvannsgruppe: God oppslutning og lovende start 

Overvannshåndtering er en av vår tids store, uløste utfordringer – med komplekse faglige spørsmål, høye kostnader og uklare ansvarsforhold. Tekna har tatt initiativet til å samle deltakere fra fagmiljøene til en ny nettverksgruppe for overvannsgruppe, som kan få få stor betydning i arbeidet med å utvikle løsninger, dele kunnskap og påvirke rammevilkårene.

Milliardvalg og VA-journalistikk med hull

Milliardvalg og VA-journalistikk med hull

Like sikkert som at Norsk Vann publiserer en (ny) rapport som bekrefter at vann- og avløpsavgiften vil øke betydelig i nær fremtid, er det at beløp og behov presenteres med krigstyper i landsdekkende og lokal presse. Like sikkert er det også at muligheten for å gjøre ting bedre, når en likevel må investere formidable beløp, får tilnærmet null oppmerksomhet.

Nytt NMBU-kurs: Modellering av overvann

Nytt NMBU-kurs: Modellering av overvann

Som følge av klimaendringer, utdatert ledningsnett samt ny kunnskap og krav, må overvannet håndteres bedre. Det fordrer mennesker med kompetanse på beregninger og modellering. Derfor tilbyr NMBU et kurs for ingeniører og andre med noe erfaring med (eller stor interesse for) modellering av overvann.

[instagram-feed cols=5]