Vannfakta: en uavhengig nyhetsportal for vannrelaterte tema.

Tips oss

+47 907 666 43

Forstå det; Det blågrønne-skiftet

Tradisjonelt har vi fjernet overflatevann ved å lede det gjennom nedgravde rørsystem til nærmeste vassdrag. Nå trenger vi bedre metoder. Derfor har vi startet et blågrønt skifte.

av | feb 2, 2021

Behovet for å nå bærekraftsmålene, i kombinasjon med økt utbygging og følgene av klimaendringene, gjør at vi har begynt å bruke verktøy hvor vann tas i bruk, da blir det i tillegg en ressurs for mer liv og bedre miljø. 

Ved å etterligne det som skjer i naturen når det regner, kan vi håndtere vannet lokalt – uten å frakte vannet vekk i rør. Forutsetningen er at dette gjøres riktig, og noen ganger er det så store vannmengder at det som kalles blågrønne løsninger ikke alene er nok. Men hvert positive tiltak er positivt, og mange bekker små gjør som kjent en stor å.  

Fakta:
Vann er et vesentlig element i et flertall av FNs bærekraftsmål. I Norge har vi vann i overflod. Likevel må også vi ta vann på alvor. Store, ukontrollerte vannmengder skaper skader og tørre perioder har vært et problem også her. I tillegg står vi i fare for å forurense grunnvannet, blant annet.

Fungerende blågrønne løsninger er gode verktøy for overvannshåndtering. De omfatter både tekniske og naturbaserte verktøy, som legger til rette for at levende vann kan bli en del av bymiljøet samtidig som de bidrar til at infrastrukturen i en by skal være robust og fungere godt. 

Dette er en kort innføring i blågrønne verktøy og noen av de positive effektene disse gir. 

Grønne tak: Vi kan bygge takhager og bruke nedbøren der, til glede for planter, insekter, fugler og folk. Noen grønne tak etableres for å gi mat til innsekter, noen fordi de er fine og noen fordi de er en del av en løsning for å forebygge skader forårsaket av vann. Det er blitt populært å bygge takhager for å dyrke grønsaker, på noen tak er det bikuber, slik at en kan få honning fra eget tak. Grønne tak kan også dempe innetemperaturen om sommeren og isolere når det er kaldt, og bli med på å redusere energibruken i bygg!

Vann som ikke brukes på taket ledes ned gjennom rørsystem, og kan føres videre i rør, ende opp i regnbed, i en åpen bekk, eller noe annet. Å dekke tak med torv og gress har blitt gjort i Norge i hundrevis av år. Nå er det utviklet nye taktyper, og det er avgjørende at dimensjoneringen og byggingen gjøres riktig. 

Grønne tak gir grønnere bymiljø og vegetasjonen som kan bli matfat for insekter og fugler. Grønne tak binder forurensing og svevestøv, og demper støy. Dette taket på Sola er dekket med sedum fra Bergknapp.

Regnbed er beplantede forsenkninger i terrenget. Regnbed kan ligge i lekeområdet i barnehager, være en del av utemiljøet i borettslag og ligge mellom sykkel- og gangsti og en veg. Regnbed kan også være i privathager. 

Plantene i regnbedet vil bruke regnvannet som lander i dette, eller som ledes dit. Vannet vil også sive gjennom vekstmediet i regnbedet og ned i grunnen. Vannet kan eventuelt ledes derfra og videre i rørsystem. Regnbed kan bygges lokalt, eller i prefabrikkert betong. 

Fordelene med regnbed er at de kan gi plante- og insektliv midt i et urbant miljø. De forsterker grønnstrukturen og øker biodiversiteten. Forurenset overvann renses i regnbed. De kan drenere nedbør til grunnvannet. I tillegg kan mennesker i nærmiljøet både få en plussopplevelse gjennom blomstring og vegetasjon, og bli involvert i et bærekraftig blågrønt tiltak som bidrar i klimatilpasningsarbeidet. 

Dette regnbedet ligger i enden av en stor parkeringsplass ved et kjøpesenter i Tyskland.

Vadi kan du tenke på som grønne vannveger. Vadi er grunne, beplantede grøfter, laget for å fylles med vann når det regner. De kan plasseres langs veger, i lekeplasser, parker og grøntdrag. Vadi har mange av de samme funksjonene som regnbed, og kan i tillegg fungere som flomveg. Når det er tørt ser et vadi ut som en beplantet forsenkning. Når det begynner å regne samles vannet der, slik at det ikke gir skader andre steder. Vadi kan lede vann videre til en nedgravd løsning, til en åpen bekk eller annet. Vadi kan også drenere vann ned til grunnvannet. De gir økt biodiversitet, og renser vannet før det renner videre. 

Oversvømmingsareal er som en kinderegg-løsning. I vanlig vær og moderat regnvær kan dette være fotball-løkker, lekeplasser og oppholdsareal, plassert i nedsenkninger i terrenget. Områdene kan gjerne beplantes på en måte som øker biodiversiteten i bymiljøet. Men når det regner så mye at overvannsnettet, eller LOD-verktøy, ikke lengre klarer å håndtere nedbørsmengdene, skal disse områdene fylles med vann. 

Slik kombinerer vi god bruk av områder med flomskadeforebyggende tiltak. 

Denne lekeplassen på Bryne er et flott eksempel på et område som er planlagt å oversvømmes når det blir skikkelig styrtregn.

Bytrær blir et viktig blågrønt verktøy i de store byene våre. 

Kongeeika i Sandnes ble flyttet i forbindelse med oppgraderingen av Ruten. Bytrær skal en ta vare på.

Trær drikker store mengder vann. En voksen bjørk kan ta opp flere hundre liter vann i løpet av en dag. Trær bruker CO2, som vi må redusere, og produserer oksygen. Trær renser vann, renser luften for støv og annen forurensing, og er avgjørende levesteder for insekter, ekorn, fugler og flaggermus. Dessuten er de gøy å klatre i!

Stavanger har en forvaltningsplan for bytrær. Den beskriver hvor viktig bytrær er og blir, blant annet i forbindelse med overvann. 

Oslo har startet et omfattende arbeid med å bruke trær for å opprettholde den naturlige vannbalansen og bidra til klimatilpasning. Planen er at det skal plantes 100 000 trær i Oslo, før 2030. Her er en annen artikkel om kastanjetrær som grønn infrastruktur i Oslo.

I Sandnes er det plantet bytrær i treplantekummer.

Foto: Inger Anita Merkesdal
Alt henger sammen med alt. Blågrønne løsninger gir en rekke goder, selv om tiltakene er virkemiddel for å forebygge krise. Bildet er tatt på Norges grønne fagskole – Vea, som blant annet underviser i sirkulærdisponering av vann.

Det blågrønne-skiftet er en hel vitenskap. De færreste trenger å vite alt, men alle må vite noe om dette – for den nye måten å håndtere nedbør på, blir en del av livene våre. 

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Forstå det; Overvann – hva er problemet?

Forstå det; Overvann – hva er problemet?

Overvann er regn- og smeltevann som renner oppå bakken. Der det ikke er bebyggelse, veger eller andre tette flater vil vannet trekke ned, eller sive til en bekk som blir til elv og renner ut i sjøen. Vi har håndtert overvann ved å bygge kanaler og lede det vekk via...

Forstå det; bakgrunnen for LOD

Forstå det; bakgrunnen for LOD

Gårdsplasser og veier av grus forsinket nedbøren der den traff, og lot noe trekke ned. Noe vann rant til lokale bekker, vann rant i sjøen og noe sto nok som et problem til vanndammene tørket – eller det kom mer nedbør. Etter hvert som vi er blitt fler og byene større,...

This error message is only visible to WordPress admins

Error: No connected account.

Please go to the Instagram Feed settings page to connect an account.