For Norge betyr klimaendringene at vi får et villere og våtere klima. Det betyr mer nedbør, og mer uforutsigbart regn. Dette vil påvirke alle urbane strøk og Sandnes sentrum er utsatt.

Forebygge vannskader

Samtidig som vi må gjøre det vi kan for å redusere utslippene av klimagasser, må vi også forberede oss på at klimaet blir forandret. Begrepet «klimatilpasning» betyr tiltak som gjøres for å forebygge skader, som skyldes at klimaet endres. Sandnes kommune startet tidlig med arbeid for klimatilpasning. Fordi klimatilpasning er et helt nytt fagfelt, må løsningene for å gjøre dette forskes på og utvikles. De må også tilpasses lokale forhold. Det var bakgrunnen for ROBÆR-prosjektet, som ble gjennomført i perioden juli 2014 til juni 2017. Målet var å utvikle blågrønne løsninger som verktøy for helhetlig og bærekraftig disponering av overvann i dagens og framtidens Vestlandsklima.

Regnbedene i Eidsvollsgata er et direkte resultat av prosjektet.

Kommunen valgte Eidsvollsgata

I ROBÆR skulle kommuner, firma og institusjoner samarbeide om å anlegge løsninger hvor nedbør ledes fra overflaten til grunnen gjennom vegetasjon og/eller drenering.

Da Sandnes kommune skulle velge et sted å gjøre dette, valgte de å anlegge regnbed i Eidsvollsgata. Sandnes kommune skulle uansett bygge om skoleveien til miljøgate, og valgte å kombinere forskning og utprøving av klimatilpasningstiltak med trafikksikkerhet.

Naturbasert naturligvis

Regnbed er forsenkninger i bakken, som er laget for å fange opp regnvann fra omgivelsene. Fra regnbedet kan vannet som ikke fordamper eller blir brukt av plantene, sive ned i bakken og/eller ledes videre til kummer og eller rør.

Regnbed er beplantet, som ordinære bed, men er formet slik at det er plass til å lagre vann. I tillegg må jorden i regnbedene, det som gjerne kalles for vekstmedium, både slippe vannet videre og holde på vannet, slik at plantene ikke tørker ut. Her er en artikkel om forskningen som førte til blandingsforholdet i vekstmediet i regnbedene i Eidsvollsgata.

Plantene i regnbed må først og fremst tåle mye tørke, for det er ikke meningen at disse skal vannes. I tillegg må plantene tåle å bli oversvømt. Aller helst skal vegetasjonen også være litt fin å se på, samt gi mat, ly og husrom til insekter og annet liv. Da er regnbedene også med på å heve biodiversiteten lokalt. Det trengs, spesielt i byene våre.

Bildene over er fra montasjen av de prefabrikerte betong-regnbedene fra Skjæveland Gruppen.

Ser du tre regnbed?

Ta gjerne turen til Eidsvollsgata. Der er det tre regnbed. To er laget av betong, støpt i fabrikken til Skjæveland Gruppen på Skjæveland i Sandnes. Det tredje er bygget som en lang grøft. Det lange regnbedet er delt inn i seks seksjoner, hver på 25 kvadratmeter. I seksjonene er det forskjellig vegetasjon. Ved å teste ut ulike planter, busker og trær, kan kommunen lære mer om hva som fungerer i regnbed og hva som trives på Trones.

Landet skal klimatilpasses bærekraftig

Det er bestemt på nasjonalt nivå at Norg skal klimatilpasses på en bærekraftig måte. Gjøres dette riktig vil vi samtidig lykkes i å styrke og bevare naturen. Sandnes var tidlig ute med tiltak og utprøving av det som kalles blå-grønne løsninger.

Mens arbeidet med ferdigstillingen av regnbedene i Eidsvollsgata pågikk fikk teknisk avdeling i Sandnes besøk av representanter fra teknisk avdeling i Time kommune.

De hadde også invitert med seg representanter fra IVAR IKS. De kom til Sandnes for å lære om kommunens erfaring fra prosjektet. På bildet er i tillegg Aage Gjesdal fra Skjæveland Gruppen og Per Møller-Pedersen fra Storm Aqua.

Resultatet ble et inspirerende naturbasert blågrønt tiltak, som bedrer vann-kvaliteten i et lite tjern ved byggefeltet, bedrer naturmangfoldet, gir økt trivsel OG sparte betydelige beløp.

Prosjektleder Øyvind Østbø benytter anledningen til å slå av en prat med en av beboerne, som bekrefter at regnbedene – de er trivelige innslag i vegen.

ROBÆR-FAKTA:

I ROBÆR var målet å løse konkrete utfordringer med dimensjonering og tilpasning av blå-grønn infrastruktur, både til dagens klima og til et forventet fremtidig klima.

ROBÆR, som er forkortelsen for «Robuste og bærekraftige lokalsamfunn – Lokal overvannsdisponering og blågrønne tiltak er en del av løsningen», ble gjennomført i perioden juli 2014 til juni 2017. Initiativet kom fra Hugo Kind, fagkoordinator for klimatilpassing i Stavanger kommune. Han ledet prosjektet, med Arne Sæbø, som var forsker og stasjonsleder ved NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) Særheim, som nestleder.

Målet var å utvikle blågrønne løsninger som verktøy for helhetlig og bærekraftig disponering av overvann i dagens og framtidens Vestlandsklima. Nærmere bestemt å utvikle konstruksjon, dimensjonering og plantevalg for blå-grønn infrastruktur som grønne tak, regnbed og infiltrasjonsbed tilpasset klimaet på Vestlandet. Inkludert å kvantifisere effekten av aktuelle tiltak, basert på eksperimenter for å optimalisere tiltakene. Blågrønn arealfaktor skulle testes som indikator, og gode demonstrasjonsanlegg for LOD (lokal overvannsdisponering) i kommunene skulle etableres som formidlingstiltak

I tillegg til initiativtakerne Stavanger kommune og NIBIO Særheim, deltok kommunene Sandnes, Randaberg, Sola og Bergen, samt Sverges Landbruksuniversitet, SLU. ExxonMobil, Bergknapp og Skjæveland Gruppen er tre bedrifter som bidro med betydelige ressurser til prosjektet. Forskningsprosjekt søkte midler på en utlysing fra Regionalt forskningsfond Vestlandet, og fikk tilført 3 millioner kroner. Tanken var at de ulike deltakerne, bortsett fra de to forskningsinstitusjonene, skulle bidra med prosjekt i egen regi. NIBIO Særheim bidro likevel med et tiltak knyttet til grønne tak, og en fordrøyende vegetert mur: Flettemuren.