Hovedbilde: Mai 2025: Studenter på NMBUs overvannskurs er på befaring i Oslo, og ser blant annet på resultater ettter en bekkeåpning.
En million er 1 000 000. En milliard er 1000 millioner. En million sekunder er litt over elleve dager. En milliard sekunder er over 31,7 år. Kilde: Matematikknett.
Det er utfordrende å forholde seg til enorme beløp. Tid derimot … Differansen mellom 535 milliarder og 411 milliarder = 124 milliarder kroner. Omgjort i tid tilsvarer differansen ca. 3 931 år. Omtrent tilbake til vår tidsalder altså, og røft regnet to tusen år før der igjen.
Mulig å påvirke sluttsummen
Kommunale avgifter til vann og avløp er allerede en stor belastning for mange. I de verst stilte kommunene kan beløpet fort måtte dobles. Også det blir ekstremt mye penger. Hovedårsakene til investeringsbehovet er beskrevet her.
Oppdragsleder for arbeidet som ledet til rapporten, André Holte fra Norconsult AS, beskrev hovedinnholdet i denne under Norsk Vanns årskonferanse i Trondheim i september, og gjorde en grundig jobb da.
Her er interessant fakta – vi kan selv gjøre noe med sluttsummen:
Mens EUs reviderte avløpsdirektiv har fått så mye oppmerksomhet (les gjerne pes) de siste årene, at selv de minst interesserte må ha fått med seg at EU kommer med krav til avløpsrensing også hos oss, er det få utenfor bransjen som sier ett ord om ledningsfornyelse – bortsett fra når politikerne før kommunevalg sier at avgiften/innsatsen skal holdes lav, fordi kostnaden er så høy (ref. forrige kommunevalg, H og Sp).
- 229 milliarder er estimert til innsats for ledningsfornyelse.
- 99 milliarder er estimert til innsats for drikkevannsproduksjon og nye overføringsledninger.
- 86 milliarder er estimert til innsats for avløpsrenseanlegg og nye overføringsledninger.
Det uønskede vannet
Over halvparten av vannet i avløpsnettet vårt er fremmedvann. Dvs. vann verken ledningene, pumper, siler eller renseanlegg er dimensjonert for. Dette vannet fører til stor og unødig slitasje på alt utstyret, og gir store og unødige energiutgifter (det koster å pumpe avløp oppoverbakke, selv om det er fortynnet!) og følgelig CO2-utslipp. Dette fører også til store og helt unødige forurensninger, og tidvis til at avløp kommer tilbake i boliger og inn i kjellere.
Regnvann som ressurs
Fremmedvannet er i all hovedsak regnvann – det vil si nedbør som i utgangspunktet er rent, inntil det blir blandet med kloakk, samt renset drikkevann som lekker ut av drikkevannsledningene og inn i avløpet – som av alle gode grunner ligger nederst i grøftene. Fremmedvannet er kaldt og kommer i varierende mengder, alt avhengig av hvor mye det regner. Det gjør igjen at renseanleggene virker dårligere enn de ellers ville ha gjort, og urenheter slippes ut i fjorder og hav.
Regnvann er en ressurs. Ikke bare fordi alt liv er avhengig av vann – men også fordi regnvann kan benyttes fremfor mye av drikkevannet vi i dag bruker til vanning, bilvask, produksjon av snø(!), spyling av gater, fortau og toalett, og mye mer. En investering? Ja – men også et formidabelt kinderegg, fordi:
- Jo mer regnvann vi får ut av ledningsnettet fort, jo mindre slitasje på avløpssystemene, og kanskje til og med lavere investeringer i nye anlegg.
- Jo mer regnvann vi benytter til vanning, spyling, vasking og produksjon, jo mindre drikkevann må renses og pumpes, og kanskje vi til og med kan slippe unna med lavere investeringer i nye anlegg.
- Jo mer regnvann vi lar være å slippe inn på ledningsnettet vårt, jo mindre belastninger, kostnader og CO2-utslipp – men også mulighet for å la rene dråper sildre ned til grunnvannet og stabilisere det, la rene dråper skape nytt liv i regnbed, grønne grøfter og vegger, bekkedrag og bed, med mye mer.
Fra minus til pluss: LOD
Overvann i avløpsledningene utgjør unødige kostnader og utslipp. Overvann som får flomme fritt, fører til formidable skader, årlig. Det er (blant annet derfor) bestemt at overvann nå i all hovedsak skal håndteres på overflatene, i åpne, blågrønne løsninger. Det slår også rett ut i kroner og CO2-regnskapet. Lokal overvannshåndtering (LOD) gir også fordeler som:
- Mer natur og biodiversitet i tette, grå bymiljø – leveområder for planter, dyr og insekter.
- Bedre trivsel – grønne og blå områder styrker livskvalitet og rekreasjon.
- Lavere temperaturer i tette bymiljø sommerstid – reduserer varmeøyer og gir behageligere mikroklima.
- Renere og roligere lokalmiljø – vegetasjon demper støy og binder støv/partikler i lufta.
- Tryggere vannhåndtering – LOD reduserer flomfare, avlaster avløpssystemet og reduserer forurensning til vann og grunn.
- Økonomisk smart – mindre skader, lavere driftskostnader og høyere områdeverdi.
Bildet over er fra artikkelen Inspirerende løsninger på vannproblem hvor temaet er at overvannet som var problem, ved kraftige regnskyll førte det til at avløpsvann fløt i flere av kjellerne langs veien, nå håndteres gjennom blågrønne-løsninger og åpent, til en lavere kostnad og mindre belastning enn hva oppdimensjonerte, nye ledninger ville kommet på. Resultatet er blant annet økt trivsel og biodiversitet, samt økt trafikk-trygghet!,
Vann i bymiljø er gull
Kommunene står overfor formidable kostnader og kostnadsøkninger. Noen er det knapt mulig å gjøre noe med, men innen vann, avløp og overvannshåndtering har vi formidable muligheter:
- Få overvannet ut av avløpsledningene.
- Håndter overvannet som den ressursen det er.
