Klimaendringene gjør at vi må forberede oss på mer regn, og farligere regn. Derfor er det nødvendig å forandre måten vi bygger på. Dette inkluderer hvordan vi bygger byene og uteområdene våre. Blant annet må overflatene i byene våre; tak, veier, fortau og torg, være i stand til å tåle større vannmengder. Da nytter det ikke å kun bruke tradisjonelle metoder. Kummer og rør alene fungerer ikke godt nok.

Vi arbeider for å kombinere det blå med det grønne som estetisk element, samtidig som vi skaper miljø med biologisk mangfold.

– Kirsten Vike

Vann og bedre miljø

I kommuneplanen for Sandnes er det beskrevet at overvann skal disponeres lokalt, tidsforsinkes gjennom fordrøyning og normalt gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier. Dette er nødvendig for å ivareta liv og unngå ekstreme økonomiske kostnader, og samsvarer med bestemmelsen som gjelder nasjonalt.

– I Sandnes har vi i mange år hatt som regel at vannet skal håndteres i åpne løsninger. Dette handler om at åpne løsninger har større kapasitet, men også at vann på overflaten har en rekke tilleggseffekter. Vann i åpne overvannsløsninger gir også en bedre forståelse av overvannshåndtering. Dette er spesielt viktig i boligområder, skolegårder og parker der folk skal ferdes og trives, forklarer Kirsten Vike.
Hun er fagleder for avløp i Vann og avløp forvaltning i Sandnes kommune.

– I dette arbeidet har vi et godt samarbeid med park-avdelingen, knyttet til at vann skal bidra til å gi tilleggskvaliteter. Tiltakene handler om å forsinke og fordrøye overvann, men også å skape miljø som tiltrekker seg insekter og smådyr. Vi arbeider for å kombinere det blå med det grønne som estetisk element, samtidig som vi skaper miljø med biologisk mangfold, beskriver hun.

Dette danner bakteppet for utformingen av parken på Ruten. 

Naturlig løsning 

Blant problemene med den tradisjonelle måten å føre vekk nedbør på, er at rørene som ligger i bakken ofte mangler tilstrekkelig kapasitet. Å erstatte rørene er kostbart, og gir nye, store CO2 utslipp. Noen steder er det i praksis umulig. I tillegg er det flere utfordringer knyttet til å lede vekk overvannet. Når vann fra veiene ledes rett til bekker, elver, vann eller sjø, bringer vannet ofte med seg forurensing som skader livet i vannet. Det bryter ned naturen, og er forbudt. Samtidig trenger vi vannet i omgivelsene våre. Vegetasjonen, insekt- og dyrelivet må ha vann  – og under overflaten er grunnvannet. Grunnvannet må få vann fra overflaten. I motsatt fall vil grunnvannet synke, og da er vi virkelig ille ute –blant annet fordi da kan overflaten synke også.

Å håndtere overvannet gjennom naturbaserte løsninger betyr at regnet får trenge ned til grunnen der det lander. Det kan benyttes til vanning, samles i forsenkninger i terrenget, ledes til små eller større bekker og sive ned i grunnen. De naturbaserte løsningene er basert på at vi lar vannet gjøre det vannet har gjort, inntil vi begynte å tette overflatene.

Les gjerne Vannfaktas artikkel om naturbaserte løsninger.

Så til Ruten!

For ikke lenge siden var Ruten en asfaltert parkeringsplass på 15 mål. Den har Sandnes kommune bygget om til en allsidig og frodig park, skapt for alle brukergrupper, med opplevelser hele året. 

Ruten rommer trær, store blomsterbed, plener og åpne, inviterende flater, samt skjermede oppholdsplasser. Over store deler av området nesten svever et veldig ovalt tak.

Det du ikke ser

Sandnes vil være en by med gode byrom. Kommunen valgte også tidlig å bli en foregangsby innen overvannshåndtering og klimatilpassing.

Nesten usynlige verdier: 
Blant det vi ikke ser, er at Ruten-parken er en viktig ressurs for å binde CO2. Samtidig er utformingen et formidabelt virkemiddel for å håndtere nedbør på en bærekraftig måte, som en del av vår klimatilpassing og innsats for å nå FNs bærekraftsmål.

Den grønne Ruten 

På Ruten er over en tredjedel av den tidligere parkeringsplassen beplantet. Sandnes kommune har laget et byrom med trær så å si over alt. Hvert tre tar bare 1 kvadratmeter på overflaten, men kan bruke 30 kvadratmeter under bakken til å bre ut røttene på. Under granitthellene har trerøttene fri passasje i et konstruert, rotvennlig forsterkningslag. Under overflaten har trerøttene hele Ruten til disposisjon. Fotograferer man området ovenfra om noen år, vil hele Ruten se grønn ut. Da har trekronene bredt seg.

Vegetasjonen i parken, trær, blomster, busker og gress, er trivelig for folk og avgjørende for insekter, fugler og biologisk mangfold. Samtidig er vegetasjonen i kombinasjon med massen under overflatene, og i bedene, en viktig del av kommunens verktøy for å håndtere nedbøren på en naturbasert måte.

All nedbør som lander i parken blir ledet til grunnen, også takvannet fra den ovale ringen. Der gjør vannet nytte, fremfor å bli fraktet vekk i rør, som et problem. 

De formet Ruten

Parken skal være et godt sted å være, og det er den. Men for alle som ønsker å lære mer om bærekraft, klimatilpassing og naturbaserte løsninger, er det inspirerende å bli kjent med tankene bak vannets vei i parken.

AROS arkitekter AS har stått for detaljprosjektering og utformet tekniske planer, som ble godkjent av Sandnes kommune. Dette gjelder planene for høyder, overvannsløsning, fonteneanlegg, planter, belegg, kanter, lekeplass og belysning. Utforming av parken er et resultat av en arkitektkonkurranse vunnet av Spacegroup. Sweco var involvert som teknisk konsulent. 

– Hvis du gjør areal unødig komplisert, blir det ofte mindre fint. 

– Terje Børsheim

Når havet stiger

Sentrale deler av Sandnes sentrum ligger utsatt til for havnivå-stigningene. Eller sagt med andre ord: Når havet stiger, som følge av klimaendringene, vil det komme havvann inn i byen, spesielt ved stormflo. Derfor ble det tidlig bestemt at når det bygges i de utsatte områdene skal veier, bygg, parker og all øvrig infrastruktur bygges for å håndtere det nye havnivået. 

Landskapsarkitekt Terje Børsheim i AROS arkitekter var sentral for prosjekteringen av Ruten. 

– En av de grunnleggende kravene til utformingen av Ruten var å ta hensyn til et høyere havnivå. Derfor er overflaten i parken løftet en meter høyere enn det opprinnelige nivået. Det var ikke mulig å løfte parken i nordenden, i retning Tinghuset. Derfor heller hele parken mot nord. Det er også en sentral vannrenne i parken. Den leder overvannet på overflatene, i tillegg ledes nedbør til regnbedene via renner og fall, beskriver han. 

Regnbed på Ruten 

Fra granitthellene i Ruten ledes vannet via fall til regnbed. I kraftig nedbørsperioder vil vannet samle seg og bli stående en stund i det laveste området.

Halvparten av vannet som lander på den ovale ringen ledes til regnbed via rør, resten faller fra taket som en foss. Hvis du ser godt etter, vil du se at det ovale taket har en knekk, med fall mot jernbanen og amfiet. Overvannet fra gang-arealene i Vågsgaten, på østsiden (sjøsiden) av Ruten parallelt med jernbanen, ledes også til regnbed.

For å slippe opp vannet

Dybden på bedene i parken er der for å gi plass til mye vann. De høye bedene er lagt inn for å skape liv og variasjon. Det gir også mer plass til planter. 

Børsheim beskriver utformingen som enkel, og han liker det enkle.

– Det hellelagte området er utformet slik at vannet samles på overflaten, ledes dit det skal og siver ned. Mer er det ikke å si om overflatevannet, bortsett fra at systemet fungerer. Hvis du gjør areal unødig komplisert, blir det ofte mindre fint, mener landskapsarkitekten.  

Biokull og bærekraft

For å redusere klimaendringene, må vi både redusere CO2-utslippene våre og lagre klimagassen CO2. Det lagres ca. 75 kg CO2 på hver kvadratmeter plantefelt på Ruten. Årsaken er at Sandnes kommune har valgt å bruke biokull i bakken, og biokull binder og lagrer CO2. I dette området er det brukt ca. 400 kubikkmeter biokull, rundt 100 tonn.  Sandnes kommune er den kommunen i Norge som er kommet lengst i bruken av biokull. I kommunens biokullanlegg på Vatne, produseres rundt 100 tonn biokull i året.

Næringsrik bevaring

Når biokull blandes med kompost og knust stein, får vi et luftig og næringsrikt jordprodukt, som både plantene og gartnerne liker. Tradisjonelt har kommunen brukt torv i blomsterbed og -krukker. Torv er hovedbestanddelen i myrene våre, og torvmyrene binder betydelige mengder CO-2. 

Myrene er også komplekse økosystemer, og avgjørende for et biologisk mangfold. Myrene renser vann og i tillegg lagrer de vann. På den måten forebygges flom på en bærekraftig måte, fordi myrene forsinker vann. I Norge er om lag en tredjedel av myrene under skoggrensen allerede ødelagt. Sandnes kommune har erstattet torv med jord av biokull, og dermed bidratt til å bevare myr.

– Dette er det største byrommet i overskuelig tid i Sandnes og det største løftet i vår levetid. Tanken var «hvorfor ikke demonstrere innovative og bærekraftige løsninger i parken, nå når vi har muligheten?»

– Arne Jørgensen, klimasjef Sandnes

Biokull og vann

Innholdet i torv og vanlig jord gjør at vekstmassen (det planterøttene lever i) lett tetter seg. Da kan det bli vanskelig for røttene å få nok oksygen, næring og vann. Vi har rikelig med vann i Norge. Stedvis og tidvis har vi likevel mangel på tilstrekkelig renset drikkevann. I tørre perioder vil torv og vanlig jord lett tørke. Da må den vannes for at plantene skal overleve. Vanning tar tid. Å bruke renset drikkevann til vanning er ikke bærekraftig, og koster penger.

Sandnes kommune er en av syv utvalgte byer som får støtte av den amerikanske organisasjonen Bloomberg Philantrophies, til å utvikle gode biokull-løsninger for befolkningen.

Her kan du lese mer om biokull og Ruten.

Luftig grunn

Grunnen under Rutenparken er bygget opp på en helt spesiell måte. I alle områdene med hardt dekke, som asfalt eller granitt, er det spylt ned en blanding av biokull og kompost i minst 60 cm tykkelse. Det samme er gjort i kollektivterminalen, som tilhører Rogaland Fylkeskommune. Under dekket er det fra 65 til 90 prosent knust stein i grunnen. I denne massen er det luft overalt, derfor kan selve bakken lagre veldige mengder vann. Dette er viktig for å forebygge vannskader.

Viser muligheter

Ruten ligger så nær fjorden at å lede overvannet dit på tradisjonell måte, gjennom kummer og rør, ikke ville vært en utfordring.

– Hvorfor har kommunen likevel valgt å etablere et så komplekst system for overvannsdisponering der? Spørsmålet går til kommunens prosjektleder Arne Jørgensen.

– Dette er det største byrommet i overskuelig tid i Sandnes og det største løftet i vår levetid. Tanken var «hvorfor ikke demonstrere innovative og bærekraftige løsninger i parken, nå når vi har muligheten?» Overvannsløsningene på Ruten bidrar også til å skape en robust park, hvor vi slipper å vanne. I parken har vi rustet oss mot både tørke og flom, samtidig som vegetasjonen gir en rekke andre kvaliteter. Som kommune ønsker vi å gå foran med gode eksempler, og vise hvordan ting kan gjøres, sier klimasjefen.

Utmerkelse: Kommunal- og distriktsdepartementet tildelte Sandnes kommune statens gjeveste byutviklingspris, Attraktiv by, for 2022. Ruten er en vesentlig grunn til at kommunen fikk utmerkelsen.