Behovet for å nå bærekraftsmålene, i kombinasjon med økt utbygging og følgene av klimaendringene, gjør at vi har begynt å bruke verktøy hvor vann tas i bruk gjennom naturbaserte løsninger. Da blir vannet i tillegg en ressurs for mer liv og bedre miljø. 

Ved å etterligne det som skjer i naturen når det regner, kan vi håndtere vannet lokalt – uten å frakte vannet vekk i rør. Forutsetningen er at dette gjøres riktig, og noen ganger er vannmengdene så betydelige at det som kalles blågrønne løsninger ikke alene er nok. Men hvert positive tiltak er positivt, og mange bekker små gjør som kjent en stor å. 

Fungerende blågrønne, naturbaserte, løsninger er gode verktøy for overvannshåndtering. De omfatter både tekniske og naturbaserte verktøy, som legger til rette for at levende vann kan bli en del av bymiljøet samtidig som de bidrar til at infrastrukturen i en by skal være robust og fungere godt. 

Dette er en kort innføring i blågrønne verktøy og noen av de positive effektene disse gir. 

Grønne tak: Vi kan bygge takhager og bruke nedbøren der, til glede for planter, insekter, fugler og folk. Noen grønne tak etableres for å gi mat til innsekter, noen fordi de er fine og noen fordi de er en del av en løsning for å forebygge skader forårsaket av vann. Det er blitt populært å bygge takhager for å dyrke grønsaker, på noen tak er det bikuber, slik at en kan få honning fra eget tak. Grønne tak kan også dempe innetemperaturen om sommeren og isolere når det er kaldt, og bli med på å redusere energibruken i bygg!

Vann som ikke brukes på taket ledes ned gjennom rørsystem, og kan føres videre i rør, ende opp i regnbed, i en åpen bekk, eller noe annet. Å dekke tak med torv og gress har blitt gjort i Norge i hundrevis av år. Nå er det utviklet nye taktyper, og det er avgjørende at dimensjoneringen og byggingen gjøres riktig. 

Regnbed er beplantede forsenkninger i terrenget. Regnbed kan ligge i lekeområdet i barnehager, være en del av utemiljøet i borettslag og ligge mellom sykkel- og gangsti og en veg. Regnbed kan også være i privathager. 

Plantene i regnbedet vil bruke regnvannet som lander i dette, eller som ledes dit. Vannet vil også sive gjennom vekstmediet i regnbedet og ned i grunnen. Vannet kan eventuelt ledes derfra og videre i rørsystem. Regnbed kan bygges lokalt, eller i prefabrikkert betong. 

Fordelene med regnbed er at de kan gi plante- og insektliv midt i et urbant miljø. De forsterker grønnstrukturen og øker biodiversiteten. Forurenset overvann renses i regnbed. De kan drenere nedbør til grunnvannet. I tillegg kan mennesker i nærmiljøet både få en plussopplevelse gjennom blomstring og vegetasjon, og bli involvert i et bærekraftig blågrønt tiltak som bidrar i klimatilpasningsarbeidet. 

Vadi kan du tenke på som grønne vannveger. Vadi er grunne, beplantede grøfter, laget for å fylles med vann når det regner. De kan plasseres langs veger, i lekeplasser, parker og grøntdrag. Vadi har mange av de samme funksjonene som regnbed, og kan i tillegg fungere som flomveg. Når det er tørt ser et vadi ut som en beplantet forsenkning. Når det begynner å regne samles vannet der, slik at det ikke gir skader andre steder. Vadi kan lede vann videre til en nedgravd løsning, til en åpen bekk eller annet. Vadi kan også drenere vann ned til grunnvannet. De gir økt biodiversitet, og renser vannet før det renner videre. 

Oversvømmingsareal er som en kinderegg-løsning. I vanlig vær og moderat regnvær kan dette være fotball-løkker, lekeplasser og oppholdsareal, plassert i nedsenkninger i terrenget. Områdene kan gjerne beplantes på en måte som øker biodiversiteten i bymiljøet. Men når det regner så mye at overvannsnettet, eller LOD-verktøy, ikke lengre klarer å håndtere nedbørsmengdene, skal disse områdene fylles med vann. 

Slik kombinerer vi god bruk av områder med flomskadeforebyggende tiltak. 

Bytrær blir et viktig blågrønt verktøy i de store byene våre. 

Trær drikker store mengder vann. En voksen bjørk kan ta opp flere hundre liter vann i løpet av en dag. Trær bruker CO2, som vi må redusere, og produserer oksygen. Trær renser vann, renser luften for støv og annen forurensing, og er avgjørende levesteder for insekter, ekorn, fugler og flaggermus. Dessuten er de gøy å klatre i!

Stavanger har en forvaltningsplan for bytrær. Den beskriver hvor viktig bytrær er og blir, blant annet i forbindelse med overvann. 

Oslo har startet et omfattende arbeid med å bruke trær for å opprettholde den naturlige vannbalansen og bidra til klimatilpasning. Planen er at det skal plantes 100 000 trær i Oslo, før 2030. Her er en annen artikkel om kastanjetrær som grønn infrastruktur i Oslo.

I Sandnes er det plantet bytrær i treplantekummer.

Det blågrønne-skiftet er en hel vitenskap. De færreste trenger å vite alt, men alle må vite noe om dette – for den nye måten å håndtere nedbør på, blir en del av livene våre.