Da prosjekteringen av Stjørdal Helsehus startet, var et av kravene at nedbør som lander på tomten skal benyttes som en ressurs.

Takvann har blitt brukt til å spyle toalettene i et helsehus i Stjørdal, siden åpningen i februar 2021. Institusjonen har 50 beboerrom og en ambulanseenhet. Nylig har senior prosjektutvikler Stian Klette, fra GK, prosjektert samme løsning for Halsen barneskole. Den bygges nå.

Landet over er utfordringer knyttet til overvann et høyaktuelt tema. Klimaendringene gir mer uforutsigbart vær, med kraftigere regnskyll. Nedbør skal nå i all hovedsak håndteres der den lander, fremfor å fraktes vekk i rør. Mye nedbør fordrøyes i underjordiske magasin, for å gradvis slippes ut på overvannsledninger.

Da prosjekteringen av Stjørdal Helsehus startet, var et av kravene at nedbør som lander på tomten skal benyttes som en ressurs.

– Hvordan regnvannet skulle brukes, var ikke beskrevet. Så innledningsvis måtte vi undersøke ulike muligheter. Ut over småprosjekter, som hyttegjenvinning av regnvann, er det få referanseanlegg i Norge, beskriver prosjektleder enhet bygg i Stjørdal kommune, Geir Arne Tronseth.

Trekkes mye i snorer

I diskusjonen om hva regnvannet kunne brukes til, var de innom muligheten for gjenbruk til vasking av byggfasader, utemøbler, plattinger og kjøretøy. Også å bruke nedbøren til å vanne planter, ble vurdert. I helsebygget er et orangeri, hvor det går med en del vann. Men i frykt for at beboere kunne finne på å bruke vannet til annet enn vanning, gikk de også bort fra dette. 

– En må være bevisst på hva vannet benyttes til. Forurenset vann kan gjøre folk syke. Salmonella er en reell trussel. Til vanning tenkte vi også på faren for å puste inn uhumskheter, hvis en dusjer plantene, forklarer senior prosjektutviklerStian Klette. 

Firmaet han arbeider i, GK, er en av Skandinavias ledende tekniske entreprenører og servicepartnere, og leverer smarte løsninger innen ventilasjon, kulde, byggautomasjon, elektro og rør.

– Etter hvert slo vi fra oss bruken av regnvann til det utvendige eller vanning. I bygg som dette går det mye vann til WC-sisterner. Her handler det om volum. Toalett-sisterner er også det bruksområdet vi føler oss tryggest på, utdyper de to.

Nå har toalettene i bygget i all hovedsak blitt spylt rene med regnvann, fra åpningen i 2021. Men også til toalettspyling må det legges inn en viss rensing og en sikkerhetsbarriere. 

Sikret mot tilbakeslag

Toalett-spylevannet kommer fra taket på bygget og fra sluker i tilknytning til det nedgravde reservoaret. Nedbøren kan inneholde insekter, jord og støv, samt bakterier fra fugleavføring. Derfor er det lagt inn en løsning for grovrensing av vannet. En tilbakeslagsventil med brutt vannspeil forebygger tilbakeslag til det kommunale nettet for renset drikkevann.

I liter 

Ett sentralt spørsmål i prosjekteringen var: Hvor mye vann går med til toalett-spyling per person per døgn?

– Vi har jo ikke så mye forskningstall på hvor mange ganger man trekker i snoren en dag. Det ble litt antakelse, for hva tror vi er normalt, beskriver senior prosjektutvikleren.

Regnvannsmagasinet rommer 30 kubikkmeter. Ut fra beregningene, eller snarere antagelsene, er det en beregnet kapasitet til 29 døgn uten nedbør. Nå er ikke Trøndelag kjent for lengre tørrværsperioder. En måned uten solide regnskyll er nesten uhørt. Men det er lagt inn en sikkerhetsventil. Systemet kan suppleres med vann fra det ordinære ledningsnettet. En nivåvakt gir beskjed når magasinet er tomt, og det har vært perioder hvor dette har skjedd.

I kroner

Vannmålere dokumenterer forbruket av nettvann og regnvann. Startutfordringer med systemet gjør at tallene for forbruket i innkjøringsåret ikke er representative. I 2022 var det totale vannforbruket 1097 kubikkmeter, hvorav 859 kubikkmeter kom fra regnvann. Om en legger til grunn 2024-prisen for nettvann i Stjørdal, vil bruken av nedbør til toalettvann redusere kostnaden til kjøp av vann med 36 000 per år, med 2022-forbruket.

Ekstrakostnadene for løsningen har de ikke tall på. Et nedgravd magasin for fordrøyning måtte bygges uansett. Til dette er gravekostnadene de største. I tillegg kommer elementene i det tekniske rommet, samt en ekstra rørføring med samlestokk. Et anslag er en ekstrakostnad på kr. 800 000 totalt. Estimert nedbetalingstid i planleggingen var 19-20 år.

– Nedbetalingstiden er avhengig av både nedbørsmengden og forbruket. Vi ser at forbruket varierer fra år til år. Derfor er det vanskelig å sette et tall på nedbetalingstiden. Det blir litt som å si: Hvor lang nedbetalingstid er det på en varmepumpe? eksemplifiserer Stian Klette.

Bærekraftig, med god miljøprofil

– Foruten etableringskostnadene har vi pumper som skal driftes, og det kan jo oppstå pumpestopp. Det er drifts- og servicekostnader knyttet til løsningen. Så dette er ikke det rimeligste vi har vært med på. Men vi må se større på dette, skyter kommunens prosjektleder i enhet bygg inn.

– Vi har ikke installert denne løsningen i Helsehuset for å spare penger. Det gjør vi heller ikke i barneskolen vi bygger. Dette er miljøtiltak og handler om bedre bærekraft. Sirkulærdisponeringen sikrer toalettvann uten at vi belaster kommunens vannledninger. Et annet tema, som er viktig hos oss, er at overvannsledningen i området har dårlig kapasitet. Det er ikke aktuelt kun hos oss. Generelt mangler kommuner kapasitet på overvannsledningene. Samtidig regner det mer, og det kommer mye mer nedbør på kort tid. Da er det en stor fordel å benytte overvannet. Samtidig reduserer vi belastningen på kommunens anlegg, og faren for oversvømmelser og tilbakeslag til boliger, understreker Geir Arne Tronseth. 

Løsningen bidrar også til å gi byggene noen ekstra BREEAM-poeng.

En foregangskommune

Stjørdal kommune har et mål om å være innovative og bidra til å utvikle bedre tekniske løsninger. Nedbør som toalettvann har sikret dem ros og oppmerksomhet som foregangskommune. Barneskolen som nå bygges med samme løsning vil romme langt flere personer enn helsehuset. Det gir høyere vannforbruk, og tilsvarende kortere nedbetalingstid, selv om bygget ikke brukes døgnet rundt. Uansett gir sirkulærdisponeringen økt bærekraft, og redusert belastningen på kommunens ledningsnett.

Foto/illustrasjoner: Stjørdal kommune.

Vannfakta- artikkelen Det sløses rått med vannet her i landet beskriver hvordan Skjæveland Gruppen benytter takvann til produksjonsvann i sin produksjon av betongvarer. Det har de gjort med suksess siden 2008.