Målgruppen var aktører i privat og offentlig næringsliv som ønsker å bidra i det grønne skiftet. Arrangørene, med utspring i Stavanger Næringsforening, ville bidra til nye regenerative og ressurssmarte ideer, økt verdiskapning, flere arbeidsplasser og større bevissthet om hvordan vi alle er del av det grønne skiftet og de løsninger fremtiden etterspør.

Konkret og hårete mål

– I det store bildet vil vi gjøre vårt, gjennom våre jobber og med vår kunnskap, for å ivareta livsgrunnlaget til våre døtre og sønner, sa moderator Kristin Koll, da hun åpnet festivalen 30. mars. 

Hun er en av to ledre av Næringforeningens ressursgruppe for kreative kommersielle næringer, og var sammen med sin medleder, Gabriel Schanche Gilje, ordstyrer for dagen. 

– Målet vårt er hårete. Men det er samtidig et veldig jordnært og aktuelt mål alle i rommet kan stille oss bak. Vi håper du går herfra med enda dypere motivasjon og med inspirasjon til hvordan du i din rolle, og med de mulighetene du har, kan ha påvirkning inn i det store grønne skiftet som vi er midt i. 

Bredt sammensatt program

Festivalen ble arrangert av ressursgruppen Kreative Kommersielle Næringer i Næringsforeningen i Stavanger-regionen, med støtte fra Stavanger kommune. 174 påmeldte deltakere fikk foredrag om forskning, små og store lokale og nasjonale grønne forretningskonsepter, sirkulære og regenerative løsninger innen blant annet bygg, bolig, anlegg og matproduksjon. Også sosial bærekraft, indre bærekraft og den adferd som ligger bak våre valg i hverdagen, var tema.

Velvalgt arena

Sirkulærfestivalen ble gjennomført i bygget Innoasis, like utenfor Stavanger sentrum. Opprinnelig, i 1974, ble bygget reist for å romme Oljedirektoratet. Det var i mange år svært sentralt i Stavanger og Norges betydningsfulle innsats for oljealderen. Nå eies bygget av Smedvig, som i 2021 startet et nå gjennomført rehabiliteringsprosjektet. Sentralt i innsatsen var viljen til å gjenbruke eksisterende materialer og bevare eksisterende byggstruktur. I Stavanger, som var oljebyen, nå er energibyen og skal være en aktiv bidragsyter inn mot det grønne skiftet, er det selvfølgelig en uslåelig symbolikk i å arrangere Sirkulærfestivalen i et resirkulert bygg, opprinnelig viet Oljedirektoratet. Innoasis fungerte for øvrig utmerket som uformell samlingsplass og inspirasjonsarena. Maten, som var utmerket, kortreist, vegansk og kjøttfri, ble levert av henholdsvis 3 Stuer og Ostehuset. 

Et stort åpent rom midt i Innoasis er velegnet som amfi og uformell møteplass.

Stavanger-kvinnen fra Berlin

Blant den veldige foredragsrekken, fordelt på fem bolker fra kl. 09.00 til kl. 18.00, var det ett foredrag som berørte vann.

Foredraget var ved Marianne Kleiberg, opprinnelig fra Stavanger, nå bosatt i Berlin. Hun er leder for Europa Regionen i The Nature Conservancy (TNC), en ledende, global natur- og klimaorganisasjon, som jobber for å skape en verden der natur og mennesker lever i harmoni. Med over 4000 ansatte og 400 forskere jobber TNC i over 70 land.

Utgangspunktet for foredraget hennes var: «Verden står ovenfor en alvorlig klima-, mat- og energikrise. Hvilken rolle kan natur og naturbaserte løsninger som bevaring, restaurering og bærekraftig forvaltning av natur spille som en effektiv del av løsningen?»  

Naturbaserte løsninger som svar på kriser

En grunnleggende erkjennelse for Marianne Kleiberg er at alle, private og offentlige aktører, og andre, må samarbeid og gjøre sitt, for at det skal være mulig å nå målene om bærekraft. I januar snakket hun om natur og klima på World Economic Forum I Davos. Like før påske sto hun på scenen i Stavanger.

– Det som tidligere ble sett på som en nisjeinteresse er fullstendig main-stream. Jeg er fullstendig overbevist om at det jeg gjør i dag, er det viktigste jeg kan gjøre. Det jeg vil snakke med dere om i dag, er naturbaserte løsninger. Mange tar naturen for gitt, men få er klar over at når det kommer til å løse klimakrisen, er naturen 37 prosent av løsningen. Ved å bevare, regenerere og restaurere naturen, er vi allerede 37 prosent på vei til å løse klimakrisen. Naturen er også en del av løsningen på andre typer problemer, sa hun.

Så fortalte Stavanger-kvinnen, nå bosatt i Berlin, historien om da hun selv første opplevde at naturen løste et problem for individ og samfunn. 

Naturen som beskytter

Kleiberg bodde i Karibia i mange år. Der raseres landsbyer årlig av orkaner, som tar liv og fører til et slit for å overleve. På en reise møtte hun en dag tilfeldigvis en lærerinne. Kvinnen hadde investert i og lyktes i å få bygge et nytt skolehus. Dagen før innvielsen ble det varslet en formidabel orkan. Lærerinnen, som hadde pantsatt sitt eget hus for å realisere skolehuset, satt ute hele natten for å passe på skolebygget. Dagen etter var det meste rasert, men skolehuset var intakt.

– Årsaken var at skolehuset sto bak en mangroveskog. Den dempet vinden mot bygget og 

reddet dette. Mangroveskogen gjør også at oversvømmelsene reduseres og intensiteten av bølgene blir mindre. 100 meter mangroveskog kan redusere vinden med 66 prosent. Et korallrev foran en kystlinje kan absorbere 97 prosent av bølgeintensiteten. Ingen teknologi vi kan komme på kan beskytte disse landsbyene så godt som naturen gjør, beskrev Marianne Kleiberg for den lydhøre forsamlingen.

Paralleller til Stavanger

– Vi har ikke korallrev og mangroveskog i Stavanger. Men vi har tang, vi har våtmark, vi har myr og sjøgress. Det er veldig mange økosystemer her også, som absorberer karbon og beskytter kystlinjen vår. Det må vi bevare og restaurere, oppfordret hun og fortsatte.

– Det er også naturbaserte løsninger som er viktige i by. Ofte tenker vi på tropisk skog og mangrover når vi tenker natur baserte løsninger. Men en del av min beskjed til dere, er at selv om vi sitter her i Stavanger og jobber med lokale problemer, kan naturbaserte løsninger være en del av løsningen her, understreket kvinnen.

Natur mot overvannsproblemer

Muligheten viste hun med bilder fra Berlin, hvor hun nå bor.

– I Berlin jobber vi sammen med kommunen for å komme opp med naturbaserte løsninger. Berlin hadde litt av de samme problemene som Stavanger, med villere, våtere og varmere vær. Byen sliter med varme, men også med oversvømmelser når det regner, beskrev hun. Før hun gav forsamlingen eksempler på naturbaserte løsninger. Fremfor å lede overvannet inn i rør, lages en bekk. Den vil lede vannet videre, mens elvebreddene absorberer vannet. Det er ikke nye nytt, det er gamle løsninger, som ikke ble kalt naturbaserte løsninger før 2008, etter initiativ fra Verdensbanken, ifølge henne. 

Også i storbyen

– I Berlin kartla de hele byen, for å se hvor det er grønne områder og hvor det er mulig å lage grønne områder der det i dag er sement. Det kan være noe så enkelt som å rive opp asfalt på en parkeringsplass og sette inn noe grønt som absorberer regnet og som hindrer oversvømmelser og som er med på å øke det økologiske mangfoldet, samtidig som det er med på å løse klimautfordringer. (viste bilder) 

Alle kan bidra

Hun fortsatte med å fortelle at alle kan være med på å være en del av løsningen, gjennom enkle tiltak. På det globale planet er det lett å føle at vi ikke kan gjøre noe. Fordi krisen er så stor må vi ha store globale løsninger, som Parisavtalen og Naturvernavtalen fra i høst. Men staten alene kan ikke være ansvarlig for å få målene.

– Jeg har vært 25 år i miljø- og klimabransjen. Det jeg sitter igjen med er at valgene vi tar er viktige. Jeg valgte med hjertet, jeg valgte med idealer og jeg er glad for at jeg tok det valget for 25 år siden. Alle som sitter her, om dere jobber med bygg, byplanlegging eller er arkitekter, tar dere alle valg. Dere trenger ikke ta et drastisk valg som meg, som har bodd 25 år i utlandet, men det er små valg i hverdagen dere kan ta. Om du er byplanlegger, tenk på hvordan du kan få Stavanger til å bli grønnere. Hvordan kan du få naturen til å hjelpe deg til å forhindre oversvømmelser, til å få mer biologisk mangfold, til å få mer natur slik at barn og voksne kan få glede av det? Vi vet at naturen er bra for vår psykiske helse, men også for vår fysiske helse. 

Direkte oppfordring til hjembyen

– Det andre jeg har lært, er at hvis det er ett land i verden som bør får det til, som det globale ledende landet på bærekraft, så er det Norge med ressursene vi har. Norge blir sett på som ledende land i verden når det gjelder finansiering av tiltak, men i Norge har vi et stykke å gå. Når jeg tenker på Stavanger, som har så store ressurser; den menneskelige kapitalen, alle dere som sitter her, den finansielle kapitalen, teknologisenter som Stavanger og Norge har vært og er, alt ligger til rette for at Stavanger skal bli ledende i verden innen dette, mener Marianne Kleiberg, som leder for Europa Regionen i The Nature Conservancy (TNC).

Billedtekst: Når jeg kommer hjem føler jeg meg så privilegert som kommer fra Norge, med alle ressursene vi har. Norge blir sett på som ledende land i verden når det gjelder finansiering av tiltak, men i Norge har vi et stykke å gå.

Arbeidet er startet

Oppfordringen fra Marianne Kleiberg, som leder for Europa Regionen i The Nature Conservancy (TNC) til alle som deltok på Sirkulærfestivalen er at hun håper Stavanger kan bli en ledende kraft i Norge og verden innen bærekraft og sirkulærdisponering.

I så måte har Stavanger mye ugjort, men byen har en plan om naturbasert overvannsdisponering. «I Stavanger skal vi tilpasse oss et villere, våtere og varmere klima ved å lære av naturens egen måte å takle problemer på. Det kalles naturbaserte løsninger, og de har mange fordeler. Så sant vi kan løse utfordringer med naturbaserte løsninger, skal vi velge dem» står det i denne presentasjonen om naturbaserte løsninger fra Stavanger kommune. 

Der er det også navn på kontaktperson i Stavanger kommune. Videre står det: «I Stavanger kommune er visjonen at vi, med naturens løsninger, skal være i stand til å takle de utfordringene som måtte komme med klimaendringene. Det skal vi få til innen 2050.» I presentasjonen viser kommunen konkrete naturbaserte tiltak Stavanger har etablert, og som byens innbyggere kan finne i nærområdene sine. I tillegg foreslår kommunen tiltak innbyggerne selv kan gjøre på sine eiendommer.  

Det er for øvrig allerede bestemt av naturbaserte løsninger skal være hovedregelen i arbeidet med klimatilpasning i Norge.